Rektoratet 2005-2013: Oppsummering

TO PERIODER – EN HOVEDLINJE

 

Rektoratet for perioden 2005-2009 ble valgt på et universitetspolitisk program og fikk dermed et klart mandat for ledelsen av Universitetet i Bergen (https://www.uib.no/ledelsen/navigasjonssider/Programerklaering-rektoratet).

 

Rektoratet for perioden 2005-2009 besto av:

Professor Sigmund Grønmo, rektor

Professor Anne Gro Vea Salvanes, prorektor

Professor Berit Rokne, viserektor for utdanning

Professor Kjersti Fløttum, viserektor for internasjonale relasjoner.

 

I 2009 presenterte dette rektoratet sitt universitetspolitiske regnskap – hvordan mandatet var fulgt opp i rektoratperioden (https://www.uib.no/rektoratet/artikler/2011/10/rektoratet-2005-2009-opps...).

 

Sigmund Grønmo ble gjenvalgt som rektor for perioden 2009-2013. Rektoratet for denne perioden ble valgt på et program for videreføring av den universitetspolitiske hovedlinjen som lå til grunn for ledelsen av universitetet i perioden 2005-2009 (https://www.uib.no/rektoratet/artikler/2011/10/rektoratets-programerklae...).

 

Rektoratet for perioden 2009-2013 består av:

Professor Sigmund Grønmo, rektor

Professor Berit Rokne, prorektor

Professor Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning

Professor Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner.

 

Dette rektoratet oppsummerer her hvordan mandatet for denne siste perioden er blitt fulgt opp, og hvilke resultater som er oppnådd gjennom de to periodene fra 2005 til 2013. Resultatene bygger på stor innsats i hele universitetssamfunnet gjennom mange år og godt samspill mellom faglige og administrative ledere på ulike nivåer, mellom de ulike fagmiljøene og mellom ulike grupper av ansatte og studenter.

 

UTVIKLING OG FORNYELSE BASERT PÅ UNIVERSITETETS EGENART

 

Gjennom begge periodene har rektoratet lagt vekt på at universitetet stadig skal videreutvikles og fornyes, og at universitetets utvikling skal bygge på forskningsuniversitetets grunnleggende institusjonelle trekk:

 

• Grunnforskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene

• Utvikling av fag og disipliner over en stor faglig bredde
• Forskningsbasert undervisning
• Fri og kritisk faglig virksomhet
• Organisering og ledelse forankret i fagmiljøene.

 

Disse institusjonelle trekkene danner et felles verdigrunnlag for hele universitetet. På dette grunnlaget har rektoratet lagt til rette for åpen, redelig og kritisk diskusjon innenfor og mellom fagmiljøene. Universitetsavisen «På Høyden» har fått større uavhengighet, med en egen redaktørplakat og et eget styre. Samtidig har vi sett det som viktig å forstå og ivareta det store mangfoldet av ulike fagkulturer og ulike fagtradisjoner som universitetet preges av. Institusjonelle og finansielle rammevilkår er tilpasset forskjellene mellom fagmiljøene, og det er lagt opp til at de ulike fagmiljøene kan videreutvikles og fornyes ut fra sine egne kulturer og tradisjoner.

Forskningsuniversitetets egenart ble i 2008 lagt til grunn for motstanden mot Stjernøutvalgets forslag om tvungen sammenslåing av UiB og flere av de statlige høgskolene på Vestlandet. I debatten om Stjernøutvalgets innstilling fikk universitetets syn betydelig gjennomslag i Universitets- og høgskolerådet og i Kunnskapsdepartementet.

Rektoratet har også i mange andre sammenhenger deltatt aktivt i den offentlige debatten om universitetets kjerneverdier og profil, om universitetets aktiviteter og ressurssituasjon, om universitetets forhold til samfunns- og næringslivet, og om betydningen av institusjonell autonomi og akademisk frihet. Universitetet har foretatt en kritisk gjennomgang av Kvalitetsreformen. Rektor var medlem av Handlingsromgruppen, som ble oppnevnt av statsråd Aasland i 2009, og som leverte sin rapport i 2010. Dimensjoneringen av studentopptak og Kunnskapsdepartementets krav om virksomhetsmål og styringsparametere er eksempler på tema som har vært gjenstand for så vel offentlig debatt som dialog med departementet. Vi har bidratt aktivt med kommentarer i forbindelse med forskningsmeldinger, utvalgsinnstillinger og de årlige statsbudsjettene.

Universitetets strategi er fornyet for perioden 2011-2015. Forskningsuniversitetets kjennetegn og kjerneverdier står sentralt i den nye strategien. Universitetets overordnede mål og ambisjon skjerpes, med sikte på at UiB skal videreutvikles som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. Prioritering av kvalitet framheves som et nytt strategisk hovedgrep. De to langsiktige satsingsområdene, marin og utviklingsrelatert virksomhet, blir videreført. Utover dette skal ikke universitetet velge ut bestemte tematiske satsingsområder, men satse på høyest mulig faglig kvalitet. Det skal legges til rette for kvalitet i både utdanningen og forskningen i alle fagmiljøene, og det skal satses særskilt på de miljøene som viser seg å utvikle spesielt høy kvalitet. Det er viktigere for universitetet å bli bedre enn å bli større.

