Hjem

Senter for krisepsykologi

Senterets forskningsaktivitet

Prosjekter

Ved Senter for krisepsykologi forsker vi på konsekvensene av sorg, alvorlig sykdom og kriser. Her er en oversikt over våre pågående forskningsprosjekter.

prosjekter.jpg

Roser på brønnkant
Roses floting in a well

Post.doc prosjekt: Kreften endret mitt liv

Bakgrunn

Unge kreftpasienter/kreftoverlevere er en liten, men sårbar gruppe kreftpasienter. De er i en sårbar fase av livet med mange endringer og krav til utdanning, etablering i arbeids-og familieliv. Å få kreft i denne livsperioden er derfor svært belastende. Tidligere forskning synliggjør at unge kreftoverlevere sliter med mange fysiske og psykososiale senvirkninger etter kreftsykdom og behandling. Vi har imidlertid svært lite kunnskap om de disse psykososiale utfordringene og behovene de har gjennom hele sykdomsforløpet. Dette er viktig kunnskap for å kunne gi unge kreftoverlevere best mulig støtte og hjelp til å komme videre i livet. 

Mål

Det overordnede målet med studien er å få bedre kunnskap og innsikt i unge kreftpasienter/kreftoverleveres erfaringer, psykososiale behov og utfordringer i forskjellige stadier av sykdpmsforløpet, fra diagnose til rehabilitering. 

Målgruppe

Unge voksne kreftoverlevere i alders-gruppen 18 - 35 år.

Metode

Dette er en mixed-method studie med et parallelt convergent design. Kvalitative data (dybde intervju) og kvantitative data (spørreskjema) er samlet 5 ganger over en periode på ett år. Her er målet å få forståelse og kunnskap om de psykososiale behov og utfordringer for unge voksne kreftpasienter og kreftoverlevere fra diagnose og til etter rehabilitering.

Forskningsspørsmål

Gjennom forskningsprosjektet skal vi svare på følgende forskningsspørsmål:

1. Hvordan erfarer unge det å få en kreftdiagnose?

2. Hvordan beskriver de helsevesenets psykososiale oppfølging gjennom behandlingsperioden?

3. Hvordan erfarer de helsevesenets psykososiale oppfølging etter endt kreftbehandling?

4. Har et rehabiliteringsprogram betydning for de unges mestringsmuligheter - og hvordan er mestring knyttet til deres psykososiale helse?

5. Hvordan beskriver de betydningen av ulike typer sosial støtte (eget nettverk, likemenn, helsepersonell) i rehabiliteringsprosessen?

6. Påvirker et kompleks rehabiliteringsprogram de unges fatigue, og hvordan beskriver de denne prosessen?

7. Hvilke elementer mener unge kreftoverlevende er viktige i et rehabiliteringsprogram

Datainnsamling

Datainnsamling i dette prosjektet er gjennomført og bygger på upubliserte data fra May Haukens doktorgradsprosjekt; "Kreftbehandlingen var bare halve jobben".

Resultater

Resultatene er tenkt publisert som 7 vitenskapelige artikler publisert i internasjonale tidsskrifter, i tillegg til populærvitenskapelige artikler og foredrag.

Praktiske opplysninger

Prosjektet starter 1. september i 2016 og varer i 3 år. Spørsmål kan stilles til prosjektleder May Hauken på mail: may@krisepsyk.no ellertelefon 415 49 612 / 55 59 43 73

Publikasjoner

Vitenskapelige publikasjoner

Hauken, M., Viken, L. «It made me think a little different” – a qualitative study of young adult cancer survivors experiences of using cognitive therapy in rehabilitation”. Journal of Psychosocial Rehabilitation, 2015, 20(1), 27-44. Link til fulltekst.

