Sammen om tverrfaglig forskerutdanning

Forskerskolen samler årlig i overkant etthundre PhD-kandidater og forskere fra hele verden. Dette samarbeidet går tilbake til 2008, men har ikke vært formelt forankret før nå. 

Siden starten for seksten år siden har over 1300 PhD-kandidater tilbrakt to uker sammen med noen av Bergens beste forskergrupper ved UiB, Høgskulen på Vestlandet, NHH, Chr. Michelsens Institutt og NORCE.

– Her får de nye idéer og utvidet sine nettverk på tvers av både disipliner og landegrenser. I dag er mange av dem ledere i forskerinstitusjoner og offentlig forvaltning i land vi trenger å jobbe tettere med, sier professor Simon Øverland, leder for arbeidet med den tematiske satsingen på globale samfunnsutfordringer ved UiB.

Viktigere enn noen gang

Arbeidet med forskerskolen bidrar ikke bare til å styrke utdanning og rekrutering av unge forskere, men også til forskersamarbeid. I tillegg til PhD-kandidatene samler forskerskolen rundt tretti forelesere, flesteparten lokale forskere, men også deres internasjonale kollegaer.

– Dette er en unik internasjonal arena der våre egne stipendiater møter PhD-kandidater og forskere fra hele verden. I løpet av de ti dagene forskerskolen varer får de nye faglige bekjentskaper som varer etter at alle reiser hver til sitt. Det er dette som er meningsfullt nord-sør-samarbeid, sier professor Øverland.

Rektor ved UiB, Margareth Hagen, er bekymret for internasjonalt samarbeid i akademia og peker spesielt på utfordringene knyttet til skolepenger som gjør det vanskeligere å få internasjonale studenter til Bergen, men også på den skjerpede internasjonale sikkerhetssituasjonen. 

– Det internasjonale er ikke noe vi lenger skal ta for gitt, i alle fall kan vi ikke ta for gitt at vi kan jobbe internasjonalt på samme måte som vi har gjort. Bergen har en spesiell rolle globalt og det er viktig at vi holder de sterke relasjonene ved like, sier Hagen.

Hun mener vi må bli enda bedre på å bruke de internasjonale nettverkene vi har bygget opp over mange år, spesielt i det globale sør.

SOSIALE MØTEPLASSER En gruppe PhD-kandidater tok turen opp Ulriken og over Vidden i sommersol i 2023.

Foto/ill.:

Tord Rø

Utdanning etter 2030

Faglig ledelse av forskerskolen går på rundgang og i sommer er det professor Erlend Eidsvik ved Høgskulen på Vestlandet som har invitert Bergensforskere til å lede de sju kursene. Han er spesielt opptatt av hvilken rolle utdanning har i møte med de store samfunnsutfordringene. 

– Vi retter blikket forbi 2030, sluttdato for bærekraftsmålene, og har ambisjoner om at årets deltakere skal være blant premissleverandørene i utforming av utdanninger i sine respektive fagfelt, sier Eidsvik.

Det blir mye diskusjon på tvers av kursene, med flere plenumsforelesninger og debatter, men også et eget kurs om systemdynamikk og tverrfaglig problemløsning ledet av professor Birgit Kopainsky ved Institutt for geografi og seniorforsker Ingunn Johanne Ness ved UiBs SLATE (Centre for the Science of Learning & Technology). I dette kurset blandes deltakerne for så sammen lage «policy briefs» om konkrete utdanningsrelaterte problemstillinger.

– Dette er et utfordrende kurs som tvinger deltakerne til å ta et steg ut av komfortsonen for å jobbe på tvers av disipliner og samarbeide med kollegaer fra andre læringskulturer, sier Eidsvik

Han har blant andre fått med seg professor Barbara Wasson ved UiBs Institutt for informasjons- og medievitenskap som skal holde et kurs om kunstig intelligens i utdanningene, og NHH-forsker Catalina Franco som i sitt kurs vil se på de økonomiske konsekvensene knyttet til stress og mental helse hos elever og studenter. 

Nytt av året er også et eget vitenskapsteoretisk kurs for 17 stipendiater fra seks Stillehavsland som er med i Norway-Pacific Ocean-Climate Scholarship Programme (N-POC), et samarbeid mellom UiB og University of the South Pacific ledet av professor Edvard Hviding ved Institutt for sosialantropologi.