Hjem
Bachelor

Kognitiv vitskap, bachelor, 3 år

  • Lengde3 år
  • Poenggrense53.1 / 47.8
  • Plassar22
  • SpråkNorsk
  • StudiestartHaust
  • Studiepoeng180

Introduksjon

Introduksjon

Når du studerer kognitiv vitskap, lærer du om kunstig intelligens og om korleis den menneskelege hjernen fungerer.

Menneskeleg tenking blir til i eit samspel mellom sansing, minne, språk, problemløysing og følelsar. I kognitiv vitskap vil du lære korleis desse ulike evnene til den menneskelege hjernen fungerer kvar for seg og samla. Det gjer vi blant anna ved å lage dataprogram som skal simulere desse evnene, for å sjå om dataprogramma er i stand til å framvise åtferd som liknar menneskeleg intelligens.

Du vil lære om korleis vi menneske reflekterer over kvardagslege hendingar, korleis vi forstår språk, og korleis vi sansar verda omkring oss. Du vil også lære om formelle logiske verktøy for å representere og bruke kunnskap. Samla kan ein bruke alt dette til å lage dataprogram som har kunstig intelligens, for eksempel dataspel, intelligente assistentar på mobilen, og program som støttar medisinsk diagnose.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Gjennom studiet i kognitiv vitskap vil du tileigne deg både ein yrkesrelevant IT-kompetanse og ei akademisk evne til kritisk analyse og nytenking. Det gir deg ein dobbel kompetanse som er svært etterspurt på arbeidsmarknaden. Studiet kvalifiserer for undervisning og arbeid i ulike fag avhengig av spesialiseringa du vel i det tredje året av studiet.

Studiet kan òg byggast ut med masterstudium i fleire retningar, som kvalifiserer for forsking og undervisning innanfor universitets- og høgskolesektoren.

I den siste delen av studieprogrammet kan du spesialisere deg ut frå interessene dine. Du kan velje å lære informasjonsbehandling og programmering, som er ettertrakta i mange stillingar i industrien og i offentleg sektor. Du kan òg orientere deg meir mot teknologiske nyvinningar innanfor ulike kunstig intelligens-tema, noko som vil gje deg ferdigheiter som er etterspurt hos selskap som satsar på slik teknologi. Aktørar som Google, Microsoft, IBM og Apple er i dag svært opptatt av kunstig intelligens.

Vidare studium

Masterprogram

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram informasjonsvitskap, informatikk eller filosofi, alt etter kva du vel til spesialisering.

Forsking

Ved UiB er det mange som driv med kognitiv vitskap. Vi har informasjonsvitarar som jobbar med teknikkar for å modellere kunnskap ved hjelp av logikk og andre teknikkar og vidare bruke denne kunnskapen i data­program. Her finst lingvistar som prøver å finne ut korleis hjernen tolkar språk for å nytte tilsvarande teknikkar i program som kan føre ein flytande samtale med menneske. Vi har informatikarar som ser på korleis vi kan få dataprogram til å gjere grunnleggande logiske resonnement. Og vi har psykologar som prøver å forstå kva som skjer i hjernen når ein person synest at noko er vakkert. Alle desse innfallsvinklane er relevante for kognitiv vitskap og kan vere mogelege vegar å gå for deg som er interessert i å gå vidare til ein karriere som forskar i feltet.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten

  • har brei teoretisk forståing av korleis kognitive system er bygd opp
  • forstår korleis systema fungerer, både hos menneske og i datamaskiner
  • forstår korleis ein kan programmere og eksperimentere med kognitive system i datamaskiner ved bruk av teknikkar frå logikk, kunstig intelligens og datalingvistikk
  • har eit humanistisk perspektiv på kognisjon tatt i vare ved ei innføring i kognitiv psykologi og sinnsfilosofi

Dugleikar:

Kandidaten

  • kan reflektere kritisk omkring den forståinga vi har av kognitive prosessar og korleis dei er bygd opp
  • har dugleikar og erfaring innanfor programmering og datahandsaming retta mot utviking av kunstig intelligente datasystem, resonnerande programvare og språkteknologi
  • kan analysere teknologiar for denne typen datasystem
  • kan gjere statistisk analyse av data omkring kognitive fenomen

Generell kompetanse:

