Hjem
Kjønnsperspektiv
Teori og analyse

Sentrale begrep

Her finner du en oversikt over noen sentrale begreper fra kjønnsforskningen som kan være nyttige i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiv i ditt prosjekt.

Sentrale begrep og analytiske tilnærminger
Foto/ill.:
SKOK

Å inkludere et kjønnsperspektiv i forskningen har følger for utviklingen av forskningsspørsmål og forskningsdesign. Hvilken betydning har kjønn for problemet vi skal undersøke? Hvordan er et gitt fenomen kjønnet? Hvordan samspiller kjønn med andre forskjeller? Hvorfor er fenomenet uttrykket gjennom kjønn? For å kunne stille gode spørsmål kan de være nyttig å ha oversikt over og reflektere omkring noen sentrale begreper.

Poenget med å presentere ulike definisjoner av disse begrepene er å understreke behovet for å reflektere over hvilken forståelse av kjønn man tar utgangspunkt i når man skal jobbe med kjønnsperspektiv i forskningsprosjekter, og forholdet mellom denne forståelsen og andre forståelser av kjønn. Dette kan få konkrete følger for hvordan man utarbeider forskningsdesignet: Hvilke spørsmål man stiller, hvordan man stiller dem, og hvilke effekt ulike former for og forståelser av kjønn har på resultatene vi får og analysene vi gjør.

Biologisk kjønn (se også 'skillet mellom sex og gender')

Begrepet biologisk kjønn brukes vanligvis for å beskrive forskjeller som hovedsakelig er knyttet til reproduksjon og hva slags kjønnsceller (gameter) et individ produserer (hos mennesker eggceller og sædceller). På engelsk blir biologisk kjønn ofte omtalt som sex, og det trekkes ofte et skille mellom hankjønn og hunkjønn. Men det finnes flere uttrykk for biologisk kjønn, slik som intetkjønn, tvekjønn, flerkjønn, osv. Biologiske og sosiale forståelser av kjønn har i vesten lenge blitt forstått som å gjenspeile hverandre, men det er etter hvert økende konsensus om at denne antakelsen er problematisk. Begreper som "transseksuelle" eller "transperson" har oppstått utifra anerkjennelsen av de problematiske sidene ved en binære kjønnsmodell.

Femininitet

Fra Språkrådets termwiki

Sett med kulturelle, sosiale, psykologiske og kroppslege eigenskapar og handlingsmønster assosiert med hokjønn.

Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking.

Grammatisk kjønn

Maskulinum (hankjønn), femininum (hunkjønn), utrum (felleskjønn) og nøytrum (intetkjønn) er eksempler på ulike former for grammatisk kjønn. Det er viktig å påpeke at det ikke alltid eksisterer en sammenheng mellom grammatisk kjønn og andre forståelser av kjønn, og ikke alle språk har grammatisk kjønn. Noen språk bruker kjønnsnøytrale pronomen i stedet for ekvivalenter til han og hun.

Interseksjonalitet

Fra Språkrådets termwiki

Analyse av gjensidig konstituering [av] og samvirke mellom sosiale kategorier samt hvordan dette gir opphav til komplekse former for maktulikhet og identitetsdannelse.

Selve termen «interseksjonalitet» ble lansert av Kimberlé Crenshaw på slutten av 1980-tallet. Likevel har denne måten å tenke forholdet mellom sosiale kategorier på historiske røtter lenger tilbake, særlig i svart feministisk aktivisme. Interseksjonalitet anvendes i dag også i praktisk politikk på likestillings- og diskrimineringsfeltet.

Fra European Institute for Gender Equality

Social research method in which gender, ethnicity, class, sexuality and other social differences are simultaneously analysed.

Fra Store norske leksikon

Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Begrepet er mye brukt i studier av maktrelasjoner, for eksempel for å belyse maktforskjeller innad i eller på tvers av sosiale grupper, som mellom kvinner med etnisk minoritets- og majoritetsbakgrunn. Interseksjonalitet har blitt mye benyttet, særlig innenfor kjønnsforskning på 2000-tallet, blant annet fordi det er et åpent begrep som kan anvendes innenfor ulike feministiske teoriretninger og på ulike måter. Begrepet interseksjonalitet brukes både om et teoretisk perspektiv, om forskningsmetode og om analytiske tilnærminger i forskning. Felles for ulike interseksjonelle tilnærminger er at man tar høyde for at det i situasjoner der diskriminering erfares, kan være umulig å skille ulike diskrimineringsgrunnlag fra hverandre.

Fra Feminist Studies: A Guide to Intersectional Theory, Methodology and Writing

Intersectional feminist theories focus on the ways in which gender/sex is 'done' in intra-action with other sociocultural categorizations, and how societal power differentials and constructions of identities, based on gender, class, race, ethnicity, geopolitical position, nationality, sexuality, dis/ability, age and so on mutually influence each other. 

