Hjem
Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK)

Hovedinnhold

Undersøkelse om spillvaner, fysisk aktivitet, søvn, avhengighet og foreldreregulering av dataspill

Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har sammen utarbeidet en spørreundersøkelse for barn og unge i alderen 6-18 år og foresatte om spillvaner, fysisk aktivitet, søvn, avhengighet og foreldreregulering av dataspill.

Prosjektleder: Rune Mentzoni

Fire eksperimentelle studier på Norsk Tipping sine regulatoriske intervensjoner

Prosjektleder: Ståle Pallesen

I samarbeid med Jacob Jonsson Stockholms universitet/Sustainable Interaction

Oversettelsesprosjekt av sentrale kartleggingsinstrumenter for penge- og dataspill

Prosjektleder: Ståle Pallesen

SPILLFORSK ønsker å lage norske versjoner av flere relevante kartleggingsinstrumenter knyttet til penge- og dataspill.

I den første fasen vil vi se på hvilke instrumenter som gir best resultat. Dette blir gjort gjennom oversiktsartikkler og meta-analyser. En oversiktsartikkel om dataspill ble publisert i Clinical Psychology Review i 2020 og SPILLFORSK arbeider med en meta-analyse om internettbasert behandling av pengespill .

Målet er å kunne gi anbefalinger vedrørende bruk av instrumenter til klinisk praksis og forskning  i forbindelse med både penge- og dataspill. 

 

King, Daniel L.; Chamberlain, Samuel R.; Carragher, Natacha; Billieux, Joël; Stein, Dan; Mueller, Kai; Potenza, Marc N.; Rumpf, Hans-Jürgen; Saunders, John; Starcevic, Vladan; Demetrovics, Zsolt; Brand, Matthias; Lee, Hae Kook; Spada, Marcantonio M.; Lindenberg, Katajun; Wu, Anise M.S.; Lemenager, Tagrid; Pallesen, Ståle; Achab, Sophia; Kyrios, Mike; Higuchi, Susumu; Fineberg, Naomi A.; Delfabbro, Paul H..Screening and assessment tools for gaming disorder: A comprehensive systematic review. Clinical Psychology Review 2020 ;Volum 77. s. 1-20UiB 

Huang, K., Pallesen, S., Mentzoni, R., Hanss, D., Andreassen, C. A., & Molde, H. (2015). Dataspillavhengighet – en oversikt over utbredelse, måling, korrelater og behandlingTidsskrift for Ungdomsforskning, 15, 33-50.

Pallesen, S., Molde, H., Bjorvatn, B., Mentzoni, R., Hanss, D., Huang, K., & Andreassen, C. A. (2015). Behandling av dataspillavhengighet - en systematisk oversiktTidsskrift for Norsk Psykologforening, 52, 483-490.

Meta-analyse på dataspillproblemer og søvn

Prosjektleder: Eilin K. Erevik

Foreldres regulering av dataspill hos barn

Spørreundersøkelse der vi ønsker å kartlegge hvordan foreldre regulerer dataspilling hos barn. I alt 2000 foreldre til barn som enten er 6, 9, 12 eller 15 år gamle inviteres til å delta. Hensikten med undersøkelsen er å undersøke hvordan foreldre regulerer dataspilling hos barn, statistiske egenskaper til et eget spørreskjema utviklet for å måle dette og hva ulike reguleringsstrategier av dataspill henger sammen med.

Prosjektleder: Ståle Pallesen

Kost-, aktivitets- og søvnvaner hos e-sportelever på videregående- og folkehøyskoler: Hvilke livsstilsutfordringer står elevene ovenfor? 

E-sport er i tillegg til å bli en internasjonal konkurranseidrett, også blitt inkorporert i det norske skolevesenet. I dag finnes over hele landet både folkehøgskoler og videregående skoler som tilbyr e-sportlinjer. Det er imidlertid begrenset antall studier som har undersøkt kostvaner, søvn og helsen til gruppen med e-sportelever, derfor etterlyses det mer forskning som kan bidra til mer kunnskap og empirisk baserte råd for denne gruppen om hva og hvordan man eksempelvis kan kommunisere gode råd om fysisk aktivitet, kosthold og søvn. Denne studien vil da være blant de første studiene i verden som undersøker fysisk aktivitetsnivå, kostfaktorer og søvn hos e-sportelever på videregående- og folkehøyskoler. Målet med studien er å avdekke potensielle livsstilsutfordringer som gruppen har med tanke på helse og prestasjon.

Prosjektleder: André Baumann

 

Spilleatferd hos storspillere og en kontrollgruppe hos Norsk Rikstoto 

SPILLFORSK ønsker å undersøke spillatferden hos de 500 spillerne hos Norsk Rikstoto med høyest omsetting. Spillatferden vil undersøkes ved hjelp av  objektive spillerdata (tracking data) og av spørreskjemadata. Sistnevnte vil blant annet inneholde spørsmål om kanalisering (dvs. i hvilken grad man spiller hos utenlandske aktører). De 500 spillerne med høyest omsetting vil sammenliknes med et tilfeldig utvalg av andre Norsk Rikstotokunder matchet på kjønn og alder. 