Universitetet har hatt store framganger på internasjonale rangeringer. På QS-rangeringen har UiB gått fram hele 175 plasser – fra nr. 320 i 2005 til nr. 145 i 2012. Framgangen har vært særlig stor på indikatorene for forskningskvalitet og internasjonal profil. Når det gjelder antall siteringer per ansatt, var UiB i 2012 det 64. beste universitetet i verden. Dette er klart best i Norge, nest best i Norden og 14. plass i Europa.

 

FORSKNING I ALLE FAGMILJØ – STYRKING AV UNIVERSITETES FORSKNINGSSATSINGER

 

I perioden har rektoratet lagt vekt på at universitetet skal ha fri og grunnleggende forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene. Kvalitet har vært rettesnoren for hele forskningsaktiviteten. Kvaliteten i forskning synliggjøres gjennom anerkjente rangeringer, ved bidrag til kunnskapsutvikling, publisering i velrennomerte publiseringskanaler, gjennomslag i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer, fagevalueringer og forskernes attraktivitet som samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

For å fremme og videreutvikle kvalitet i forskningen har rektoratet hatt som grunnleggende prinsipp at alle skal bruke like mye tid til forskning som til undervisning. Det er lagt opp til en vurdering av muligheten for å øke hyppigheten av forskningsterminer. Satsing på framragende fri og grunnleggende forskning er gjort gjennom de etablerte SFF-ene og gjennom nye SFF-søknader. UiB har nå fire SFF-er, der universitetet bidrar med tilleggsmidler. I tillegg har tre SFF-er avsluttet sin tiårsperiode. Både kompetansen og mest mulig av kapasiteten skal videreføres Bjerknessenteret ble i 2012 videreført som Senter for Klimadynamikk med statlig finansiering. UiB har i de senere årene fått hele ni tildelinger fra ERC. Dette viser at UiB har kapasitet og kvalitet i bredden. Alle tildelingene er styrket med tilleggsmidler fra UiB. Som en styrking av den frie forskningen har UiB gitt midler av eget budsjett  til de som har søkt om fri prosjektstøtte  og fått god evaluering i NFR, men ikke fått tildelt penger der. Denne ordningen ble videreført i fellesløftet mellom departementet og universitetene hvor UiB gikk inn med 21 mill kroner slik at flere UiB-ansatte med toppvurdering i NFR kunne få prosjektmidler.  Det har vært en økning i eksterne forskningsmidler til UiB på over 50 prosent siden 2005. Den samlede eksterne forskningsfinansieringen til UiB, CMR og Uni Research har også økt betydelig.

Universitetets årlige ressursinnsats for marin forskning er fordoblet siden 2005.  Etableringen av UiB Global er gjort for å styrke utviklingsrelatert forskning ved UiB. Et samlokalisert ressurssenter med CMI er en møteplass for forskningssamarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt.   Både marin og utviklingsrelatert forskning er eksempler på områder hvor forskningsaktiviteten spenner over flere fakultet og fag. Det samme gjelder Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret.  Fagevalueringer og andre kvalitetsvurderinger danner utgangspunkt for satsinger utover de langsiktige satsingene på marin og utviklingsrelatert forskning. Flere av fagmiljøene ved UiB, som informatikk og Senter for internasjonal helse, blir i slike evalueringer karakterisert som eksellente.

I nyetableringen av programsatsinger nasjonalt og internasjonalt har UiB deltatt i innspillfasen for å legge til rette for områder hvor UiB har en styrke og fortinn. Eksempler er BIOTEK 12, klima og velferd.

Kvalitet i forskning er avhengig av god infrastruktur. Betydelige midler er satt av til bygg og utstyr. Det er satt av midler til en videreføring av satsing på FUGE-plattformene etter utløp av ekstern finansiering.  I tillegg har UiB i konkurranse med andre institusjoner i perioden fått tildelt en god del midler til infrastruktur.  ELIXIR og CLARINO er eksempler på dette.  UB og Universitetsmuseet har videreført og styrket sitt arbeid med digitalisering.

Den uttellingen UiB har hatt i ekstern konkurranse om midler til forskning og utstyr har vært helt avhengig av god forskningsledelse og et godt samspill mellom forskerne og et administrativt støtteapparat.

I løpet av perioden har antall siteringer økt. Mens UiB ble rangert som nr. 92 i verden på siteringer i QS World University Rankings i 2011, var plasseringen nr. 64 i 2012. En slik framgang er et uttrykk for kvalitet i forskningen.  Publiseringspoengene har økt fra 1441 i 2005 til 2036 i 2012. Gjennomsnittlig publisering per ansatt tilsvarer nå godt over ett poeng årlig.  Det har vært lagt vekt på profilere Open Access samt å sette av midler til et publiseringsfond.

