Hjem
Kjønnsperspektiv
Teori og analyse

Kjønnsbalanse i forskningen

Hvorfor er det viktig å sikre kjønnsbalanse i forskningen, og hvilke metodologiske og epistemologiske konsekvenser følger av en slik balanse?

Kjønnsbalanse
Foto/ill.:
SKOK

Hvorfor kjønnsbalanse?

Etter flere tiår med likestillingskamp og -arbeid er fortsatt kvinner underrepresentert i høyere stillinger i akademia. Dette er et gjennomgående problem ved de fleste forsknings- og utdanningsinstitusjonene som mottar ekstern finansiering, og viktige finansiører som EU og NFR stiller derfor krav til kjønnsbalanse i forskningsprosjektene som mottar finansiering, for å fremme likestilling i akademia. Det finnes ulike grunner til å styrke kjønnsbalansen i akademia. De to følgende sitatene belyser to ulike forståelser av hvorfor kjønnsbalanse er viktig:

Tradisjonelt har kjønn og kropp vært stengt ute fra seriøs forskning. Det avgjørende krav var objektivitet, i den forstand at forskningens resultat skulle kunne ha vært gjort av hvem som helst. Dette innebar at forskeren som subjekt måtte - og kunne - tre i bakgrunnen. I dag vet vi at dette ikke er mulig, og at subjekter er kjønnede, kulturelle og komplekse vesener, hvilket har betydning for hva vi ser og erkjenner. En objektiv sannhet er det ikke mulig å oppnå. Kunnskap er situert, kontekstuell, og kjønnet (kilde: Etikkom).

Kjønnsbalanse handler om at begge kjønn deltar på like fot i forskning. Det overordnede målet er at like mange kvinner og menn er aktive på alle områder og nivåer. Tap av talenter og skjev rekruttering er både en demokratisk utfordring og et hinder for å nå de høye målene som er satt for norsk forskning (kilde: Forskningsrådet).

For mange er kravene om kjønnsbalanse først og fremst viktig som et likestillingstiltak, for å oppnå likestilling mellom ulike kjønn, og for å sikre at de mest kvalifiserte kandidatene og største talentene ikke blir ekskludert på grunn av sitt kjønn. Men det er også verdt å reflektere over konsekvensene som kjønnsbalanse kan ha for kunnskapsproduksjonen til forskergruppen. Mangfold i forskergruppen og samarbeid mellom ulikt kjønnede forskersubjekter kan føre til bedre forskning, og ny og innovativ kunnskap fordi det åpner for en utforsking av problemet fra flere ulike perspektiv og standpunkt. Det er her viktig å understreke at selv om kjønn ofte reduseres til skillet mellom menn og kvinner så kan kjønnsbalanse også bety kjønnsmangfold i en videre forstand, og at et slikt mangfold også bidrar til mangfold i perspektiver innenfor forskningsgruppen.

Vi skal nå se på noen av de epistemologiske og metodologiske betydningene av å sikre kjønnsbalanse i forskningsprosjekter. Det vil være en fordel å sette seg inn i og drøfte disse betydningene i utviklingen av prosjektsøknader og prosjektdesign.

Videre lesing:

Epistemologi

Epistemologi handler om forutsetningene for produksjon av vitenskapelig kunnskap. Her vil vi reflektere for hva kjønn har å si for produksjonen av vitenskapelig kunnskap. Dette er selvsagt også nært knyttet opp til spørsmål om metode og metodologi, som vi vil drøfte i forlengelse av de epistemologiske refleksjonene som gjøres her. For en grundig innføring i vitenskapsfilosofiske betraktninger om kjønn, se Nina Lykke sin bok Feminist studies, hvor mye av den informasjonen du finner her er hentet fra.

Mannlig bias

I mange fag har det vært en kritikk av såkalt mannlig bias, eller tendensen til å universalisere kunnskap om menn, og anta at kunnskapen også gjelder for kvinner. Dette skyldes underlig nok usynliggjøringen av menn sitt kjønn: studier av menn blir sjelden forstått som "mannsstudier", ettersom menn blir forstått å representere menneskeheten i sin helhet, mens studier av kvinner alltid er "kvinnestudier".