Hauken, M.Aa, Larsen, T.M.B, Holsen, I, Fismen, E:Back on track” – A mixed-method study on complex rehabilitation of young adult cancer survivors. Journal of Mixed Methods. 2017. DOI: 10.1177/1558689817698553 https://www.researchgate.net/publication/315588878_Back_on_Track_A_Longitudinal_Mixed_Methods_Study_on_the_
Rehabilitation_of_Young_Adult_Cancer_Survivors

Lie, N.K., Larsen, T.M.B., Hauken, M. Aa.: “Coping with change and uncertainty: A qualitative study of young adult cancer patients’ challenges and coping strategies during treatment.” 2017, Eur J Cancer Care, DOI: 10.1111/ecc.12743. [Epub ahead of print] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28758705

Hauken, M., Larsen, T.B. (2017): «’I got my diagnosis on a yellow post-it note’ – a qualitative study of young adult cancer survivors’ experiences of getting a cancer diagnosis. Accepted for publication in Cancer Nursing

 

Populærvitenskapelige publikasjoner

1. Hauken, M. (2016). "Kreftbehandlingen var bare halve jobben. En mixed-metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere". Tidsskriftet Kreftsykepleien 2; 19-25.
 

Bokpublikasjoner

Hauken, M. (2017) «Rehabilitering i en helsefremmende kontekst» Bokkapittel i «Helsefremmende arbeid i sykepleie» Gammersvik, Larsen (red). Fagbokforlaget Bergen. Nyutgivelse vår 2018

Hauken, M: “Cancer rehabilitation of AYA”. Kapittel i boken. «Nursing Adolescents and Young Adults with Cancer”, Riis Olsen, P.; Smith, S (red). Springer. Publiseres våren 2018
 

Etterlatte etter 22.07.11-terroren på Utøya

Bakgrunn

Terrorhandlingene den 22.07. representerer en nasjonal tragedie som har påvirket hele det norske samfunn. I tillegg til de mange skadde fra Regjeringskvartalet og Utøya, ble til sammen 77 mennesker drept. Sekstini av disse ble drept på Utøya, de aller fleste svært unge mennesker. Utøya-drapene alene innebærer at om lag 200 - 220 foreldre/steforeldre og søsken/stesøsken mistet et barn eller en bror eller en søster. For hver døde ungdom regner vi med at det fins minst 4-6 nære venner/kjærester; noe som innebærer at flere hundre unge mennesker også mistet en kjæreste eller nær venn eller venninne. 

Målsetting

Målsettingen med forskningsstudien er å øke vår kunnskap om etterlatte foreldre, søsken, partnere og nære venners situasjon etter drapene på Utøya. Vi ønsker å utvide kunnskapen om ulike forhold som innvirker positivt eller negativt på etterlattes sorg- og traumereaksjoner og psykososiale funksjon, og vurdere hva som ytterligere kan gjøres for denne gruppen og lignende grupper for fremtiden. Vi ønsker å studere hvordan de etterlatte har det, på kort og lang sikt, etter terroren. Hvilke mestringsstrategier tar de i bruk? Hvordan møtes de av sosiale nettverk, arbeidsplass/skole og hjelpeapparat? Hva påvirker deres sorg- og traumereaksjoner positivt eller negativt (eks. støtte og hjelp, media, rettssak, den offentlige sorgen)? Hovedmålet er å kunne gi råd til hjelpeapparat, nettverk, skole og arbeidsplasser om den hjelp og støtte de etterlatte trenger. Slik kunnskap vil også komme andre etterlatte til gode ved senere traumatisk dødsfall der mennesker mister sine kjære enkeltvis eller mange av gangen.

Målgruppene for studien er etterlatte foreldre/steforeldre, etterlatte søsken/stesøsken (som ikke selv var på Utøya), etterlatte partnere og deres barn, og nære venner av avdøde (som ikke selv var på Utøya).

Metode

Det gjennomføres en longitudinell ikke-eksperimentell studie, med tre måletidspunkt. Her undersøkes forekomst av og mulige sammenhenger mellom traume- og sorgreaksjoner, belastninger etter drapene, mestring, og hjelp- og støttetiltak. Det vil også kartlegges subjektiv opplevelse av ytterligere behov for hjelp. Kvantitative data er samlet inn for 220 etterlatte 18-28-40 måneder etter terroren, mens 57 dybdeintervju er gjort 28 måneder etter.

Datainnsamling i dette prosjektet er nå avsluttet. Første datainnsamling (spørreskjema) ble gjennomført våren 2013, andre datainnsamling (spørreskjema og dybdeintervju på et underutvalg) høsten 2013, og tredje og siste datainnsamling (spørreskjema) høsten 2014.