Tildeling av 20 000 kroner til alle som i gjennomsnitt har minst ett publiseringspoeng per år de siste tre år ble innført fra 2012. Forskningsstimuleringsmidler som SMÅFORSK har blitt opprettholdt. Dette er en ordning som spesielt styrker forskningsaktivitet innen humaniora, juss og samfunnsvitenskapene. 

For å styrke nasjonale prioriteringer har rekrutteringsstillinger til MNT-fag vært prioritert. Det er også gitt ekstra lønnsmidler til medisinere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, som et ledd i arbeidet med å få tilsvarende lønnsnivå som for medisinerne hos våre samarbeidspartnere.  Det er lagt opp til en ekstra styrking av rettsvitenskapelig forskning gjennom økte budsjettildelinger til jus i 2013 og 2014.

Tiltak for å fremme kvalitet gjennom belønningsmidler og utstyr har vært prioritert på tross av at institusjonens basisbevilgninger ikke har økt.  Universitetene har ikke fått gjennomslag for økte frie basisbevilgninger tross dokumentasjon i Handlingsromutvalgets innstilling og andre innspill til departementet. I de siste årene har også nytildeling av rekrutteringsstillinger vært begrenset. UiB har derfor satset på å inkludere rekrutterings- og kvalifiseringsstillinger i søknader om ekstern finansiering

 

FORSKERUTDANNING INTEGRERT I FORSKNINGEN

 

Fakultetenes doktorgradsprogrammer har vært prioritert med vekt på at forskerutdanningen skal integreres i fagmiljøenes forskning, og med sikte på å utvikle gode rammevilkår for doktorgradsprogrammene. Handlingsplan for forskerutdanningen har vært styrende for styrking av kvaliteten med tiltak rettet mot integrering i forskningsmiljøet, mer kontinuerlig oppfølging faglig og administrativt samt for å redusere gjennomføringstid.  Fra og med 2005 har det vært en sterk økning i antall nye doktorer, fra 158 i 2004 til 251 i 2012. I perioden fikk UiB 1736 nye doktorer.  Dette utgjør hele 42 prosent av alle som har tatt doktorgrad ved Universitetet i Bergen, helt siden etableringen av universitetet i 1946. Kvinneandelen har økt fra 36 prosent i 2004 til 53 prosent i 2012. Nesten 40 prosent av dem som nå tar doktorgrad ved UiB, kommer fra andre land enn Norge.

Spesielle tiltak som er innført i perioden er forbedret framdriftsrapportering og midtvegsevaluering. Forskerskoleordningen er evaluert. Denne ordningen oppfattes som en styrking av forskerutdanningen.  Det er også lagt opp til en styrking av veilederkompetanse.

For et internasjonalt forskningsuniversitet er internasjonal utveksling av betydning. Det er etablert fakultetsvise ordninger som gir økonomisk støtte til utenlandsopphold. Det er lagt til rette for at stipendiatene danner fakultetsvise stipendiatutvalg.

Den store økningen i antall avlagte doktorgrader både nasjonalt og ved UiB skapte behov for en kandidatundersøkelse for å synliggjøre ulike karriereveier for kandidatene. Kandidatenes generelle kompetanse verdsettes høyt av arbeidslivet.  En økende andel av kandidatene har jobb utenfor akademia. Kvalifikasjonsrammeverket for 3. syklus som beskriver kandidatenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse er ferdigstilt.

I de senere årene er det ikke kommet nye rekrutteringsstillinger i statsbudsjettet. Dette har ført til en større andel stipendiater med annen finansiering. Av 1467 registrerte stipendiater i 2012 var 650 knyttet til eksternt finansierte prosjekter utenom Norges forskningsråd. Det er stimulert til at også disse stillingene skal være fireårige.  Antall postdok-stillinger har vært prioritert i den grad det har vært mulig. Tenure track- stillinger har ikke vært aktuelt så langt under sittende regjering, men forskingsmeldingen som ble lagt frem i mars 2013 foreslår at det innen noen fagområder vil bli etablert slike. 

 

KONSOLIDERING AV DEN FORSKNINGSBASERTE UTDANNINGEN – STYRKING AV UTDANNINGSKVALITETEN

 

I perioden 2005-2009 ble det foretatt en grundig gjennomgang av hvordan kvalitetsreformen fungerer, og det ble lagt vekt på å følge opp de beste sidene ved reformen. Drøftingen fikk stor nasjonal oppmerksomhet og ble blant annet tillagt vekt i stortingsmeldingen om kvalitetsreformen. Et viktig hensyn var å sikre forskningsbasert utdanning. Fakultetene vurderte omfanget og organiseringen av utdanningstilbudet for å sikre sammenhengende tid til forskning. Hovedlinjen var konsolidering framfor ekspansjon av utdanningstilbudet. I perioden 2005-2009 ble det opprettet en læringsmiljøpris og en utdanningspris som deles ut en gang i året.

