Hjem
Prosjekt Energethics
NYHET

Hvordan studere 'Norden' i global kontekst?

Energethics forsker Ingrid Müftüoglu deltok på 'Nordiske utfordringer' konferansen i Helsinki 7-9 Mars 2018, hvor hun presenterte prosjektet og en tekst om rapporteringspraksiser i Norske energisleskaper.

Hvordan studere ‘Norden’ i global kontekst?
Foto:
Universitetet i Bergen sin tverrfaglige delegasjon: Ingrid Birce Müftüoglu, postdoktor ved Institutt for sosialantropologi, Svein Ivar Angell, professor i historie og Kari Tove Elvebakken professor i statsvitenskap.

Innhold

Hvordan studere 'Norden' i global kontekst?

Dette var en av hovedproblematikkene som ble diskutert på ‘Nordiske utfordringer’ konferansen, arrangert av Senter for Nordiske Studier (CENS) ved Universitetet i Helsinki og UiO: Nordisk. Forskere fra historie, statsvitenskap, juss, sosialantropologi, sosiologi og litteratur samlet seg for å kontekstualisere og diskutere konseptet ‘Norden’ kritisk.

Den globale etterspørselen for kunnskap om nordiske samfunn øker. For å møte behovet tok konferansen sikte på å samle ny forskning om Norden og dets globale utfordringer. Temaet var narrativer av ensartethet og diversitet, rettet mot høy grad av sosial, politisk og kulturell ensartethet og sammenheng i nordiske samfunn. Bidragsytere ble bedt om å reflektere over hvordan tradisjonelle narrativer om ensartethet har blitt utfordret og transformert av et nyere fokus på diversitet og flerhet.

Ingrid Müftüoglu presenterte Energethics prosjektet og et utkast av en tekst om etiske implikasjoner av skiftet fra et fokus på arbeiderrettigheter til menneskerettigheter i ikke-finansielle rapporterings prosesser i norske energiselskaper. Hun diskuterte antagelsen om at norske selskaper sin korporative etikk – som er utformet i relasjon til en korporativ stat og er basert på en nordisk tredelt modell – er overførbar når selskaper investerer i utlandet. Omorganiseringen av arbeidsrettigheter under kategorien ‘menneskerettigheter’ i sentrale dokumenter som årlige rapporter, påvirker forestillinger og praksiser av ‘den nordiske modellen’ i utlandet. Bevisstheten om retten til å organisere seg ser ut til å bli delegitimert av menneskerettighetsdiskursen.

Konferansen var også starten på et nytt Nordic Studies Excellence Hub, ReNEW (Reimagining Norden in an Evolving World), finansiert av Nordforsk. For å runde av konferansen, diskuterte et panel bestående av Mary Hilson, Thomas Wilhelmson og Claus Elholm Andersen hva fremtidig tenking av akademisk forskning på ‘Norden’ vil bestå av. Andersen argumenterte at sentre som ReNEW bør reflektere over hvordan vi kan øke diversitet i studier om ‘Norden’ og inkludere stemmer som marginaliseres, i stedet for å spørre hva vi skal studere. Forskningen utføres av en ganske homogen gruppe, noe som krever nye refleksive perspektiver på den akademiske konstruksjonen av ‘Norden’.