Hjem
SDG Bergen (N)
BÆREKRAFTSPLAN FOR NORGE

UiB bidrar med internasjonal inspirasjon til nasjonal bærekraftsplan

SDG Bergen Science Advice har gitt innspill til den nasjonale Bærekraftsplanen for Norge. Innspillene er inspirert av Universitetet i Bergens langvarige vitenskapelige rådgivning mot FN-systemet og målrettede arbeid med 2030-agendaen.

Hovedinnhold

Sist høst deltok SDG Bergen Science Advice (SDG BSA) ved Universitetet i Bergen på et arrangement i regi av FNs avdeling for sosiale og økonomiske affærer (United Nations Department of Economic and Social Affairs – UN DESA). Her hadde UN DESA invitert en rekke aktører fra hele verden, inklusive to universiteter som representerte sektoren globalt – Universitetet i Bern i Sveits og SDG BSA på vegne av UiB.

Formålet med dette møtet var at de av FNs medlemsland som fremlegger frivillige nasjonale rapporter om fremdriften i sitt arbeid med 2030-agendaen (Voluntary National Reviews). Det var stor interesse for innspillene fra Bergen, som ble lagt frem av professor Edvard Hviding, som også er vitenskapelig leder for SDG BSA.

Da regjeringen rundt samme tid ba om innspill til den nasjonale bærekraftsplanen for Norge, sendte UiB inn forslag til den nasjonale planen inspirert av vårt internasjonale engasjement og rådgiverrolle til FN.

Her er UiBs innspill til «Bærekraftsmålene for Norge»:

Innspill til Regjeringens handlingsplan for bærekraftsmålene fra SDG Bergen Science Advice ved Universitetet i Bergen. Våre innspill ser på hvordan universiteter og forskningsinstitusjoner kan bidra med vitenskapelig rådgivning i implementeringen av bærekraftsmålene i Norge.

  • Kunnskapssektorens har en sentral global rolle for å oppnå 2030-agendaens 17 mål og 169 delmål. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være i dialog med og bruke universitetssektoren, ikke minst gjennom sektorens egen nasjonale komité for 2030- agendaen, til å gi kunnskapsforankrede innspill i arbeidet med bærekraftmålene. Dette gjelder også de spesifikke prosessene rundt Voluntary National Reviews (VNR)-prosessen. Ved å innhente kunnskap, kritisk analyse og forskningsbaserte data fra UH-sektoren vil Norge bedre kunne måle og analysere nasjonal progresjon i implementeringen av bærekraftsmålene, samt bygge innsikt i andre nasjoners SDG-arbeid.

  • 2030-agendaen og bærekraftmålene utgjør et prosessuelt system der ulike delmål skal være oppnådd (som såkalte «maturing targets») i henhold til en tidsplan fra 2020 mot 2030. Det er avgjørende at norske myndigheter aktivt bruker UH-sektoren for å analysere oppnåelse av disse spesifikke delmålene når de forfaller i henhold til vedtatte planer. Vi foreslår at bærekraftsplanen for Norge slår dette fast.

  • Forskningsbasert kunnskap og kjennskap til lokale forhold må sees i sammenheng. Den nasjonale bærekraftsplanen må legge til rette for at kunnskapsutveksling kan finne sted på tvers av sektorer, blant annet ved å etablere arenaer for å sikre at dette finner sted. UH- sektoren kan bidra til dette arbeidet ved å drive frem tverrfaglige forståelser som inkluderer perspektiver fra mange samfunnsområder lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

  • Regjeringen har siden 2018 invitert UH-sektoren, gjennom den nasjonale komiteen for 2030- agendaen, med på høynivåforumet i FN hver juli. Det må slås fast i bærekraftsplanen for Norge at dette blir en fast ordning, for å sikre at vitenskapelige observasjoner, råd og innlegg inngår i beslutningsprosesser på toppnivå i FN-systemet.

  • Bærekraftsplanen for Norge må slå fast at det skal etableres nye former for utdanning, som kan bidra til transformativ sosial utvikling i tråd med bærekraftsmålene i god tid før 2030, og at dette gjenspeiles i læreplaner og pensum på alle utdanningsnivåer.

  • Planen må fremheve den norske UH-sektorens unike nasjonale samarbeid om 2030- agendaen og dette må fremheves som et forbilde i Norges internasjonale kommunikasjon av arbeidet med bærekraftsmålene.

  • Norge må utvikle nasjonale best practice-scenarier for vitenskapsdiplomati (science diplomacy) og vitenskapelig rådgivning for bærekraftig utvikling og STI (science, technology and innovation), gjerne i et samarbeid mellom Norges FN-delegasjon og UN DESA, som kan profilere slike scenarier i kontekst av HLPF og andre fora.