Samfunnets behov for kompetanse for fremtiden ble undersøkt og resultatene lagt frem i rapporten «Kompetanse 2020» (www.uib.no/filearchive/kompetanse-2020-rapport-16-02-11-.pdf). Rapporten bekrefter på den ene siden at grunnleggende akademiske verdier er viktige for potensielle arbeidsgivere, på den andre siden at utvikling av personlige egenskaper gjennom utdanningen også har stor betydning. Rapporten gir innsikt i samfunnets forventninger til høyere utdanning og understreker at det må satses på kvalitet i alle ledd av utdanningsløpet fra studentene begynner på universitetet til de er ferdig utdannet. Arbeidet med å definere læringsmål, diskutere læringsprosesser og vurdere læringsutbytte står sentralt.

Arbeidet med kvalitet i utdanning har resultert i notatet «Kvalitet i utdanning», som drøfter hva kvalitet er, hvordan og av hvem kvaliteten oppleves, og hvilke prosesser som leder til økt kvalitet (www.uib.no/filearchive/kvalitet_i_utdanning.pdf). Notatet kan bidra til mer helhetlig tenkning om utdanningskvalitet og bidra til at fagmiljøene identifiserer kvalitetsfremmende faktorer gjennom hele utdanningsløpet. Notatet anbefalte bl.a. at det ble satt fokus på prosesser som påvirker kvalitet, utforming av en helhetlig opplegg for evaluering, og tilpasning av vurderingsformene til læringsutbyttebeskrivelsene.

I perioden 2009-2013 har arbeidet for å fremme forskningsbasert utdanning foregått kontinuerlig. Studentaktiv forskning er lansert og nye dannelsesemner introdusert. Det har vært spesielt fokus på akademisk redelighet og etikk, bl.a. gjennom utarbeidelse av en håndbok og en informasjonskampanje. Det er etablert en kvalitetsdatabase som inkluderer alle emne- og studieprogramevalueringer. Det har vært økt fokus på årshjulshendelser og utvikling av en kvalitetshåndbok. Kvalifikasjonsrammeverket, med nye læringsmål og læringsutbyttebeskrivelser for alle emner og studieprogram, er gjennomført. Nye ressurser er tilført Det juridiske fakultet for å forbedre forholdet mellom antall vitenskapelig ansatte og studenter. Nye reviderte retningslinjer for veiledere er etablert for å ivareta studentenes interesser på en bedre måte. I tillegg har det vært prosesser knyttet til bachelorprogrammenes innhold og bredde. Studieprogrammene er kontinuerlig vurdert og noen fakultet har endret hele studietilbudet. Noen eksempler på det er endringen fra de tematiske bachelorprogrammene til disiplinbaserte bachelorprogrammer ved HF, videreutvikling og endring av studieprogrammene ved MOF, PSYK og MNF. Nye studietilbud er under etablering på fagområder hvor det er behov og en tydelig interesse for det, for eksempel kinesisk.

Handlingsplan for læringsmiljø er utarbeidet av Læringsmiljøutvalget med sterk medvirkning fra studentene. Det er etablert rutiner for oppfølging av de prioriteringene som er gjort i handlingsplanen. Funksjonene og aktivitetene knyttet til Rådet for studenter med funksjonsnedsettelse er integrert i Læringsmiljøutvalget, som arbeider aktivt for universell utforming.

Satsingen på rekrutteringen til realfagstudier har ført til at søkertallet er mer enn doblet siden 2008. Spesielt viktig i denne sammenheng er det formelle samarbeidet som ble etablert med Nordahl Grieg videregående skole. Vitenskapelig ansatte og stipendiater fra UiB gir forelesninger/seminarer ved skolen og bidrar slik også til økt synlighet for studieprogrammer innen MNT-fagene. I tillegg bidrar det tette samarbeidet med Vitensenteret VilVite til rekrutteringsarbeidet.

Gjennom Kontoret for samfunnskontakt er UiBs deltakelse på viktige arbeidslivsarenaer styrket, og det er planlagt en årlig «omvendt karrieredag» hvor arbeidslivsrepresentanter presenterer seg selv for våre studenter. Et arbeidslivspanel er etablert ved SV-fakultetet og sentralt ved UiB har vi nå Rådet for samfunnskontakt. Det har vært nært samarbeid med Karrieresenteret om tiltak som kandidatundersøkelsene.

Prosjektet «Digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning ved UiB», med forkortelsen DigUiB, er under utvikling. DigUiB er et paraplyprosjekt med tre delprosjekter som handler om digitale læringsressurser, digitalisering av undervisning og digital eksamen. Alle tre delprosjektene har fullført pilotprosjekter, og utviklingen går gradvis over til fast drift. Utover tilretteleggingsperspektivet, er det viktig å fokusere på IT-kompetansen hos våre ansatte og studenter. Opphavsrettslige problemer, Open Access og digitale dannelsesperspektiver er sentrale elementer i denne sammenheng. DigUiB blir nå utvidet med tanke på å omfatte også digitalisering av forskning. Det arbeides fremover med en helhetlig digitaliseringsstrategi både for forskning, utdanning og formidling.