Prosjektleder: Eilin K. Erevik

Komorbidetet, mortalitet og selvmord blant problemspillere: Et longitudinelt registerstudie i Norge og Sverige

Hensikten med prosjektet er å undersøke prevalens av kommorbide tilstand og mortalitet, med spesielt fokus påselvmord blant personer med pengespillidelse. I tillegg ønsker prosjektet å undersøke risikofaktorer (kjønn,sivilstatus og økonomisk bistand) blant personer i målgruppen som begått selvmord. Studien omfatter personerdiagnostisert med pengespillidelse (F63.0 ifølge ICD-10) i perioden 2008-2018 i Sverige og Norge. Data blir samlet fra nasjonale helse-, dødsårsaks samt trygderegister i Norge og Sverige. Prosjektet vil legge vekt påforståelsen av de sykdommer, helseplager og dødsårsaker som rammer målgruppen samt risikofaktorer for suicidal atferd. Det overordnede målet med prosjektet er å forebygge selvmord, forbedre helse og livskvalitet hos de berørte og deres familier gjennom ny forskningsinnsikt til nye helsefremmende tiltak som kan brukes nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Lunds Universitet i Sverige. Den norske prosjektgruppen består av Post Doc Tony Leino og Professor Ståle Pallesen. Den svenske prosjektgruppen består av doktorand Anna Karlsson og Professor Anders Håkansson. Forventet sluttdato på prosjektet er mai 2023.

Personvern hensyn.
Prosjektet bruker anbefalte metoder for å beskytte personvernet til de som inngår i datamaterialet. I Norge blir data samlet fra Norsk pasient register (NPR), Norsk dødsårsaksregister (DÅR) og FD-Trygd fra Statistisksentralbyrå. Det forventes at ca 6000 personer har fått diagnosen pengespillidelse (F63.0 ifølge ICD-10) i Norge i tidsperioden 2008-2018. For å sikre personvern til de som inngår i datamaterialet benyttes en metode som kalles distribuert kobling (les mer om distribuert kobling her: https://helsedata.no/soknadshjelppersonidentifiserbare/).Dette betyr at NPR identifiserer personer med pengespillidelse (F63.0 ifølge ICD-10) og lager en koblingsnøkkel. Koblingsnøkkelen består av personnummeret til den registrerte samt et unikt, men tilfeldig løpenummer for person. NPR deler deretter koblingsnøkkelen med DÅR og FD-Trygd (Datakildene). Etter at datakildene har mottatt koblingsnøkkelen legger de den forespurte dataen til en fil uavhengig av hverandre, for å siden slette personnummeret fra filen. Hver datakilde sender så sin fil til forskerne ved Universitetet i Bergen (UiB). Filene som mottas UiB lastes opp på SAFE. SAFE er UiBs tryggeste løsning for å beskytte personsensitive data (les mer om SAFE her: https://www.uib.no/safe). På SAFE kobles data sammen fra datakildene basert på det unike løpenummeret. Deretter vil norske og svenske data kobles sammen for å lage et komplett datasett. Slik loven krever, lagrer NPR koblingsnøkkelen i 5 år etter prosjektslutt. Forskerne i prosjektet vil imidlertid ikke ha tilgang til koblingsnøkkelen og aldri kjenne til identiteten til de personer somligger i datamaterialet.

Etiske hensyn.
Prosjektet er vurdert og godkjent at Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) nummer 40739 og fått fritak fra å innhente aktivt samtykke fra de registrerte. Det har blitt foretatt en personvernkonsekvensutredning (DPIA) i samarbeid med Norsk Senter for forskningsdata (NSD) nummer 204751. Denne er vurdert og godkjent av behandlingsansvarlig ved UiB.

Behandlingsgrunnlaget for prosjektet (det lovlige grunnlaget for å behandle data)
NSD vurderer at behandlingen oppfyller vilkåret om vitenskapelig forskning, jf. personopplysningsloven § 8, ogdermed utfører en oppgave i allmennhetens interesse.

For alminnelige og særlige kategorier av personopplysninger vil lovlig grunnlag for behandlingen være personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e), jf. art. 6 nr. 3 bokstav b), jf. art. 9 nr. 2 bokstav j). Supplerende nasjonalt rettslig grunnlag er helseforskningsloven §§ 9 og 34.

Innsyn/sletting av opplysninger og retten til å klage til Datatilsynet
De registrerte som inngår i datamaterialet har rett til innsyn/sletting i den grad de kan identifiseres ved hjelp av bakgrunnsopplysninger. I tråd med forskningsetiske retningslinjer trenger den registrerte ikke oppgi noen somhelst grunn for innsyn/sletting fra datamaterialet ved identifisering. Den registrerte har rett til å klage til Datatilsynet. Dersom du ønsker å klage til datatilsynet vennligst se https://www.datatilsynet.no/om-datatilsynet/kontakt-oss/hvordan-kan-jeg-klage-til-datatilsynet/Universitet i Bergen har også et eget personvernombud som kan kontaktes ved en eventuell klage (se kontakt).