Kjønns- eller mannlig bias hindrer med andre ord en god forståelse og forklaring av fenomener som undersøkes. I medisinsk forskning finnes det flere eksempler på hvordan mannlige bias har ført til at funn fra studier som i all hovedsak har blitt utført på menn blir gjort universelt gyldige, og gjeldende også for kvinner. Men medisin er også en av disiplinene hvor det har kommet tydelig frem hvordan styrkingen av kjønnsbalanse og inkluderingen av kvinner i forskningsgrupper har ført til ny forståelse for behovet for kjønssensitiv forskning som overskrider det tradisjonelle mannlige biaset (se Medisin: Kvinnehjerter).

Standpunktteori og sterk objektivitet

Standpunktteori tar utgangspunkt i antakelsen om at mennesker i underordnede samfunnsposisjoner, for eksempel kvinner, er bærere av unike erfaringer som gir dem priveligert innsikt og forståelse. Feministiske standpunktteoretikere har hevdet at:

...en underordnet samfunnsposisjon gir opphav til et mer fullstendig verdensbilde enn en dominant posisjon, begrunnet med ideen om et dobbelt blikk: en evne til å se verden både nedenfra og ovenfra. Feministiske standpunktteorier har i særlig grad fokusert på hvordan kvinners underordning gir opphav til et erkjennelsesteoretisk privilegium. Den samme standpunktlogikken vil også kunne gjelde andre marginaliserte grupper. (Kilde: Språkrådets termwiki)

Inkluderingen av kvinner og medlemmer av marginaliserte grupper i forskergruppen vil med andre ord kunne styrke prosjektet, ettersom disse vil kunne tilføre prosjektet en ekstra dimensjon i kraft av sin samfunnsposisjon. Det finnes flere eksempler som illustrerer standpunktteoretikerene sitt poeng: ofte er forskning på maskulinitet produsert av seksuelle minoriteter (se Sikkerhet: Kjønn og politireform), mens nyskapende forskning på (kvinne)helse ofte er produsert av kvinner (se Medisin: Kvinnehjerter). Standpunktteori signaliserer klart det akademiske utbytte av å styrke kjønnsbalansen i forskningsprosjekter, som et virkemiddel som kan føre til innovativ forskning. 

Begrepet sterk objektivitet ble utviklet i forlengelse av standpunktteori for å tydeliggjøre at standpunktteoretisk epistemologi stiller enda strengere krav til vitenskapelig kunnskapsproduksjon enn positivistiske vitenskapstradisjoner. Argumentet er at standpunktteori også stiller krav til en kritisk refleksjon omkring den sosio-kulturelle konteksten som kunnskap produseres i, og dermed er bedre rustet til å avdekke eventuelle bias. Særlig er dette synlig i utviklingen av forskningsspørsmål og prioriteringer.

Videre lesing:
Harding, S. G. (2004). The feminist standpoint theory reader: Intellectual and political controversies. Psychology Press.
Bråten, B. (2004). Evig kritisk. Kilden kjønnsforskning.no, 24. September 2004.
Harding, S. (2016). Whose science? Whose knowledge?: Thinking from women's lives. Cornell University Press.

Situert kunnskap

Begrepet situert kunnskap forholder seg ikke på samme måten til underordnede ståsteder, men er opptatt av hvordan all kunnskap er situert: med dette menes at all kunnskap reflekterer konteksten den produseres i, blant annet gjennom kunnskapssubjektets plassering i tid, rom og samfunnsmessige maktrelasjoner. Nina Lykke definerer begrepet situert kunnskap på følgende måte:

As epistemological frameworks, this concept is based on the assumption that scientific and scholarly knowledge is not value-neutral and disinterested, but, conversely, is to be understood as embedded in its contexts of production, which include the researcher subject's location in time, space, body, historical and societal power relations and so on, as well as the research technologies. Against this background, it is considered epistemologically crucial to analyze and (self-) critically reflect on the context of production and the role played by the research technologies involved as part of the research process.