Lektorutdanningen er omorganisert for bedre å forankres i de involverte fakultetenes studietilbud. Det universitetspedagogiske tilbudet blir nå evaluert og nye tiltak skal iverksettes når resultatene av evalueringen foreligger.

Arbeidet med dimensjonering og konsolidering av studietilbudene har ført til en rekke forbedringer i opptaksprosessene. Søkertallet er stadig dobbelt så høyt som antallet studieplasser. Antallet studenter er redusert, hovedsakelig på grunn av kortere studieløp og raskere studiegjennomføring. UiB har fått tildelt ekstra studieplasser blant annet innen lærerutdanning, realfag og juss. 

 

TILTAK OG TILBUD FOR STUDENTENE

 

I perioden 2005-2009 la universitetsledelsen stor vekt på kontakt med studentene og deres representanter og ledere. Som resultat av dette ble studentenes arbeidsforhold forbedret, blant annet ved utbedring av studentarbeidsplasser og satsing på studieplasser ved Universitetsbiblioteket. Det er etablert tannhelsetjeneste, helsestasjon og legetjenester for studentene, og det bygges flere barnehageplasser. Det ble etablert et midlertidig treningssenter i Lars Hilles gate i forbindelse med byggearbeidet med det nye studentsenteret, men i den grad det har vært konflikt om hvorvidt UiB skal satse på treningsplasser eller lesesalsplasser, har universitetsledelsen gitt høyest prioritet til det siste. Det er utarbeidet en sørviserklæring om studentenes rettigheter og plikter, og om universitetets ansvar og tilbud i forbindelse med læringsmiljøet.

I perioden 2009-2013 har samarbeidet med studentene fortsatt i samme former som tidligere. Ved UiB har det vært stor oppmerksomhet på å sikre studentenes velferdsordninger og gode muligheter til studentpolitisk arbeid og kulturaktiviteter. Studentparlamentet, Studentersamfunnet og Det akademiske kvarter står sentralt i denne sammenhengen. Samarbeidet med Bergen kommune og andre høyere utdannings institusjoner fortsetter gjennom den felles interesseorganisasjonen Utdanning Bergen.

Kvarteret er ferdigstilt etter noen år med renoveringsarbeid og er nå i full bruk. I tillegg har UiB stilt et nytt bygg til disposisjon for Studentersamfunnet og andre studentorganisasjoner etter at villaen ved Kvarteret måtte rives. Det er kommet flere studentboliger, men det er fremdeles utfordringer for studenter på boligmarkedet.

Lik rett til utdanning, og at universitetsutdanningen fortsatt skal være gratis både for norske og utenlandske studenter, har vært et grunnprinsipp for rektoratet.

 

ET INTERNASJONALT ANERKJENT FORSKNINGSUNIVERSITET – STYRKING AV UIBS INTERNASJONALE PROFIL

 

I perioden 2005-2009 styrket UiB profilen som internasjonalt synlig forskningsuniversitet. Det ble utnevnt en viserektor for internasjonale relasjoner, og utarbeidet en handlingsplan for internasjonalisering. Målet var å integrere internasjonalisering som dimensjon i hele universitets virksomhet. I perioden 2009-2013 er arbeidet med å styrke UiBs internasjonale profil videreført etter linjer lagt i forrige periode, og det er vedtatt en ny handlingsplan for internasjonalt arbeid for perioden 2011-15, med hovedambisjon om å videreutvikle UiB som internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet.

UiB har videreutviklet samarbeidet med fremragende europeiske, amerikanske, kanadiske, japanske og kinesiske universiteter. Engasjementet i Coimbra-nettverket, WUN, EUA, SANORD og Det nordiske senteret ved Fudan-universitetet er videreført og styrket. UiB ble i 2011 medlem av Universities of the Arctic. UiB Global er vel etablert og ressursene allokert til utviklingsrelatert forskning har vært betydelige.  UiB har engasjert seg i utformingen av NORHED og i søknadsforberedende arbeid inn mot det nye programmet. Flere fagmiljøer utmerker seg ved sitt faglige engasjement i de globale utfordringene klima, helse, fattigdom og demokrati/menneskerettigheter, og Bergen Summer Research School er innrettet på problemstillinger innenfor disse områdene. UiB er med i organisasjonen Scholars at Risk og arbeider for å motta en SAR-akademiker fra høsten 2013.

Bergen Summer Research School, som ble etablert i 2008, har fått svært god mottagelse både lokalt og internasjonalt og er nå blitt en integrert del av UiBs virksomhet.

I perioden har UiB videreført og etablert nytt samarbeid med universiteter i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det planlegges for eksempel forpliktende samarbeid med universiteter i Brasil gjennom programmet «Science without Borders». Å styrke relasjonene til europeiske og nordamerikanske universiteter har også hatt høy prioritet gjennom tilrettelegging for mer faglig samarbeid og felles arbeid i internasjonale organisasjoner. UiB er partner i Peder Sather Center for Advanced Studies ved University of Calfornia, Berkeley, som ble åpnet i oktober 2012.

