Hvordan lærer voksne grammatisk bestemthet i norsk som andrespråk?

Avhandlingen utforsker hvordan voksne russiskspråklige og engelskspråklige innlærere markerer bestemthet i norsk. I norsk markeres bestemthet dels med artikler og dels med bøyning. Russisk har ingen grammatisk bestemthetskategori, mens kategorien uttrykkes med bare artikler i engelsk. Studien følger utviklingen av bestemthetsmarkering hos sju russiskspråklige og fire engelskspråklige innlærere gjennom tre innsamlingspunkter i løpet av omtrent et år. Datamaterialet består av skriftlige narrativer basert på en stumfilm, The Pear Story, samt persondata fra hver innlærer. I etterkant har tekstene blitt vurdert for ferdighetsnivå slik det er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. På denne måten kan studien også si noe om hvorvidt utviklingen av bestemthetsmarkering sammenfaller med progresjon i ferdigheter på andrespråket mer generelt.

Hovedspørsmålet som stilles er hvilken rolle førstespråket spiller i tilegnelsen av andrespråket, og hvordan påvirkning fra førstespråket interagerer med universelle trekk ved bestemthetskategorien som kan gjenfinnes i alle språk.

Tidligere forskning på læring av engelsk som andrespråk har vist at det å ha et førstespråk som ikke har en grammatisk kategori for bestemthet, til sammenligning med det å ha et førstespråk som også markerer bestemthet med artikler, fører til langsommere innlæring og større vansker knyttet til det å bruke korrekt artikkel og bruk av artikler i det hele tatt. Dermed var det forventet at de russiskspråklige ville ha større utfordringer enn de engelskspråklige, men dette støttes bare delvis i resultatene. Noe overraskende utelater de engelskspråklige ved første datainnsamling bestemt form hyppigere enn de russiskspråklige. De russiskspråklige unnlater oftere å bruke den ubestemte markeringen. Imidlertid endres dette bildet noe gjennom de tre innsamlingene: Ved siste innsamling er de engelskspråklige på god vei mot å ha tilegnet seg den bestemte formen. De russiskspråklige mestrer nå også i langt større grad bruken av ubestemt form, mens bruken av den bestemte formen synes å ha stagnert. Studien konkluderer med at i tidlige faser av innlæringen utfordres begge grupper av grammatisk bestemthet i norsk, men på ulike måter. 

Personalia:

Marte Nordanger (1983) er fra Ringerike i Buskerud. Hun har master i nordisk språk og litteratur med spesialisering i norsk som andrespråk fra UiB, der hun også har studert fransk og russisk. Hun har jobbet som utenlandslektor i Moskva, og ble tilsatt som stipendiat ved UiB august 2012. I dag arbeider hun som universitetslektor i norsk som andrespråk ved UiO.