Hjem
SDG Bergen (N)
ARENDALSUKA 2019

Fullt dekk for bærekraftig omstilling

Kan teknologien løse verdens behov for omstilling? Dette var det sentrale spørsmålet da SDG Bergen inviterte til paneldebatt på Arendalsuka 2019.

Under paneldebatt om teknologi og bærekraft på Arendalsuka 14. august 2019 snakker en engasjert Kristin H. Holth mens (f.v.) Inga Berre, Hege Økland, Ragnhild Freng Dale og Hege Hammersland-White lytter. Møteleder Ole Øvretveit helt til venstre.
NYE TANKER OM BÆREKRAFT: Et panel på fem kvinner fra næringsliv, teknologi og akademia møttes for å diskutere samfunnets behov for omstilling i lys av 2030-agendaen og de globale bærekraftsmålene. En engasjert Kristin H. Holth med (f.v.) Inga Berre, Hege Økland, Ragnhild Freng Dale og Hege Hammersland-White. Møteleder Ole Øvretveit helt til venstre.
Foto/ill.:
Sverre Ole Drønen, University of Bergen

Paneldeltakerne og et fullsatt stordekk på seilskuten Statsraad Lehmkuhl ble hilst velkommen av rektor Dag Rune Olsen fra Universitetet i Bergen. Deretter introduserte møteleder Ole Øvretveit fra Arctic Frontiers det fem kvinners sterke panelet og hver av kvinnene fra næringsliv, innovasjon og akademia ga sitt unike blikk på hvordan teknologi kan virke både positivt og negativt i den pågående omstillingen til en mer bærekraftig verden i lys av 2030-agendaen vedtatt av FNs medlemsland, som omfatter de globale bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals, SDGs).

Oppspill til Bærekraftskonferansen 2020

Bakgrunnen for debatten er at den tredje nasjonale Bærekraftskonferansen for universitets- og høyskolesektoren i Norge (SDG Conference Bergen), som vil finne sted i februar 2020 med/under tittelen Action/InAction –Technologies and Partnerships, og nettopp vil ta et kritisk blikk på forholdet mellom teknologi og nødvendig bærekraftig omstilling i verdenssamfunnet. Gjennom konferansen ønsker sektoren å utfordre konvensjonelle tanker rundt bærekraftsmålene og samtidig oppmuntre til dialog og partnerskap på tvers av sektorer og fagfelt.
I deler av samfunnet og debatten rundt felles globale utfordringer er det en sterk tro på at teknologisk utvikling kan løse utfordringene som ligger i FNs 2030-agenda. I paneldebatten ble det satt spørsmålstegn ved ideen om at teknologien alene kan løse utfordringene i forhold til 2030-agendaen.

Kritiske spørsmål

Blant spørsmålene som ble diskutert var: Bærekraftsmålene nevnes i festtaler, planer og årsrapporter, men har vi mistet av syne agendaens mål i prosessen? Står vi i fare for at debatten om teknologiske løsninger blir skyggeboksing som fortrenger reelle tiltak for omstilling? Hvordan må samfunnet endre seg for at vi skal nå de globale målene?

Først ut var Kristin H. Holth, global leder for havindustrier i DNB Bank ASA, som tok utgangspunkt i at morgendagens vinnere integrerer bærekraft i forretningsvirksomheten.

– Bærekraft må være en strategisk målsetting. Vi ser partnerskap på tvers av næringer, i produktutvikling og utvikling av økosystemer, sa Holth og pekte på koblingen av innovasjon og bevisstgjøring av kapital som en avgjørende del av nøkkelen for overgangen til det grønne skiftet.

Matematikkprofessor Inga Berre fra Universitetet i Bergen var andre kvinne ut. Hun har blant annet forsket på geotermisk energi og var opptatt av at det må være en god dialog mellom forskere og næringsliv.