Juridisk kjønn

Alle i Norge er registret med kjønn i folkeregisteret og kjønn oppgis i pass og kodes i personnummer. Hvor det tidligere ikke var mulig å endre juridisk kjønn, har det i senere tid har det vært diskusjon både om regler for skifte av juridisk kjønn og om hvorvidt man bør innføre et tredje juridisk kjønn, slik for eksempel India, Nepal, Pakistan and Bangladesh har innført - slike debatter viser hvordan juridisk kjønn er i konstant dialog med andre måter å forstå kjønn på, både "biologiske" og "sosiale" forståelser.

Kjønn

Fra Språkrådets termwiki

Klassifikasjonssystem som deler mennesker inn i kategorier, hovedsakelig hunkjønn og hankjønn, og forbinder disse kategoriene med ulike biologiske, sosiale, kulturelle og psykologiske egenskaper og handlingsmønstre.

Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis «sex» og «gender»), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.

Begrepet kjønn på norsk kan være noe forvirrende, fordi det dekker både det som på engelsk kalles sex og det som kalles gender, eller køn og genus som det heter på svensk. På norsk snakker man ofte om biologisk versus sosialt kjønn, men også et slikt skille er ganske upresist og kan dekke over både at det finnes flere ulike måter å definere kjønn på, samt at disse forståelsene ikke er atskilt men må ses i sammenheng med hverandre (se også 'skillet mellom sex og gender').

Kjønnsanalyse

Fra European Institute for Gender Equality

Gender analysis is a critical examination of how differences in gender roles, activities, needs, opportunities and rights/entitlements affect men, women, girls and boys in certain situation or contexts. Gender analysis examines the relationships between females and males and their access to and control of resources and the constraints they face relative to each other. A gender analysis should be integrated into all sector assessments or situational analyses to ensure that gender-based injustices and inequalities are not exacerbated by interventions, and that where possible, greater equality and justice in gender relations are promoted.

Kjønnsdimensjon/perspektiv (se også 'kjønnsintegrering')

Fra Gendered Innovations

Gender dimension in research means integrating sex and gender analysis into all phases of basic and applied research—from setting priorities, to funding decisions, to establishing project objectives and methodologies, to data gathering, analyzing results, and evaluation.

Fra Forskningsrådet

Kjønn som perspektiv handler om at biologisk og sosialt kjønn reflekteres i forskningens innhold. Et økende antall studier viser at mangfold, inkludert kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver, bidrar til økt vitenskapelig kvalitet ogsamfunnsmessig relevans.

Kjønnsidentitet

Hvordan hver av oss utformer vår identitet som kjønnede subjekter – i samspill med det samfunnet vi lever i og i daglig samspill med andre mennesker.

Fra Språkrådets termwiki

En persons eller gruppes forestilte likhet med en kulturell eller sosial kategori som er definert ut fra kjønn.

For noen kan kjønnsidentitet oppleves som en essensiell del av ens psykologiske selv, og på gruppenivå kan kjønnsidentitet fungere som et grunnlag for politisk mobilisering. Mange kjønnsforskere har likevel betont hvordan kjønnsidentiteter sjelden er selvvalgte, og at identiteter også kan ha begrensende og normaliserende funksjoner.

Kjønnsmodell

Fra Språkrådets termwiki

Modell for forståelsen av kjønn som beskriver en, to eller et mangfold av kjønnskategorier og relasjonen mellom disse.

Kjønnsmangfold

Fra Språkrådets termwiki

Forståelse av kjønn som innebærer at kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter har uendelige kombinasjonsmuligheter.

Denne modellen står i kontrast til en binær kjønnsmodell der kvinner og menn er definert i motsetning, men samtidig forventes å tiltrekkes av hverandre. Diskusjoner om kjønnsmangfold kan overlappe med diskusjoner om seksuelt mangfold, som beskriver et mangfold av seksuelle uttrykk og identiteter.

Kjønnsnormer

Fra Språkrådets termwiki

Uformell regel eller norm for hvordan en person som tilskrives et bestemt kjønn bør handle, uttrykke og framstille seg, i en bestemt historisk og kulturell kontekst.

Fra European Institute for Gender Equality

Gender norms are ideas about how men and women [or gendered subjects in general] should be and act. We internalize and learn these “rules” early in life. This sets-up a life-cycle of gender socialization and stereotyping. Put another way, gender norms are the standards and expectations to which gender identity generally conforms, within a range that defines a particular society, culture and community at that point in time.

Kjønnssensitiv forskning

Kjønnssensitiv forskning er forskning som reflekterer omkring betydningen av kjønn i alle ledd i forskningen, fra idéstadiet, utviklingen av forskningsspørsmål, målsettinger og metodologi, til resultatene og formidlingen av disse. I tillegg til å integrere kjønn i innhold, etterstreber kjønnssensitiv forskning lik deltakelse av menn og kvinner i vitenskapelig arbeid. 