Gjennom SPIRE-programmet (etablert 2011) er det bevilget midler bl.a. for at institutter og forskningsgrupper i sitt internasjonale arbeid skal knytte sammen forsknings- og utdanningssamarbeid både i forhold til etablerte og nye samarbeidspartnere. Ny rekrutteringsstrategi for internasjonale studenter tar utgangspunkt i denne sammenkoblingen. SPIRE-programmet inkluderer også muligheter for utenlandsreiser for de vitenskapelig ansatte og støtte til gjesteforskere.

Mottaket av utenlandske studenter er blitt ytterligere profesjonalisert samtidig som antallet innreisende studenter har økt til fra 645 i 2009 til 821 i 2012. Erasmus-studenter utgjør en stor andel de innreisende, og undersøkelsen «Trivsel og integrering blant internasjonale studenter» (2011) viser stor tilfredshet med mottaket, samtidig som faglig og sosial integrasjon er høy. Undersøkelsen viser også at det fortsatt er utfordringer knyttet til det tospråklige universitetet.

Antallet utreisende studenter har økt på alle fakultet fra 574 i 2009 til 761 i 2012. For å motivere og legge til rette for utreise, er «International Week» institusjonalisert sentralt og på alle fakultet. Det er inngått nye utvekslingsavtaler i områder hvor det har vært behov for det, samtidig som kvalitetssikring av avtalene har stått sentralt. Mange institutter har nedlagt et betydelig arbeid i slik kvalitetssikring for å kunne gi sine studenter best mulig råd om utenlandsopphold. Høsten 2012 ble det gjennomført en undersøkelse av hvilke erfaringer UiB-studenter har med utenlandsopphold. Undersøkelsen viser at de aller fleste er tilfreds både med det faglige utbyttet og den sosiale integrasjonen, samtidig som den peker på at UiB fortsatt har noen utfordringer på tilretteleggingssiden.

UiB åpnet i2013 kontor for International Staff Service som skal betjene både inn- og utreisende ansatte og gjester. UiB er med i Euraxess, og Personal- og organisasjonsavdelingen har  organisert Staff Mobility Week for administrativt ansatte.

Det er etablert et prosjekt for språktjenester. Forholdet mellom ressurser og behov gjør at prosjektet særlig har prioritert språktjenester i form av språkopplæring, men det arbeides for å gjøre dette permanent og bygge ut også andre språktjenester.

Språkopplæringen er utvidet til å inkludere andre språk enn norsk (bokmål og nynorsk) og engelsk. Det er tatt initiativ til et undervisningstilbud i tysk til utreisende studenter og til mer norskopplæring for innreisende. Samarbeidet med Konfucius-senteret har fortsatt. Innenfor det ordinære fagtilbudet blir kinesisk etablert som eget fag i 2013.

 

UNIVERSITETET I SAMFUNNET – FORMIDLING, PROFILERING OG RELASJONSBYGGING

 

I perioden 2005-2009 ønsket rektoratet å åpne universitetet mer mot omverdenen. Den nye eksternweben var et ledd i dette. De tekniske løsningene dekket ikke universitetets behov, og en ny webløsning er på trappene. Samtidig er det arbeidet for bedre informasjon og profilering gjennom den eksisterende weben. Kommunikasjonsavdelingen er blitt reorganisert for å dekke nye behov, og for å profilere UiB utenfor landets grenser, ble Hubro International lansert i 2012.

Universitetet har en egen handlingsplan for videreutvikling av relasjonene til omverdenen, og opprettet Kontor for samfunnskontakt i 2010.  Samme år ble Christie-konferansen etablert som en faglig møteplass mellom akademia, næringsliv. Christieprisen ble introdusert samtidig, og senere er også Råd for samfunnskontakt etablert.

I debatten om Stjernøutvalgets innstilling fikk UiB betydelig gjennomslag for universitetets syn. Rektoratet har fortsatt å delta i den offentlige debatten om universitetets kjerneverdier, profil og aktiviteter. Utredningen og debatten om Kompetanse 2020 var i så måte svært viktig idet det ble satt søkelys nettopp på universitets viktigste oppgaver som høyere utdanningsinstitusjon. Spørsmålet om hva som er kvalitet i utdanning og forskning – og hvordan det oppnås – er løftet fram i debattene både internt og eksternt.

Alumni-arbeidet ved UiB er kommet inn i godt gjenge takket være innsats fra fagmiljøene og UiBs alumni-utvalg. Samarbeidet med Nordahl Grieg videregående skole er et eksempel på hvordan fagmiljøer ved UiB kan bidra til å styrke utdanningssektoren også utenfor universitetet.

Vi har lagt vekt på å utvikle samarbeidsklynger mellom fagmiljøer og aktører i samfunns- og næringsliv. For eksempel ble Bergen marine forskningsklynge etablert i 2008, som et forpliktende samarbeid mellom UiB og andre sentrale aktører innen marin forskning og utdanning i Bergensregionen. Klyngen kobler sammen ca. 700 årsverk med sikte på å møte regionale, nasjonale og globale utfordringer innenfor klima, miljø og ressurser, teknologi og helse. UiB bidrar med ressurser til ledelse, koordinering og sekretariat for klyngen.

