Hjem
Utdanning

Namn på grad

Master i historie - integrert praktisk-pedagogisk utdanning

Master i religionsvitskap - integrert praktisk-pedagogisk utdanning

Omfang og studiepoeng

Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitskap har eit omfang på 300 studiepoeng og er normert til 5 år.

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Undervisninga i fag I (historie eller religionsvitskap) vil oftast vere på norsk, men kan også vere på engelsk. For alle andre fagemne, sjå den einskilde emneplanen.

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitskap utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidaregåande skolen (trinn 8-13). Utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i historie eller religionsvitskap (fag I) og eitt anna universitetsfag (fag II) med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Praksis er integrert i studiet i fire av dei fem studieåra.

Lektorutdanninga skal kvalifisere studentane til å vidareutvikle skolen som institusjon for læring og danning i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og som kan ta medansvar for elevar si læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje samhandling og kritisk refleksjon kring fag, undervisning og læring.

Studiet skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk og om skulefaga. Programmet fremjar og dugleikar for praktisk yrkesutøving.

Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitskap gir fordjuping i korleis kultur og samfunn har utvikla seg gjennom ulike tider. Begge faga bidrar med stadig nye og kritiske innfallsvinklar for å forstå endringar i samfunnet og kulturen. Dette gjeld til dømes politikk, økonomi, religion, kunst og kultur, familieliv, kjønn, krigføring og etikk i fortid og samtid. Historiefaget gir brei kunnskap om og innsikt i viktige sider ved samfunnsutviklinga, i og utanfor Noreg, i eldre og moderne tid. Religionsvitskap er eit samanliknande, krysskulturelt fag, samtidig som det utforskar lange linjer i religionane si utvikling. Med røter i både dei humanistiske og samfunnsorienterte vitskapane, er historie- og religionsfaga viktige i norsk skole. Faga bidrar mellom anna til felles referanserammer, kritisk refleksjon, fleirkulturell kompetanse og demokratisk danning. I det siste året arbeider ein med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid skrive under rettleiing.

Som det andre faget i utdanninga (fag II) vel ein eitt av faga historie, religionsvitskap, nordisk, engelsk, fransk, spansk språk og latinamerikastudium eller tysk. Alle desse faga har òg eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lektorutdanningsprogrammet.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar
Studenten

  • har avansert kunnskap i dei valde faga og spesialisert innsikt i eit profesjonsrelevant fagområde
  • har inngåande kunnskap om vitskaplege problemstillingar, forskingsteoriar og -metodar i faglege, fagdidaktiske og pedagogiske spørsmål
  • har inngåande kunnskap om relevant forskingslitteratur og gjeldande lov- og planverk, og kan nytte denne på nye område som er relevante for profesjonsutøvinga
  • har kunnskap om utvikling av skolen som organisasjon og faga som skole-, kultur-, og forskingsfag og brei forståing for skolen sitt mandat, verdigrunnlaget i opplæringa og i opplæringsløpet
  • har kunnskap om ungdomskultur og ungdom si utvikling og læring i ulike sosiale og fleirkulturelle kontekstar
  • har kunnskap om ungdom i vanskelege situasjonar og om rettane deira i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har kunnskap om samiske tilhøve

Ferdigheiter
Studenten

  • kan orientere seg i faglitteratur, analysere og ha ei kritisk haldning til informasjonskjelder og eksisterande teoriar i fagområda
  • kan bruke faglitteratur og andre relevante informasjonskjelder på ein sjølvstendig måte til å strukturere og formulere faglege resonnement på ulike område
  • kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa og profesjonsrelevant forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
  • kan nytte forskings- og erfaringsbasert kunnskap sjølvstendig til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggande dugleikar og planlegge og leie undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglege og sosiale læringsprosessar
  • kan på eit sjølvstendig og fagleg grunnlag bruke varierte arbeidsmetodar og relevante metodar frå forsking og fagleg utviklingsarbeid til å differensiere undervisning
  • kan tilpasse opplæring i samsvar med gjeldande læreplanverk, og skape motiverande og inkluderande læringsmiljø
  • kan ha ei kritisk, sjølvstendig tilnærming til digitale verktøy og nytte dei i undervisning, planlegging og kommunikasjon og rettleie unge i den digitale kvardagen
  • kan vurdere og dokumentere elevar si læring og kompetansen deira, gi læringsfremjande tilbakemeldingar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og eiga fagleg utvikling
  • kan faget godt nok til å vere trygg i undervisningssamanheng, og kan kommunisere godt i faga
  • kan følgje normene for akademisk skriving i masterfaget