Kjønnssensitivt språk

Fra European Institute for Gender Equality

Language not only reflects the way we think; it also shapes the thinking of listeners or readers and influences their beliefs and behaviour. Gender-sensitive language relates to the use of the written and spoken language so that women and men are equally treated and considered. It requires avoiding talking in generic masculine terms, excluding women or reflecting stereotyped assumptions about gender roles.

Being aware of the importance of gender-sensitive language could lead to the promotion of gender sensitivity, and also to a higher degree of precision. 

Kjønnsintegrering/Kjønnsmainstreaming

Fra Språkrådets termwiki

Strategi for å sikre at kjønnsperspektiver og mål om likestilling er sentralt forankret i alle aktiviteter til en virksomhet.

Flere ulike norske termer brukes for å beskrive dette begrepet. Kortformen ‘kjønnsintegrering’ og fullformen ‘integrering av kjønnsperspektiver’ anbefales, selv om ‘kjønnsmainstreaming’ trolig er mest brukt.

Fra European Institute for Gender Equality

The systematic consideration of the differences between the conditions, situations and needs of women and men in all Community policies and actions.

Gender mainstreaming is the (re)organisation, improvement, development and evaluation of policy processes, so that a gender equality perspective is incorporated in all policies at all levels and all stages, by the actors normally involved in policy-making.

Mainstreaming a gender perspective is the process of assessing the implications for women and men of any planned action, including legislation, policies or programs, in all areas and at all levels. It is a way to make women’s as well as men’s concerns and experiences an integral dimension of the design, implementation, monitoring and evaluation of policies and programs in all political, economic and societal spheres so that women and men benefit equally and inequality is not perpetuated. The ultimate goal is to achieve gender equality.

Fra FN sitt panel for kvinner og likestilling

Gender Mainstreaming is a globally accepted strategy for promoting gender equality. Mainstreaming is not an end in itself but a strategy, an approach, a means to achieve the goal of gender equality. Mainstreaming involves ensuring that gender perspectives and attention to the goal of gender equality are central to all activities - policy development, research, advocacy/ dialogue, legislation, resource allocation, and planning, implementation and monitoring of programmes and projects.

Maskulinitet

Fra Språkrådets termwiki

Sett med kulturelle, sosiale, psykologiske og kroppslege eigenskapar og handlingsmønster assosiert med hankjønn. Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn.

Fra Feminist Studies: A Guide to Intersectional Theory, Methodology and Writing

Critical studies of men and masculinities are based on the assumption that it is not enough to critically analyze gendered power differentials and gender relations with focus only on those who are opressed and marginalized. According to researchers in this field, men's hegemonies and hegemonic forms of masculinities must also be submitted to critical scrutiny in order to develop strategies to create equality and break down the hegemonic powers and positions that some men hold over women, children and other men. Critical studies on men and masculinities focus on differences in men's positions and operate with multiple masculinities.

Strukturelt kjønn

Hvordan kjønn uttrykkes eller skapes gjennom store samfunnsstrukturer. Eksempler kan være det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, lønnsforskjellene mellom kjønnene, den skjeve fordelingen mellom kvinner og menn når det gjelder omsorgsarbeid og yrkesarbeid, kjønnede samlivsnormer så som den heteroseksuelle kjernefamilien eller den polygame storfamilien.

Skillet mellom sex (biologisk kjønn) og gender (sosialt kjønn)

I engelsk litteratur skilles det ofte mellom sex (biologisk kjønn) og gender (sosialt kjønn). Nyere forskning har vært mer bevisst på problemene som oppstår når disse analyseres som to adskilte kategorier, og det er viktig å understreke at disse ulike aspektene ved kjønn eksisterer i samspill og påvirker hverandre. Når vi på norsk bruker begrepet kjønn, referer vi til samspillet mellom biologiske og sosiale fenomener og prosesser. Integreringen av disse ulike sidene ved kjønn bidrar til å heve kvaliteten på vår analyse, og gir bedre forskning. Det er viktig å være bevisst på noen aspekter ved det som på engelsk kalles sex: Ofte kan biologiske forskjeller internt blant kvinner være større enn de samlede forskjellene mellom kvinner og menn. Samtidig er det også viktig å ta høyde for andre faktorer i analysen av biologiske kjønnsforskjeller, som alder, høyde, livsstil, sosioøkonomisk status, og andre kjønnede handlemåter. Det kommer her tydelig frem at det vanskelig lar seg gjøre å isolere biologisk kjønn i praksis.

Transperson

Fra Språkrådets termwiki

Termen «transperson» (samt kortforma «trans») blir i politisk og aktivistisk samanheng ofte brukt som den norske omsetjinga av den engelske termen «transgender». Termen skildrar personar med kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk som skil seg frå kva som typisk blir assosiert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.