Kontakt prosjektleder
For mer informasjon om prosjektet og/eller for innsyn/sletting skal den registrerte kontakte prosjektleder Tony Leino.
Telefon: +47 55 58 23 37
E-post: Tony.Leino@uib.no
Kontakt Personvernombud ved Universitetet i Bergen
For mer informasjon om spørsmål kring personvernhensyn og regler ved UiB skal den registrerte kontakte UiBs personvernombud Janecke Veim.
Telefon: +47 55 58 20 29
E-post: Janecke.Veim@uib.no

Undersøkelse om spilladferd og spilleproblemer - pengespill i Norge 2019

Prosjektleder: Ståle Pallesen

Samarbeidspartnere: Lotteri- og stiftelsestilsynet

SPILLFORSK gjennomført en undersøkelse om befolkningens spilleatferd høsten 2019. 

Befolkningsundersøkelse så blant annet på disse temaene:

  • Prevalens av problemspilling i Norge.
  • Spill i grenseland mellom penge- og dataspill, som for eksempel loot boxes.
  • Virkning av markedsføring på spilladferd.
  • Ansvarlighetsverktøy.
  • Risikogrupper

Undersøkelsen viste en signifikant økning i omfanget av pengespillproblemer i Norge. Resultatene viste at 8,8% av befolkningen ble kategorisert som lavrisikospiller (vs. 7,7% i 2015), 3,1% som moderat risikospiller (vs. 2,3% i 2015) og 1,4% som problemspiller (vs. 0,9% i 2015).

Vi har i rapporten antydet noen forklaringer på denne økningen i antallet som har pengespillproblemer i Norge.

  • Flere deltar i pengespill i dag enn for 4 år siden (økning fra 57,9% i 2015 til 63,6% i 2019).
  • Respondentene rapporterer om økt reklameeksponering for pengespill.
  • Pengespill er lettere tilgjengelig over internett enn før. Andelen som hadde spilt pengespill på mobiltelefon økte fra 17% i 2015 til 48,7% i 2019.
  • Det var også en økning i deltakelsen i relativt "aggressive spill" og en nedgang i deltakelsen i mer "ufarlige spill".
  • Jo mer problemer desto flere spill ser en ut til å delta i.
  • Det har også vært en økning i den totale omsettingen.
  • Andelen sårbare grupper har økt i befolkningen.

Spill på spillarena 

Prosjektleder: Eilin K. Erevik

Prosjektet ønsker å gi mer kunnskap om spill på rene spillarenaer i Norge. Her er det fremdeles stor grad av uregis­trert spill, og vi ønsker å øke kunnskapen om spilleatferden i bingohaller, spillkiosker og travbaner.  

Samfunnskostnaden av spilleproblemer

ProsjektlederTony Leino

Utrede de økonomiske/samfunnsmessige konsekvensene av pengespillproblemer

Problem gambling, comorbidity and suicide: A registry-based approach

Prosjektledere: Tony Leino

Prosjektet vil se på sammenhengen mellom spilleavhengighet, samsykelighet og selvmord.

Undersøke samsykelighet og selvmord hos personer med spilleavhengighet ved å bruke data fra norsk pasient register og dødsårsaksregisteret.

 

Problem gambling, risk factors and suicide: A literature review and meta analysis

Prosjektledere: Tony Leino, Eilin Erevik

Prosjektet vil se på sammenhengen mellom spilleavhengighet og selvmord.

Det skal gjøres på to måter:

a)    en systematisk litteraturgjennomgang og en meta-analyse av forskningen på prevalens av selvmordsatferd blant problemspillere

b)    en systematisk litteraturgjennomgang og meta-analyse av forskning på risikofaktorer knyttet til selvmordsatferd blant problemspillere

 

Risk factors for gambling problems. Registry-based studies (REGGAM)

Prosjektleder: Ståle Pallesen

NFR -prosjekt i programmet: BEDREHELSE — Bedre helse og livskvalitet

Prosjektperiode: 2018-2022

Prosjektet skal koble spillerdata fra Norsk Tipping med data fra helseregistre. Det vil gi oss mulighet til å identifisere risikofaktorer for pengespill. 

Esport betting in Sweden and Norway: pathways into esport gambling and characteristics of esport gamblers

Prosjektledere: Rune Mentzoni, David Forström

Samarbeidspartnere: 

Sally Gainsbury, Senior lecturer and Deputy Director of the Gambling Research Unit at the University of Sydney

Sommeren 2019 startet Norsk Tipping med e-sport betting!

Prosjekt 1: Beskrive deltakerne i E-sport betting i Norge og Sverige (demografi, problemomfang, er det ulike typer e-sport bettors, forskjeller/likheter mellom norske og svenske spillere).

Prosjekt 2: Intervjustudie med e-sport gamblere. Rekruttere 15 informanter i steg 1, evt. 5-10 i steg 2. Intervjuene omhandler veien inn til e-sport betting, syn på e-sport betting, likheter og forskjeller mellom sports-betting og e-sport betting