Praktisk informasjon: Spørsmål kan stiles til prosjektleder Kari Dyregrov på telefon 977 35 584/ 55 59 61 85, eller på e-post: kari@krisepsyk.no.

Prosjektmedarbeidere

Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Pål Kristensen Atle Dyregrov Thormod Idsøe Stig Berge Matthiesen Rolf Gjestad Jon Christian Laberg

Publikasjoner

Vitenskapelige publikasjoner:

Dyregrov, A., Dyregrov, K., Straume M., & Grønvold Bugge, R. (2014). Weekend family gatherings for bereaved after the terror killings in Norway in 2011. no – Scandinavian Psychologist. doi.org/10.15714/scandpsychol.1.e8

Dyregrov, A., Dyregrov, K., Straume M., & Grønvold Bugge, R. (2016). Weekend gatherings for bereaved family members after the terror killings in Norway in 2011. Bereavement Care, 35, 1.

Dyregrov, A., Salloum, A., Kristensen, P., & Dyregrov, K. (2015). Grief and Traumatic Grief in Children in the Context of Mass Trauma. Current Psychiatry Reports, 17:48. Doi 10.1007/s11920-015-0577-x 

Dyregrov, A., Straume, M., Bugge, R. G., Dyregrov, K., Heltne, U., & Hordvik, E. (2012). Psykososialt katastrofearbeid etter 22. Juli. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 666-669.

Dyregrov, K., Dyregrov, A., & Kristensen, P. (2014). Traumatic bereavement and terror: The psychosocial impact on parents and siblings 1.5 years after the July 2011 terror-killings in Norway. Journal of Loss and Trauma, 1-21. doi:10.1080/15325024.2014.957603

Dyregrov, K., & Kristensen, P. (2015). Utøya 22. juli 2011 – senfølger for etterlatte foreldre. Scandinavian Psychologist, 2, e13. doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e13

Dyregrov, K., & Kristensen, P. (2016). Even if the trauma is national, the grief is Scandinavian Psychologist. doi: http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.3.e7

Dyregrov, K., Kristensen, P., & Dyregrov, A. (in press). In what ways do bereaved parents after terror go on with their lives, and what seems to inhibit or promote adaptation during their grieving process? A qualitative study. Omega – Journal of Death and Dying.

Dyregrov, K., Kristensen, P., & Dyregrov, A. (akseptert). Etterlattes opplevelser av medienes rapportering etter Utøya terroren. Norsk Medietidsskrift.

Dyregrov, K., Kristensen, P., Johnsen, I., & Dyregrov, A. (2014). Hvordan fungerte den psyko-sosiale oppfølgingen for etterlatte etter 22. juli terroren? Scandinavian Psychologist, 1, e7. org/10.15714/scandpsychol.1.e7

Dyregrov, K., Kristensen, P., Johnsen, I., & Dyregrov, A. (2015). The psychosocial follow-up after the terror of July 22nd 2011 as experienced by the bereaved. Scandinavian Psychologist, 2, e1. http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e1

Johnsen, I., & Dyregrov, K. (2016). “Only a friend”: The bereavement process of young adults after the loss of a close friend in an extreme terror incident – A qualitative approach. Omega – Journal of death and dying. DOI: 10.1177/0030222815622956

Johnsen, I., Laberg, J. C., Matthiesen, S. B., Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2015). Psychosocial functioning after losing a close friend in an extreme terror incident. Scandinavian Psychologist. doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e5

Kristensen, P., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2015). «Det er både helt grusomt og godt på samme tid». Etterlatte foreldre og søskens opplevelse av besøk til Utøya etter terrorangrepet 22.07.11. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 52, 6, 487-496.