– Vi må bort fra det nasjonale perspektivet og tenke globalt. Teknologien har spilt en viktig rolle i reduksjon av fattigdom og barnedødelighet, økt tilgang til elektrisitet og mye annet. Den har vært del av en utvikling der mange har fått det bedre, den har skyld i mange problemer og den er også i stand til å skape løsninger for fremtiden, sa Berre. – Men for å få gode løsninger trenger vi teknologien på riktige hender.

Betalingsvilje er en utfordring

Daglig leder Hege Økland fra NCE Maritime CleanTech, som er en verdensledende klynge innen bærekraftige marine løsninger, pekte på arbeidet som gjenstår for å få alle med på det grønne skiftet.

– Den største utfordringen er ikke teknologien, men viljen til å betale for denne teknologien, sa Økland og nevnte omstilling til el ferger som eksempel på ny grønn transport og en del av overgangen til en mer bærekraftig økonomi.

Sosialantropolog og forsker ved Vestlandsforskning, Ragnhild Freng Dale, som har sin doktorgrad fra Cambridge University, har gjennom sin kombinasjon av forskning, aktivisme og kulturarbeid lenge vært opptatt av omstillingen til en bærekraftig økonomi.

– Det må settes tydelige og klare verdier gjennom bærekraftsmålene. Politisk ser vi at det er utfordrende, sa Freng Dale i sitt innlegg og pekte på viktige utfordringer: – Tiltak for omstilling må oppfattes som rettferdig, eller vil disse bli møtt med protester.

Hun pekte på debatter om blant annet bompenger og vindmøller på land som eksempler på hvor tøff denne prioriteringen er og vil bli i årene fremover.

Både økologisk og økonomisk smart

Forretningsutvikler Hege Hammersland-White i Scantrol Deep Vision AS, som utvikler grønne løsninger for offshore, fiskeri og marin forskning, var sist ut og representerte de små og mellomstore gründerbedriftene som tar og føler på økte krav til det grønne skiftet daglig, ikke minst fra sine kunder.

– Jeg kjenner på bærekraftshverdagen kundene vil ha, fra øverste politiske hold ned til hva kundene er villige til å betale, sa hun og spurte: – Hvordan kan teknologi utvikles til å bli mer bærekraftig både økologisk og økonomisk?

Det ble deretter åpnet for debatt i panelet, hvor en rekke tema fra såkalt green-washing via utfordringer med økt politisk populisme til de åpenbare motsetningsforholdene som finnes mellom de ulike bærekraftsmålene og delmålene til disse, ble drøftet.

– Vi har tilpasningsproblemer med å komme oss ut av en industriell æra når det gjelder finansiering av energi. Men vi ser et håp i omstilling til bedre finansiering også av grønn energi, påpekte Inga Berre.

En liten (r)evolusjon

– Det er nesten en revolusjon, i hvert fall en evolusjon, i oppmerksomhet og innovasjon i grønn omstilling. Vi har fortsatt en lang vei å gå, sa Kristin Holth og fortsatte: – Det er derfor viktig å se på hvordan vi kan finansiere grønn industri for å redusere miljøsvinn.

Produksjon nærmere konsumenter vil kunne være én bidragsyter for å sikre kortreist mat og således mindre transportutslipp og matsvinn.

Professor Inga Berre pekte også på andre oppmuntrende trekk, som viser hvordan næringslivet er begynt å ta sin tenkning rundt bærekraft og bærekraftsmålene ett steg videre.

– Vi s er at bedrifter har gått fra å ha en strategi om bærekraft til å ha konkrete mål rettet direkte mot bærekraftsmålene, sa hun.

Samtidig er det en utfordring i de motstridende målsettingene internt mellom målene og i noen tilfeller mellom delmål innenfor ett enkelt bærekraftsmål. Noe flere av paneldeltakerne påpekte. Men alle var enig om betydningen av å skape bred forankring av og for målene i befolkningen.

– Det er viktig at samfunnsinstitusjonene er påkoblet i retning av omstilling og at den demokratiske prosessen fungerer som en driver for dette, påpekte Ragnhild Freng Dale.