Home
New phds

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
NY DOKTORGRAD

Hvordan lærer voksne grammatisk bestemthet i norsk som andrespråk?

Marte Nordanger disputerer fredag 27. januar for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "The encoding of definiteness in L2 Norwegian: A study of L1 effects and universals in narratives written by L1 Russian and L1 English learners".

Main content

Avhandlingen utforsker hvordan voksne russiskspråklige og engelskspråklige innlærere markerer bestemthet i norsk. I norsk markeres bestemthet dels med artikler og dels med bøyning. Russisk har ingen grammatisk bestemthetskategori, mens kategorien uttrykkes med bare artikler i engelsk. Studien følger utviklingen av bestemthetsmarkering hos sju russiskspråklige og fire engelskspråklige innlærere gjennom tre innsamlingspunkter i løpet av omtrent et år. Datamaterialet består av skriftlige narrativer basert på en stumfilm, The Pear Story, samt persondata fra hver innlærer. I etterkant har tekstene blitt vurdert for ferdighetsnivå slik det er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. På denne måten kan studien også si noe om hvorvidt utviklingen av bestemthetsmarkering sammenfaller med progresjon i ferdigheter på andrespråket mer generelt.

Hovedspørsmålet som stilles er hvilken rolle førstespråket spiller i tilegnelsen av andrespråket, og hvordan påvirkning fra førstespråket interagerer med universelle trekk ved bestemthetskategorien som kan gjenfinnes i alle språk.

Tidligere forskning på læring av engelsk som andrespråk har vist at det å ha et førstespråk som ikke har en grammatisk kategori for bestemthet, til sammenligning med det å ha et førstespråk som også markerer bestemthet med artikler, fører til langsommere innlæring og større vansker knyttet til det å bruke korrekt artikkel og bruk av artikler i det hele tatt. Dermed var det forventet at de russiskspråklige ville ha større utfordringer enn de engelskspråklige, men dette støttes bare delvis i resultatene. Noe overraskende utelater de engelskspråklige ved første datainnsamling bestemt form hyppigere enn de russiskspråklige. De russiskspråklige unnlater oftere å bruke den ubestemte markeringen. Imidlertid endres dette bildet noe gjennom de tre innsamlingene: Ved siste innsamling er de engelskspråklige på god vei mot å ha tilegnet seg den bestemte formen. De russiskspråklige mestrer nå også i langt større grad bruken av ubestemt form, mens bruken av den bestemte formen synes å ha stagnert. Studien konkluderer med at i tidlige faser av innlæringen utfordres begge grupper av grammatisk bestemthet i norsk, men på ulike måter. 

Personalia:

Marte Nordanger (1983) er fra Ringerike i Buskerud. Hun har master i nordisk språk og litteratur med spesialisering i norsk som andrespråk fra UiB, der hun også har studert fransk og russisk. Hun har jobbet som utenlandslektor i Moskva, og ble tilsatt som stipendiat ved UiB august 2012. I dag arbeider hun som universitetslektor i norsk som andrespråk ved UiO.