Kristensen, P., Dyregrov, K., Dyregrov, A., & Heir, T. (2016). Media Exposure and Prolonged Grief: A Study of Bereaved Parents and Siblings After the 2011 Utøya Island Terror Attack. Psychological Trauma: Theory, Research, Practice, and Policy. Advance online publication. http://dx.doi.org/10.1037/tra0000131

Nævdal, R., Gravdal, H. W., Laberg, J. C., & Dyregrov, K. (2016). Should the population limit its exposure to media coverage after a terrorist attack? Scandinavian Psychologist, 3, e6. http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.3.e6

Dyregrov, K., Kristensen, P., & Dyregrov, A. (2016). In what ways do bereaved parents after terror go on with their lives, and what seems toinhibit or promote adaptation during their grieving process? A qualitative study. Omega – Journal of Death and Dying, 73,374-399.DOI:10.1177/0030222816653851.Dyregrov, K., Kristensen, P., & Dyregrov, A. (2016). Etterlattes opplevelser av medienes rapportering etter Utøya terroren. Norsk Medietidsskrift, 22, 1-15. DOI: 10.18261/issn.0805-9535-2016-03-03.

Bokkapitler:

Bugge, R. G. (2013). Power in the face of vulnerability – the Norwegian experience. In Brunning, H., Psychoanalytic essays on power and vulnerability. London: Karnac.

Dyregrov, K. (in press). Når verden snues på hodet – etterlatte ved unaturlig død. I: Underlid, K., Dyregrov, K., & Thuen, F. (Red.), Krevende livserfaringer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Forlag.

Dyregrov, K., Dyregrov, A., & Kristensen, P. (2016). An International Perspective - Norwegian Public Relief Measures for Bereaved after a Terrorist In L. C. Wilson, (Ed.), The Wiley Handbook of the Psychology of Mass Shootings. New Jersey, USA: John Wiley & Sons.

Dyregrov, K. (2016). Når verden snues på hodet – etterlatte ved unaturlig død. I: Underlid, K., Dyregrov, K., & Thuen, F. (Red.), Krevende livserfaringer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Forlag.

Populærvitenskapelige artikler:

Byrkjedal, I. K., Sinnes, H. M., & Wågø, S. S. (2016). The impact of social support on complicated grief: A longitudinal study on bereaved parents after the Utøya terror attack in Norway. Hovedoppgave profesjonsstudiet i psykologi, Psykologisk Fakultet, UiB.

Dyregrov, A. (2011). Hjelperne tok utfordringen. Ambulanseforum, nr. 4.

Dyregrov, A. (2012). Hvordan takle rettssaken? Kronikk Aftenposten, 11. april.

Dyregrov, A. (2012). Folkehelsen etter 22. juli. Kronikk Dagbladet, 16. juli.

Dyregrov, A. (2014). Sorgen er et åpent sår. Kronikk Bergens Tidende, 21. juli.

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2011). Terror: hvordan kan nettverket støtte de rammede? Dagens Medisin 20.08.11.

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2012). Ett år i sorg. Kronikk Aftenposten, 13. juli.

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2012). Venners sorg. Dagens Medisin. 16.08.12.

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2013). Har menneskeliv ulik verdi? Kronikk Dagbladet, 6. februar.

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2013). Sorgen – to år etter? Kronikk Aftenposten, 22. juli.

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2014). Sorgforskningen må styrkes. Dagsavisen, 09.07.14.

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2014). Syv strategier for å leve med trusler om terror. Kronikk Aftenposten, 28 juli.

Dyregrov, A., Dyregrov, K., & Kristensen, P. (2014). Hva vet vi om sorg og komplisert sorg? no – Scandinavian Psychologist. http://psykologisk.no/2014/09/hva-vet-vi-om-sorg-og-komplisert-sorg/

Dyregrov, K. (2014). Oppfølging etter enkelthendelser - like viktig som etter storhendelser. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 1, 31.

Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2011). Terror: Hvordan kan nettverket støtte de rammede? Dagens Medisin, kronikk nr. 19.

Dyregrov, K., & Kristensen, P. (2016). Selv om traumet er nasjonalt, er sorgen privat. http://psykologisk.no/2016/02/selv-om-traumet-er-nasjonalt-er-sorgen-privat/

Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2011). Hva er sorg? Dagens Næringsliv, 30. juli.

Rapporter og andre arbeider:

Dyregrov, K., Kristensen, P., & Johnsen, I. (2013). Etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya-drapene 22.07.2011. Oppsummering av forskningsprosjekt – første datainnsamling, 1 ½ år etter. Minirapport I. Senter for Krisepsykologi, Bergen.

Dyregrov, K., Kristensen, P., & Johnsen, I. (2014). Etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya-drapene 22.07.2011. Oppsummering av forskningsprosjekt - 2 ¼ år etter. Minirapport II. Senter for Krisepsykologi, Bergen.