Det ferskeste eksemplet på utvikling av samarbeidsklynger er etableringen av Media City Bergen i 2013. Her samarbeider UiB med TV2, NRK, Bergens Tidende, Bergensavisen og Vizrt med sikte på et samlokalisert miljø for medievirksomhet og mediefaglig forskning og utdanning. Denne typen samarbeidsklynge er enestående i Norden og sjelden også i en større internasjonal sammenheng.

I perioden er det samarbeidet med Karrieresenteret, Springbrettet, andre studentorganisasjoner og nærings- og samfunnslivet om praksisplasser for studenter, karriereveiledning og etter- og videreutdanning (EVU).  Det er foretatt en omorganisering av etter- og videreutdanningen for å sikre dens plass som en del av den ordinære utdanningsvirksomheten forankret i fakultetenes strategi på dette området. Fakultetene og deres institutter vil ta et større ansvar for etter- og videreutdanningen. Basert på eksisterende administrativ kompetanse blir det i tillegg etablert et sentralt kontor for etter- og videreutdanning for å ivareta koordinerings- og markedsføringsoppgaver.

Universitetet har arbeidet aktivt for å styrke forskningsmiljøene rundt universitetet, dels for å bidra til at den samlede forskningen i Bergen får størst mulig omfang og best mulig kvalitet, dels for å sikre at universitetet får mange gode samarbeidspartnere med forskningsaktiviteter som kan være komplementære til universitetets grunnforskning. Dette gjelder forskningsselskapene Uni Research og CMR, der universitetet er hovedeier, og det gjelder CMI, SNF, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet og NIFES. Samarbeidet med disse instituttene er blitt videreutviklet og styrket. Vi har gjennom mange år arbeidet aktivt for at flere av instituttene i Bergen skulle få basisbevilgning over statsbudsjettet, og slike bevilgninger ble oppnådd for Uni-Rokkansenteret fra 2011  og Nansensenteret fra 2012.

Arbeidet for å fremme innovasjon og kommersialisering er videreført og styrket. Universitetets bruk av tid og penger på dette arbeidet er blitt mer konsentrert til bruk av Bergen Teknologioverføring (BTO), som UiB eier sammen med Helse Bergen og Havforskningsinstituttet.

Samarbeidet mellom Helse Bergen og andre viktige samarbeidspartnere er fulgt opp gjennom egne samarbeidsavtaler og jevnlige kontaktmøter.

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) ble etablert fra 2008, som et forpliktende samarbeid mellom UiB og høgskolene i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund. Fra 2009 ble også Høgskolen i Volda med i nettverket. UiB var initiativtaker til nettverket, og UiBs rektor har vært styreleder helt fra starten. Høgskolerektorene er medlemmer av styret. Sekretariatet, med en fulltids koordinator og en deltids studentkoordinator, er også plassert ved UiB. Hensikten er samarbeid og arbeidsdeling, men ikke sammenslåing, mellom institusjonene. Forskningssamarbeidet og bibliotekssamarbeidet har vært særlig vellykket. Samarbeidet omfatter også forskerutdanning, med særlig vekt på forskerskoler og utdanning, med særlig vekt på lektor- og lærerutdanning.

Etter et initiativ fra studentorganisasjonen Universities Allied for Essential Medicines har UiB vedtatt Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling som resultat av kommersialisering av forskningsresultater fra medisin og helse. Det er vedtatt nye etiske regler for innkjøp og medlemskap i initiativet for etisk handel

Universitetet har i perioden 2009-13 gjort betydelige omlegginger for å bruke mindre strøm og mindre papir, og for å redusere bilkjøringen til universitetsområdet gjennom å redusere antallet parkeringsplasser med 30 prosent. Samtidig er det blitt flere plasser for el-biler. Bedre sykkelparkering er under planlegging.  

 

UNIVERSITETSSAMFUNNET – ET KREATIVT SAMSPILL MELLOM ULIKE GRUPPER AV ANSATTE OG STUDENTER

 

I perioden 2005-2009 har rektoratet prioritert likestillingsarbeidet. Det er utarbeidet en ny handlingsplan, med vekt på bedre kjønnsbalanse, særlig i de faste vitenskapelige stillingene. Mange nye virkemidler er tatt i bruk. Kvinneandelen blant de nye doktorene økte fra en tredel i 2005 til over halvparten i 2008. UiB mottok Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2008. Kvinneandelen blant professorene økte fra 16 prosent i 2005 til 20 prosent i 2008.

            I perioden 2009-2013 har likestillingskomiteen har fått utvidet sitt mandat til å inkludere arbeide mot alle former for diskriminering. Arbeidsmiljøutvalget og læringsmiljøutvalget har jevnlige fellesmøter hvor fellesutfordringer diskuteres og nye tiltak igangsettes. AMU har etablert beredskapsplaner, og det er utarbeidet handlingsplaner for HMS. Kvinneandelen blant professorene er nå nærmere 25 prosent.