Kandidaten

  • kan analysere, evaluere og forstå kognitive prosessar, språk, og andre komplekse fenomen med relasjon til menneskeleg åtferd
  • kan arbeide innan fagfeltet kognitiv vitskap, gjerne med spesialisering i informatikk, informasjonsvitskap, datalingvistikk eller filosofi
  • kan bidra som ikt-systemutviklar i ulike typar roller, i eit spenn som omfattar alt frå kommunikasjon med brukar til avansert teknisk utvikling
  • kan samarbeide i gruppe- og prosjektarbeid
  • kan utforme skriftlege rapporter og dokumentasjon og stå for munnleg framlegging av eige arbeid

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorprogrammet i kognitiv vitskap er treårig (180 studiepoeng). Graden er sett saman etter følgjande mønster:

  • 1. semester: KOGVIT101 Introduction to the Cognitive Sciences, INF100 innføring i programmering, og EXFAC00SK Examen facultatum, Språk og kommunikasjon.
  • 2. semester: DASPSTAT Statistikk og kognisjonsforsking, LOG110 Introduksjon til formal logikk, LOG111 Førsteordens logikk, og INF101 Objektorientert programmering.
  • 3. semester: LING122 Språk og kognisjon, INFO282 Knowledge Representation and Reasoning, og INF122 Funksjonell programmering.
  • 4. semester: FIL105 Sinnsfilosofi, PSYK120 Biologisk og kognitiv psykologi, og EXPHIL-PSSEM/EXPHIL-PSEKS Examen philosophicum - seminar- eller skoleeksamensmodell.
  • 5. og 6. semester: val av spesialisering innan informatikk, informasjonsvitskap eller filosofi

Bachelorprogram i kognitiv vitskap (krav 180 SP)
Innføringsemne (krav 20 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXFAC00SKExamen facultatum, Språkkunnskap101–61
INF100Innføring i programmering101–61
Fagemner i kognitiv vitskap (krav 90 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
KOGVIT101Introduction to the Cognitive Sciences101–61
DASPSTATStatistikk for kognisjonsforskning51–62
INF101Objektorientert programmering101–62
LOG110Introduksjon til formallogikk51–62
LOG111Deduksjon og metalogikk101–62
INF122Funksjonell programmering101–63
INFO282Knowledge Representation and Reasoning 101–63
LING122Språk og kognisjon101–63
FIL105Innføring i sinnsfilosofi101–64
PSYK120Biologisk og kognitiv psykologi101–64
Ex.phil (krav 10 SP)
Seminar- eller eksamensmodell. Ex.phil frå andre studieprogram gjer fritak.
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-PSEKSExamen philosophicum - skuleeksamen104
EXPHIL-PSSEMExamen philosophicum - seminarmodell104
Val av spesialisering (krav 60 SP)
Spesialisering i informasjonsvitskap (krav 60 SP)
Informasjonsvitskap (krav 50 SP)
50 studiepoeng i informasjonsvitskap, ikkje INFO100 eller INFO132.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFO180Innføring i kunstig intelligens105–65
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFO104Formelle metodar for informasjonsvitskap105–6
INFO110Informasjonssystem105–6
INFO125Datahandtering105–6
INFO135Vidarekommande programmering105–6
INFO162Innføring i HCI105–6
INFO212Systemutvikling105–6
INFO215Web Science105–6
INFO216Knowledge Graphs105–6
INFO262Interaction Design105–6
INFO263Interaction Design and Prototyping105–6
INFO283Grunnleggande algoritmar i kunstig intelligens 55–6
INFO284Machine Learning105–6
INF207Sosial nettverksteori105–6
INFO207Sosial nettverksteori105–6
Fritt emneval (krav 10 SP)
Spesialisering i informatikk (krav 60 SP)
Informatikk (krav 50 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INF102Algoritmar, datastrukturar og programmering105–65
MAT111Grunnkurs i matematikk I105–65
INF223Kategoriteori105–66
INF227Innføring i logikk105–66
MAT121Lineær algebra105–66
Fritt emneval (krav 10 SP)
Spesialisering i filosofi (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
FIL121Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet105–65
FIL129Filosofiske klassikarar105–65
FIL125Introduksjon til teoretisk filosofi105–66
FIL251Bacheloroppgåve i filosofi205–66
FIL120Filosofihistoria frå antikken til opplysningstida105–66
Valemne (krav 60 SP)
Utveksling
Valfritt
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 år
Permisjon for bachelorstudentar
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april. For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars. Du søker gjennom Samordna opptak

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår.

Bachelorprogram i kognitiv vitskap

Meir informasjon

Om programmet

Studiekode i Samordna opptak
184837

Les heile studieplanen

Kontakt

Institutt for informasjons- og medievitenskap

studieveileder@ifi.uib.no

55 58 98 50 (10.00-14.00)