Generell kompetanse
Studenten

  • kan bidra til innovasjonsprosessar og nytenking, gjennomføre profesjonsretta fagleg utviklingsarbeid og legge til rette for at ein kan involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringa
  • kan formidle og kommunisere faglege problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga på eit høgt fagleg nivå
  • kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglege, profesjonsetiske, forskingsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillingar
  • kan på sjølvstendig grunnlag vidareutvikle eigen kompetanse og bidra til fagleg og organisatorisk utvikling i skolen og blant kollegaer
  • kan byggje relasjonar til elevar og føresette, og samarbeide med aktørar som er relevante for skoleverket

Opptakskrav

  • Generell studiekompetanse eller realkompetanse
  • Minst karakteren 4 i matematikk (224 timar) og 3 i norsk (393 timar) og minst 35 skolepoeng (kravkode: LÆRAR)
  • Politiattest (jf. forskrift om opptak til høgare utdanning, kapittel 6)

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Innføringsemne

Det første semesteret på Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitskap er sett saman slik:

- EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS, Examen philosophicum, 10 stp (obligatorisk)
- PEDA120, Skulen og lærarrolla, 10 stp (obligatorisk)

Og eitt av følgjande tre emne:
- EXFAC00SK, Examen facultatum: Språk og kommunikasjon, 10 stp
- HIS100, Innføring i historie, 10 stp
- RELV100, Religion, kultur og samfunn, 10 stp

Obligatoriske emne

I programmet inngår obligatoriske emne i fag I, fag II, fagdidaktikk og pedagogikk. Desse emna er spesifiserte under «Rekkjefølgje for emne i studiet».

Studiet omfattar 100 dagar praksis fordelt over fire av studieåra som er knytt til profesjonsfaget, fag I og fag II. Aktivitetar knytte til praksis er obligatoriske. Sjå emneplan for praksis.

På masterstudiet skal studenten skrive ei masteroppgåve med eit omfang på normalt 70-110 sider, med ein påfølgande munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Emnet for masteroppgåva kan hentast frå alle disiplinar i fag I, inkludert fagdidaktikk. Det er gjort nærare greie for masteroppgåvearbeidet i eigne emneplanar.

Rekkefølgje for emne i studiet

1. semester: h

Førstesemesterstudiet

- EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS, Examen philosophicum (10 stp)

- HIS100 (10 stp) eller RELV100 (10 stp) eller EXFAC00SK, Examen facultatum: Språk og kommunikasjon (10 stp)

- PEDA120, Skulen og lærarrolla (10 stp)

- KOPRA101, 12 dagar praksis

2. semester: v

- Fag I 100-nivå, 30 stp.

Historie:HIS102 (15 stp) og eitt av emna HIS108/HIS115/HIS116/HIM101/HIM111/EUR103 (15 stp)

Religionsvitskap: RELV101 (15 stp), RELV105 (15 stp)

3. semester: h

- Fag I, 100-nivå, 20 stp:

Historie: HIS101 (15 st) og HIS120 (5 stp)

Religionsvitskap: RELV102 (15 stp), RELV103L (5 stp)

- Fagdidaktikk i fag I: RELDI111 eller HIDID111 (5 stp)

- PEDA121 (5 stp.)

- KOPRA102 (8 dagar praksis)

4. semester: v

- Fag II 100-nivå, 30 stp.

Historie: HIS102 (15 stp) og eitt av emna: HIS108/HIS111/HIS115/HIS116/HIM101/HIM111/HEMB111/EUR103 (15 stp)

Religionsvitskap: RELV101, RELV105

Engelsk: ENG114 (10 stp), ENG115 (5 stp), ENG125 (15 stp)

Fransk: FRAN120 (10 stp), FRAN121 (10 stp), FRAN122 (10 stp)

Spansk: SPLA107, SPLA108, SPLA109

Tysk: TYS105 (10 stp), TYS106 (10 stp), TYS107 (10 stp)

Nordisk: NOLI102, NOSPAN101

5. semester: h

Fag II 100-nivå, 20 stp.