Dyregrov, K., Kristensen, P., & Johnsen, I. (2015). Etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya-drapene 22.07.2011. Oppsummering av forskningsprosjekt - 3 ¼ år etter. Minirapport III. Senter for Krisepsykologi, Bergen.

Nævdal, R., & Gravdal, H. (2014). Sammenhengen mellom medieeksponering og post traumatiske stress symptomer etter 22. juli: En sammenligningsstudie av etterlatte foreldre og et matchet kontrollutvalg. Hovedoppgave profesjonsstudiet i psykologi, Psykologisk Fakultet, UiB.

Gravdal, H., Nævdal, R., & Dyregrov, K. (2016). Ofre etter terror bør skjerme seg fra mediedekningen i den grad dette er mulig. Morgenbladet. Kronikk 08.04.16.Skjervø, J. B. (2015). Psykologiske senreaksjoner etter terrorangrepene 22. juli 2011: En sammenligningsstudie av etterlatte etter angrepet på Utøya og et utvalg av den norske normalpopulasjonen. Hovedoppgave profesjonsstudiet i psykologi, Psykologisk Fakultet, UiB.

Etterlattes opplevelse av å besøke hendelsesstedet etter ulykken på Turøy

Bakgrunn:

29. april 2016 styrtet et helikopter like nord for Turøy i Fjell kommune i Hordaland. 13 personer derav to piloter og 11 passasjerer ble drept i ulykken. Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks BGullfaksfeltet i Nordsjøen til Bergen lufthavn, Flesland. Da helikopteret hadde rundt fem minutter igjen til Flesland løsnet helikopterets hovedrotor uten forvarsel fra helikopterkabinen. Helikopteret falt omtrent 640 meter før det traff en holme og satte denne i brann. Deler av helikopteret skled etter sammenstøtet ut i sjøen og ble senere funnet på én til ni meters dybde. Rotoren spant i luften i omtrent et halvt minutt før den landet på en annen holme flere hundre meter unna havaristedet.

Målsetning

I Norge har man over flere tiår hatt som kollektiv praksis å tilby etterlatte familier å besøke hendelsesstedet etter storulykker og katastrofer. Forskere ved Senter for krisepsykologi har i tilknytning til flere av hendelsene (bla. tsunamikatastrofen i 2004 og terrorangrepet på Utøya i 2011) studert hvordan etterlatte opplever slike besøk. Tilbakemeldingene tilsier at dette verdsettes høyt av flere grunner (se Kristensen et al., 2012; Kristensen et al., 2015). Fortsatt er det imidlertid mange ubesvarte spørsmål, bla hva som motiverer etterlatte til å ville besøke et hendelsessted, hvorfor noen sier nei, og eventuelt hvilke konsekvenser det kan få etc.

I etterkant av helikopterulykken har Statoil arrangert tre båtturer til Turøy for etterlatte. Målsetningen med prosjektet er; 1) å kartlegge hvordan etterlatte vurderer betydningen av det å komme til stedet der ens kjære ble drept og om de opplever at det er til hjelp i sorgen, 2) hva som er til hjelp med slike besøk, 3) hva som ev. utgjør en belastning, 4) hva som var hovedgrunnen til å ville besøke ulykkesstedet, 5) opplevelsen av tidspunktene for besøk, og 6) om opplevelsen av besøk til et ulykkessted endrer seg over tid. I tillegg måler vi symptomnivå av komplisert sorg og posttraumatiske stress reaksjoner. I analysene vil vi i tillegg til frekvenser blant annet se på hva hvilke faktorer (forklaringsvariabler) som kan forklare at besøk til et hendelsessted oppleves som en hjelp i sorgen, og hva som ev. kan forklare at det blir en belastning.

Målgrupper

Etterlatte familiemedlemmer, deres nærmeste pårørende og andre nærstående av de som ble drept i ulykken, og som har deltatt på besøk til ulykkesstedet, enten i regi av Statoil og/eller har besøkt stedet på egenhånd inviteres til å delta. Aldersgruppen er fra 18 år og oppover.