 

UTBYGGING OG OPPRUSTNING AV UNIVERSITETET

 

Rektoratet har lagt stor vekt på opprustning av universitetets infrastruktur, så vel bygninger som utstyr. Infrastrukturen er ikke bare viktig for arbeidsmiljøet og læringsmiljøet, men den har også avgjørende betydning for kvaliteten i forskningen og utdanningen og for fagmiljøenes muligheter til å hevde seg i en internasjonal sammenheng.

Siden 2005 har universitetet fått ferdig flere nybygg: Studentsenteret, biologibygget, odontologibygget og det nye bygget for jus og utviklingsforskning. Rehabilitering og opprustning er gjennomført for flere bygninger, inkludert Det akademiske kvarter, Armauer Hansens hus og Muséplass 1. Rehabilitering og utbedring er gjennomført, igangsatt eller planlagt også for en rekke andre bygninger, for eksempel realfagsbygget og geofysen. Griegakademiets lokaler er overtatt fra Bergen kommune, og rehabilitering er under planlegging med sikte på oppstart så snart kommunen avvikler sin virksomhet i lokalene. Det er også planlagt et nytt teknologibygg, med sikte på samlokalisering med CMR.

Rehabilitering av den monumentale museumsbygningen er blitt høyt prioritert. Bygningen skal opprustes og tas i bruk enda mer aktivt som universitetets hovedbygning, med bruk av Tårnsalen og en ny aula. Statsbygg planlegger og gjennomfører den innvendige rehabiliteringen, inkludert innredning av den nye aulaen i sørfløyen. Universitetet selv har gjennomført utvendig rehabilitering av bygningen og rensing av hvalsamlingene. Museumssamlingene har fått en forsvarlig oppbevaring, hagen blir rustet opp, og det bygges en ny portal for inngang til aulaen. Aulaen vil bli viktig for universitets egne aktiviteter, seremonier og arrangementer, og den blir en ny storstue for byen og regionen.

Det er utarbeidet en samlet arealplan for universitetets bygninger, og det er utviklet et eget husleiesystem for kostnadsfordelingen mellom ulike enheter. Det er lagt vekt på å sikre og vedlikeholde verneverdige bygg. Stadig flere uteområder er også blitt opprustet.

I de senere årene er andelen av universitetsbudsjettet som brukes til leie, drift og vedlikehold av bygg økt fra i overkant av 10,5 prosent av vårt samlede budsjett til over 13,5 prosent. I likhet med de andre universitetene har vi likevel fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep på bygninger og utstyr. Ingen av universitetene har muligheter til å dekke dette innenfor sine nåværende budsjettrammer.

Både byggeprosjekter og rehabiliteringsprosjekter er innrettet for universell utforming og energisparing. For å redusere CO2-utslipp i forbindelse med bilbruk er antallet parkeringsplasser ved universitetet redusert med 30 prosent. Ambisjonen har vært at UiB skal være det grønneste universitetet.

 

STYRING OG LEDELSE AV UNIVERSITETET – FORANKRING I FAGMILJØENE OG BLANT ANSATTE OG STUDENTER

Siden 2005 er rektoratet utvidet og styrket. Rektoratet har hatt en bred faglig sammensetning, med bakgrunn i ulike fagmiljøer og med stor kontaktflate både i universitetssamfunnet og til samfunnet for øvrig. Det er utviklet et svært godt samspill mellom rektoratet og universitetsdirektøren, basert på innstillingen fra den styreoppnevnte rollekomiteen i 2007.

Dekanene er involvert i den strategiske ledelsen av hele universitetet. Ledelsen er godt forankret i fagmiljøene. Det holdes regelmessige møter med studentlederne, og det er god kontakt med de ansattes organisasjoner. Det legges vekt på åpne og brede beslutningsprosesser, med komitéarbeid, utnytting av faglig og administrativ kompetanse, dialog med fakulteter, fagmiljøer, ansatte og studenter, og grundige høringer.

Det er gjennomført en omfattende drøfting av modeller for styring og ledelse på ulike nivåer. Rektoratet har hele tiden gått inn for at UiB skal holde fast ved valgt rektor, som er universitets- og høgskolelovens hovedmodell for styring og ledelse. Dette er vedtatt også for perioden 2013-2017.

På fakultets - og instituttnivå er det lagt opp til en viss valgfrihet mellom ulike modeller, avhengig av varierende behov og ønsker i ulike miljøer. Det er lagt vekt på at alle ledelsesmodellene skal sikre en sterk faglig ledelse og beslutningsprosesser med god forankring i kollegiale organer, basert på åpenhet og medvirkning fra alle grupper av ansatte og studenter.

Gjennom årlige universitetslederkonferanser, samt andre samlinger og andre prosesser er det lagt til rette for god kontakt mellom ledere i ulike fagmiljøer og på ulike nivåer. Det er lagt til rette for at budsjettarbeid og andre viktige beslutningsprosesser skal være åpne og oversiktlige og basert på innsikt i varierende behov mellom ulike fagmiljøer, strategiske prioriteringer og en helhetlig orientering.