Funksjonelle magetarm plager etter Giardia infeksjon

I 2004 var det et stort utbrudd av omgangssyke med parasitt Giardia lamblia, der ca 1300 personer fikk påvist smitte mens flere tusen mennesker antas å være smittet. Lekkasje i en av vannledningene til byens drikkevannskilde ble rapportert som årsak. Etter det vi kjenner til, var et så omfattende utbrudd av vannbåren infeksjon aldri tidligere registrert i Norge. Utredning med blod- og avførinsgprøver samt gastro- og/eller koloskopi viste normale funn. Mange pasienter fikk antibiotika og ble bedre, men ca 130 fikk vedvarende symptomer i flere år etter infeksjon, i form av kvalme, luft i magen, oppblåsthet, magesmerter samt diare, forstoppelse og/eller vekslende avføring. Disse symptomene kalles for funksjonelle magetarm symptomer, med funksjonell dyspepsi og irritabel tarm som hovedgrupper. Det er ikke beskrevet tidligere at en parasitt, som Giardia, kan gi såkalte postinfeksiøse magetarmer symptomer. I denne avhandlingen fant vi at pasienter med vedvarende symptomer etter Giardia infeksjon hadde økt visceral sensitivitet (dvs.økt følsomhet mot strekk av magetarm) testet ved hjelp av flytende måltid og ultralyd. I tillegg hadde de lavere antall serotonin celler og høyere antall cholecystokinin celler i tolvfingertarmen samt lavere nivå av serotonin i blod, både før og etter karbohydrat testmåltid (opptil 4 timer) sammenlignet med asymptomatiske kontroller. Vi undersøkte også T- og B- celler i tolvfingertarmen. Hovedfunn her var at alle de som var eksponert for Giardia parasitt, både kronisk giardiasis pasienter, pasienter med symptomer og asymptomatiske kontroller-alle hadde forhøyet antall CD20 B celler i tolvfingertarmen sammenlignet med friske (ikke Giardia eksponerte) kontroller.
Dette er et sammensatt bilde, der en fortsatt mangler samlet forståelse av sykdomsmekanismer. I og med at pasienter har langvarige plager, er det veldig viktig med videre forskning for å få bedre forståelse av funksjonelle magetarm plager etter Giardia infeksjon.

Personalia

Vernesa Dizdar, (f.1968) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen, spesialist i indremedisin, akutt- og mottaksmedisin, og snart ferdig spesialist i fordøyelsessykdommer. Siden 2004 har hun jobbet ved Medisinsk avd., HUS, og siden januar 2018 som overlege ved Mottaksklinikken og Gastromed. avd., HUS. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 1. Doktorgradsarbeidet er utført ved Gastromed. avd. HUS, med Trygve Hausken som hovedveileder og Odd Helge Gilja og Kurt Hanevik, som biveiledere.