Historie: HIS101 (15 stp) HIS120 (5 stp)

Religionsvitskap: RELV102, RELV103L

Engelsk: ENG122 (15 stp), ENG107 (5 stp)

Fransk: FRAN123 (10 stp), FRAN124 (10 stp)

Spansk: SPLA117 (10 stp) og SPLA119 (10 stp)

Tysk: TYS115 (10 stp), TYS116 (10 stp)

Nordisk: NOLI103-L, NOSP105

- Fagdidaktikk i fag II: HIDID111, RELDI111, ENGDI101, FRANDI101, SPANDI101, TYSDI101 eller NODI101 (5 stp)

- PEDA122 (5 stp)

- KOPRA103 (12 dagar praksis)

6. semester: v

- Fag I 200-nivå, 15 stp

Historie:HIS203 (15 stp)

Religionsvitskap: Valemne i religionsvitskap på 200-nivå (RELV202-RELV238) (15 stp) eller RELVI250 (15 stp).

Merk: alle emne på 200-nivå i religionsvitskap kan veljast i 6. semester i utdanningsplanen, men berre RELV221 er garantert kollisjonsfritt for studentar i lektorprogrammet.

- Fagdidaktikk i fag I: HIDID112 eller RELDI112 (5 stp)

- Fag II 200-nivå, 10 stp med bacheloroppgåve

Historie: HIS250L

Religionsvitskap: RELVI250L

Engelsk: ENG261 eller ENG263

Fransk: FRAN254 eller FRAN255L

Tysk: TYS251L eller TYS256

Spansk: SPLA257

Nordisk: NOLI250-L eller NOSP256-L

- Mogeleg å reisa på utveksling

7. semester: h

-Fag I 300-nivå, 25 stp:

Historie: HIS 301 (15 stp.), HIS302L (10 stp.)

Religionsvitskap: RELV301 15 stp, RELV302L, 10 stp

- Fagdidaktikk i fag II: HIDID112, RELDI112, ENGDI111, FRANDI111, SPANDI111, TYSDI111 eller NODI111 (5 stp)

- LAPRA101 (28 dagar praksis)

8. semester: v

- Fag 1 300-nivå, 10 stp

Historie: HIS303L (10 stp.)

Religionsvitskap: RELV309 (10 stp)

- Fagdidaktikk i fag I: HIDID313 eller RELDI313 (10 stp)

- PEDA123 (10 stp)

- LAPRA102 (40 dagar praksis)

9. semester (haust) og 10. semester (vår): h/v

- Fag I 300-nivå

Masteroppgåve, 60 stp: HIS350, RELV350

Alle emna i kursdelen av master (totalt 60 stp) må være fullførte før innlevering av masteroppgåva.

Delstudium i utlandet

Studentane vert oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle. UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Avtaler som programmet vil trekke fram er Universitetet i Greifswald, Universitetet i Southampton, Universitetet i Bremen, Syddansk Universitet, SOAS (London) og Universitetet i Groningen .

Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå www.uib.no/utveksling

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytte til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar lærings- og refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skolen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planlegge og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Vurderingsformer

I studiet inngår varierte vurderingsformer, til dømes skriftleg og munnleg eksamen, heimeeksamen, semesteroppgåve og mappevurdering. Sjå emneplanane for nærare opplysningar.

Karakterskala

Det vert nytta to karakterskalaer:

  • «bestått» / «ikkje bestått»
  • Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F

Sjå emneplanane for nærare opplysningar.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.

Grunnlag for vidare studium

Studiet kan gi grunnlag for doktorgradsstudium i relevante program.

Relevans for arbeidsliv

Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitskap kvalifiserer for tilsetjing på trinn 8-13 i den norske skolen. Lektorutdanninga gir grunnlag for undervisning i to fag og kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudium.

Evaluering

Programmet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Skikkavurdering og autorisasjon

Ifølgje Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning (nr. 859) fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular § 4-10 sjette ledd, skal det gjennom heile studiet gjerast vurderingar av om studenten er skikka til læraryrket, og sluttvurdering og vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert som skikka (jf. § 4-10 andre leddet).

Programansvarleg

Det humanistiske fakultet ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Programrådet for lektorutdanning har eit overordna koordinerande ansvar.

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

lektor@hf.uib.nolektor@hf.uib.no

lektor@hf.uib.no

Tlf. 55 58 93 82