Metode

I prosjektet benyttes et spørreskjema som består av egenproduserte spørsmål samt to standardiserte skaler (Inventory of Complicated Grief og Impact of Event Scale-revised). Datainnsamlingen foregår fra 15. september 2017 og til 1. november 2017, og er således nå avsluttet.

Publikasjoner

Det planlegges minst en publikasjon i et internasjonalt peer-reviewed tidsskrift og en artikkel i et norsk peer-reviewed tidsskrift.

 

Praktisk informasjon

Spørsmål til prosjektet kan stilles til prosjektleder Pål Kristensen, dr. philos, Senter for krisepsykolog/UiB, enten på telefon 55 59 61 80 eller på mail Pal.Kristensen@uib.no.

Medarbeidere

Professor Atle Dyregrov, Senter for krisepsykologi/UiB

Student prosjekt: Posttraumatisk stress og posttraumatisk vekst etter gjennomgått kreftbehandling som ung voksen

Bakgrunn:
Unge kreftoverlevere er i en sårbar fase av livet med mange endringer, der det å få en kreftdiagnose og gjennomgå kreftbehandling er svært belastende. Tidligere forskning dokumenterer at unge kreftoverlevere sliter med mange fysiske og psykososiale senvirkninger etter kreftsykdom og behandling. Vi har imidlertid svært lite kunnskap om både positive og negative konsekvenser av å gjennomgå kreftbehandling i denne livsfasen.

Mål:
Å få innsikt og kunnskap om unge voksne kreftoverleveres beskrivelse av positive og negative konsekvenser av gjennomgått kreftbehandling i ung voksen alder.

Målgruppe:
Unge voksne kreftoverlevere 18-35 år

Metode:
Studien bygger på allerede innsamlede dybdeintervju av 20 unge voksne kreftoverlevere som hadde gjennomgått kreftbehandling i løpet av de siste 2 ½ årene

Resultat: I stipendperioden vil Marthe jobbe tett sammen med sin veileder og spesielt arbeide med litteraturstudier og analyse av data. Arbeidet skal resultere i en vitenskapelig artikkel.

Praktiske opplysninger:
Prosjektet starter 1. januar 2018 og varer til sommeren 2018. Spørsmål kan stilles til prosjektleder/veileder May Hauken på mail: may.hauken@uib.no eller 
telefon 415 49 612

Finansiering studentstipend: Universitetet i Bergen

Student: Marthe Grue

Veileder: May Aasebø Hauken

Tidsperiode: 1.1.2018 – 31.6.2018

Studentprosjekt: Sosial nettverksstøtte for unge voksne kreftoverlevere som gjennomgår rehabilitering

Bakgrunn:
Unge kreftoverlevere er i en sårbar fase av livet med mange endringer, der det å få en kreftdiagnose og gjennomgå kreftbehandling er svært belastende. Tidligere forskning dokumenterer at unge kreftoverlevere sliter med mange fysiske og psykososiale senvirkninger etter kreftsykdom og behandling. Vi har imidlertid svært lite kunnskap om deres erfaringer med sosial nettverksstøtte gjennom rehabiliteringsfasen.

Mål:
Å få innsikt og kunnskap om unge voksne kreftoverleveres erfaring med sosial nettverksstøtte gjennom rehabiliteringsfasen etter endt kreftbehandling.

Målgruppe:
Unge voksne kreftoverlevere 18-35 år

Metode:
Studien bygger på allerede innsamlede dybdeintervju av 20 unge voksne kreftoverlevere som gjennomgår kreftrehabilitering, der de er intervjuet 3 ganger i løpet av rehabiliteringsfasen.

Resultat:
I stipendperioden vil Linnea jobbe tett sammen med sin veileder og spesielt arbeide med litteraturstudier knyttet til likemannsstøtte og analyse av data. Arbeidet skal resultere i en vitenskapelig artikkel.

Praktiske opplysninger:
Prosjektet starter 1. januar 2018 og varer til sommeren 2018. Spørsmål kan stilles til prosjektleder/veileder May Hauken på mail: may.hauken@uib.no eller 
telefon 415 49 612

Finansiering studentstipend: Universitetet i Bergen

Student: Linnea Wikholm

Veileder: May Aasebø Hauken

Tidsperiode: 1.1.2018 – 31.6.2018