Innsikt om, og forståelse for hvordan kunnskap er situert er viktig på tvers av ulike disipliner, også naturvitenskapelige, og kan bidra til høyere kvalitet i forskningen ettersom den bidrar til kritisk refleksjon omkring beslutningene som fattes på ulike stadier i forskningsprosessen, samt hvordan forskningen formidles.

Videre lesing:
Haraway, D. (1988). Situated knowledges: The science question in feminism and the privilege of partial perspective. Feminist studies, 14(3), 575-599.

Metodologi

Kjønnsbalanse i forskningen kan ha betydelige metodologiske konsekvenser. Her vil du finne noen punkter som det kan være særlig nyttig å reflektere over med tanke på de epistemologiske refleksjonene som nettopp er foretatt:

1. Eliminer mannlig bias

Identifiser måter å eliminere mannlig bias på i nye studier, og kontroller tidligere studier for mannlig bias. Du kan blant annet inkludere kjønn som variabel i utarbeiding av statistikk. Dette representerer ofte det mest grunnleggende nivået for kjønnssensitiv forskning, men har likevel vist seg å være fraværende i mange prosjekter. Det finnes flere måter å utarbeide kjønnssensitiv statistikk på. Det Europeiske Instituttet for Likestilling (EIGE) skriver følgende om dette:

Statistics that adequately reflect differences and inequalities in the situation of women and men in all areas of life. Gender statistics are defined by the sum of the following characteristics: (a) data are collected and presented disaggregated by sex as a primary and overall classification; (b) data are reflecting gender issues; (c) data are based on concepts and definitions that adequately reflect the diversity of women and men and capture all aspects of their lives; and (d) data collection methods take into account stereotypes and social and cultural factors that may induce gender biases (some examples of sex bias in data collected are: underreporting of women’s economic activity, undercounting of girls, their births or their deaths, or underreporting of violence against women).

Det er også mulig å forebygge mannlig bias ved å inkluder kvinner i forskningsgrupper for å sikre at kvinners interesser også blir ivaretatt, og sørge for at de har reell innflytelse over beslutninger som tas i ulike steg av forskningsprosessen. Eksempelvis førte Eva Gerdts sitt engasjement til at det første prosjektet som hun var med i inkluderte kvinner i utvalget, noe som ikke var vanlig praksis frem til da (se Medisin: Kvinnehjerter).

2. Benytt deltakende forskningsdesign
Grunnet blant annet arbeidsdelingen mellom kjønnene, sitter ulike grupper på ulik informasjon og kunnskap. Gjennom å inkludere ulikt kjønnede brukergrupper gjennom deltakende forskningsdesign kan forskeren få tilgang til situert kunnskap som kan styrke den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen, og føre til høyere kvalitet på forskningen og til bedre resultat.

3. Vær kritisk til forholdet mellom forsker og forskningsobjekt
Vurder hvordan kjønn påvirker innsamlingen av data, og vær kritisk til forholdet mellom forsker og forskningsobjekt. Kjønn kan være av praktisk betydning i valg av metode for datainnsamling, for eksempel når det gjelder tilgang til ulike arenaer man ønsker å observere. Særlig gjelder dette feltbaserte studier, hvor forskerens kjønn både kan muliggjøre eller hindre tilgang til arenaer forbeholdt visse kjønnede grupper. Forskere som skal undersøke kjønnssensitive problemer, for eksempel knyttet til kvinnehelse, kan oppdage at forskerens kjønn vil være avgjørende for både tilgang og svar som en får fra forskningssubjekter.

4. Unngå binære forståelser av kjønn
Still deg kritisk til rigide kategorier og klassifiseringer av kjønn, og unngå binære forståelser av kjønn. Kjønn er mer enn skillet mellom mann og kvinne, og dette kan også få konsekvenser for datainnsamling. For eksempel kan forholdet mellom eksisterende kjønnsnormer og måten forskeren iscenesetter sitt eget kjønn på være avgjørende. Eksempelvis ble det for forskeren i prosjektet om Sikkerhet: kjønn og politireform viktig å tilpasse seg gjeldende maskuline kjønnsnormer blant politimennene som han forsket på.