Hjem
Skolelaboratoriet i realfag
Kurs - for lærere

Elevaktivt arbeid med ekte data om natur, språk og samfunn

Velkommen til en seminarrekke der vi bruker ulike datakilder for å fremme kritisk tenkning hos elever. Hvilke data kan vi stole på, og hva kan de fortelle oss (eller ikke fortelle oss) om verden og samfunnet rundt oss?

skjermbilde
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Kritisk tenkning og utforsking er begge sentrale begreper i læreplanen. Hvordan kan elever få øve seg på å bruke data fra virkeligheten når de skal bygge argumenter? Vi ønsker å kombinere fag og demokratiopplæring i en seminarrekke med digitale møter kl. 14-16 på tre onsdager: 22. januar, 12. februar og 26. mars. Seminarrekken gjennomføres på oppdrag fra Statsforvalteren i Vestland og er åpen for lærere som underviser på ungdomsskoler og videregående skoler i Vestland fylke.

Dette er et tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljø fra Norsk medborgarpanel, UiB-ordbøkene og Skolelaboratoriet i realfag. Vi presenterer ulike kilder til autoritative og åpent tilgjengelige data og inkluderer didaktiske perspektiv og eksempler. Lærerne tilpasser eksemplene til egne elever og gjennomfører utprøving mellom seminardagene. Fagmiljøene ved UiB er tilgjengelige for spørsmål og diskusjoner i periodene mellom samlingene.

Deltakerene velger mellom tre faggrupper, der man fordyper seg i ulike datakilder. Mer informasjon om de tre faggruppene finner dere i nedtrekksmenyen nederst på siden. Seminarene veksler mellom tverrfaglige økter og fordypning i faggrupper.

Program

22. januar: Data og kritisk tenkning

Lenke til zoom-møtet: https://uib.zoom.us/j/68001306954?pwd=S2R0oRE4lerdYIrpZFMXGuW8eLAwgZ.1 

14:00Velkommen og introduksjoner
14:10Hva er data, og hvorfor bruke data i undervisningen? v/Elisabeth Ivarsflaten
14:30Pause
14:40Introduksjon til aktuelle datasett i norsk, realfag og samfunnsfag. I faggrupper.  
15:20Kritisk tenkning v/Stein Dankert Kolstø 
15:50Oppsummering. Hvordan organiserer vi møter mellom samlingene? 

12. februar: Bygge argumenter

14:00Bygge argumenter med utgangspunkt i reelle data. Aktive elever?
14:30Hvilke konklusjoner kan vi (ikke) trekke på grunnlag av de ulike datasettene?
14:40Pause
14:50Erfaringsdeling i faggrupper
15:30Dykke mer ned i datasettene

26. mars: Tverrfaglighet 

14:00Erfaringsdeling på tvers av faggrupper
14:40Data og demokratiopplæring
15:10Pause
15:20Flere eksempler på datakilder
15:50Ønsker for å kunne jobbe videre med data i undervisningen

Les mer om innholdet i de tre faggruppene nedenfor, og velg hvilken av de tre faggruppene du vil delta i ved å registrere deg innen 21. januar på skolelab.no.

Samfunnsfag: Norsk medborgerpanel

Norsk medborgerpanel er en forskningsdrevet, digital spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema som startet i 2013. Panelet drives av Universitetet i Bergen, og resultatene blir brukt av forskere fra flere norske og utenlandske institusjoner. Medborgerpanelet samler inn data laget av uavhengige forskere, som har hatt best mulig kvalitet for øyet og ingen kommersielle interesser. Dataene blir utelukkende benyttet til forskningsformål, og blir gjort åpent tilgjengelig for dem som ønsker å bruke den i forskningen sin.

Deltakerne er tilfeldig trukket fra innbyggerne i Norge, og består av et tverrsnitt av befolkningen som omtrent tre ganger i året invitert til å si sin mening i spørsmål om norsk samfunn og politikk.

Hovedformålet med medborgerpanelet er å frembringe ny og uavhengig grunnforskning om meningsdannelse og holdningsendringer spesielt, men ikke utelukkende, på fire viktige felt 1) Klima og miljø, 2) Demokrati og digital teknologi, 3) mangfold og inkludering, og 4) Territorielle skillelinjer og sosiale identiteter.

I dette kurset vil vi fokusere på Norsk medborgerpanel sine trenddata. Ved å samle inn data flere ganger i året over mange år, så får man mulighet til å lage lange tidsserier og se hvordan befolkningens holdninger utvikler seg. Man får også mulighet til å se hvordan folk reagerer på ulike hendelser som skjer, slik som Koronapandemien eller regjeringsskifter. Dette gir oss unike innsikter i holdningsutviklingen blant nordmenn. Vi vil bruke interaktive grafer og medborgernotater skrevet av forskere som jobber med medborgerpanelet som utgangspunkt for å diskutere styrker og svakheter ved dataene vi samler inn. Vi vil ha et spesielt fokus på hvordan vi kan forholde oss kritisk til data og datakilder, men også hvordan vi kan bruke data til å oppøve elevene i å bygge empirisk holdbare argumenter, og å vurdere argumenter basert på faktagrunnlaget de benytter.

Har du spørsmål til innholdet i denne faggruppen, ta kontakt med Åsta Dyrnes Nordbø.

Norsk: Ordbøkene

Ordbøker skal speile språket slik det faktisk blir brukt. Her skal vi vise hvordan elever og lærere kan bruke store digitale tekstsamlinger til å kikke ordbøkene.no i kortene og se om Bokmålsordboka og Nynorskordboka er i tråd med dagens språkbruk. Vi bruker ord knyttet til kjønn og helse. Hva skjedde med ord som åreforkalket, sukkersyke og frøken – og hvilke ord har de blitt erstattet av?

Datagrunnlag

  1. Bearbeidede data

  • Bokmålsordboka og Nynorskordboka: https://ordbokene.no/

    • bruk av avanserte søk som fritekstsøk og trunkering

  1. Ubearbeidede data i korpus (språk i bruk)

Har du spørsmål til innholdet i denne faggruppen, ta kontakt med Margunn Rauset eller Kjersti Sørum Mjelde.

Realfag: Klimadata

Det er mye snakk om globale klimaendringer. Men hvordan er det her vi bor? Vi lar elevene undersøke lokalt klima. Er det blitt varmere hos oss? Regner det mer? 

Vi henter ut lokale data fra Norsk klimaservicesenter og Helge Drange sine nettsider der han samler klimadata. Hvilke stasjoner har data som går langt nok tilbake? Hvilke sammenhenger vil elevene undersøke? Når kan vi si at klimaet er endret? 

Eksemplene tar utgangspunkt i naturfag og matematikk, og vil bli tilpasset skolenivå og deltakerenes undervisningsfag.

Har du spørsmål til innholdet i denne faggruppen, ta kontakt med Olaug Vetti Kvam eller Ragnhild Hannaas.