Hjem
Utdanning

Studieplan for MAMN-MAB Anvend og utrekningsorientert matematikk, master, 2 år, vår 2020

Namn på grad

Dette masterprogrammet fører fram til graden Master i anvend og utrekningsorientert matematikk. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak), vår

Mål og innhald

Anvend og utrekningsorientert matematikk er eit felt der matematikk brukast til å løyse praktiske og teoretiske problem frå forskjellige område. Anvende problemstillingar kjem gjerne frå naturvitskap, industri, ressursforvalting, medisinsk biletbehandling og andre område. Gjennom ein modelleringsprosess vert problema skildra i matematisk form av ein eller fleire likningar. Desse likningane vert løyst med hjelp av numeriske verktøy, og resultantane brukas til å få betre innsikt i dei opphavlege problema. Ein viktig del av fagfeltet er dessutan grunnleggjande metodeutvikling innan utrekningsorientert matematikk, der ein undersøker korleis ulike klassar av matematiske problem kan representerast og løysast effektivt ved hjelp av datamaskinar.

Etter utdanning i anvend og utrekningsorientert matematikk skal studenten vere i stand til å løyse praktiske problem frå forskjellege område ved hjelp av matematisk modellering, analyse og numerisk utrekning. Vidare skal studenten ha eit teoretisk fundament som gjev grunnlag for å forstå forskingslitteratur innan fagfeltet og kunne nytte nye metodar og resultat i praktisk arbeide.

Det er to obligatoriske emne i masterprogrammet: MAT252 Kontinuumsmekanikk og MAT260 Reknealgoritmar 2. Dei resterande emna velges i samråd med rettleiar. Sjå spesialiseringane (under) for anbefalde emne.

Studenten skriv masterprosjekter i anvend og utrekningsorientert matematikk innan følgjande tema: anvend analyse, biletbehandling, fluidmekanikk, havmodellering, inverse problem, mekanikk og dynamiske system, miljømatematikk, numerisk matematikk, reknevitskap, reservoarmatematikk og skuleretta matematikk.

Omtale av spesialiseringane:

  • Anvend analyse er retta mot utvikling av analytiske og konstruktive metodar for løysing av differensial- og integrallikningar frå ulike bruksområde. Tilrådde forkunnskapar: MAT211, MAT213, MAT230. emne/MAT211Sentrale emne: MAT232, MAT234.
  • Bildebehandling rettar seg mot utvikling og analyse av numeriske metodar for handsaming av bilde frå medisinsk forsking, datateknologi og andre større simuleringsoppgåver. Tilrådde forkunnskapar: STAT110, MAT213, MAT261.Sentrale emne: MAT234, MAT262, INF270. emne/MAT234
  • Fluidmekanikk og havmodellering rettar seg mot analytiske og numeriske studium av bølgjer og strøymingar på industriell og geofysisk skala. Bakgrunn i fysisk oseanografi er nyttig for dei som vil studere havstraumar. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT252. Sentrale fag: MAT234, MAT253. emne/MAT234
  • Inverse problem involverar typisk estimering av storleikar basert på indirekte målingar. Døme er dynamisk reservoar karakterisering og monitorering. Tilrådde forkunnskapar: STAT110, MAT230. Sentrale fag: MAT234, MAT254, MAT265.
  • Mekanikk og dynamiske system rettar seg mot modellering av fysiske og biologiske system med vekt på samanhengar mellom prosessar på det mikroskopiske og det makroskopiske nivå. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230. Sentrale fag: MAT251. emne/MAT251
  • Miljømatematikk rettar seg mot problem knytt til inngrep i og forvaltning av miljøet. Modellering og differensiallikningar er sentrale emne. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT260. Sentrale fag: MAT234, MAT254.
  • Numerisk matematikk ser på utvikling og drøfting av numeriske metodar som vert brukt i utrekningsoppgåver. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT260. Sentrale fag: MAT236, MAT261, MAT360. emne/MAT236
  • Reknevitskap bruker utrekningar til å søke innsikt i kompliserte fenomen som vanskeleg kan finnast bare ved teoretiske vurderingar og laboratorieeksperiment. Modellering, simulering og visualisering vert brukt i problemløysinga. Tilrådde forkunnskapar: MAT230, MAT260. Sentrale fag: MAT261, MAT360.
  • Reservoarmatematikk rettar seg mot analytiske og numeriske studiar av strøyming i oljereservoar. Dette er oppgåver som ein møter i samband med utvinning av olje og gass. Tilrådde forkunnskapar: MAT213, MAT230, MAT260. Sentrale emne: MAT234, MAT254.

Emneliste: http://www.uib.no/math/emner og http://www.uib.no/matnat/emner

Læringsutbyte

 Kandidaten skal ved avsluttet program ha følgende læringsutbytter definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har en dyp kunnskap om grunnleggende matematisk teori, for eksempel kalkulus, lineær algebra og differensialligninger.
  • har innsikt i matematiske modeller innen fysikk og naturvitenskap.
  • har en omfattende forståelse av hvordan datamaskiner fungerer.

Ferdigheter

Kandidaten

  • har lang erfaring med praktiske problemer, kan gjenkjenne matematiske strukturer og formulere problemer matematisk.
  • kan bruke et bredt spekter av metoder og teknikker for å analysere og løse problemer i matematikk og modellering.
  • kan programmere, tolke data og presentere resultater på en vitenskapelig måte.
  • kan bruke statistiske og numeriske metoder, og tolke resultatene.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan samarbeide, selv på tvers av fagområder, med andre spesialister.
  • kan skrive vitenskapelige tekster og presentere matematikk på en forståelig måte.
  • kan løse komplekse problemer, også i tilfeller der valg av metode i utgangspunktet er usikkert eller hvor flere metoder må kombineres.

Opptakskrav

Masterprogrammet i Anvendt og beregningsorientert matematikk bygger på en bachelorgrad med minst 60 studiepoeng faglig fordypning i matematikk og 10 studiepoeng i informatikk. Forkunnskaper må minst dekke kalkulus, lineær algebra, differensiallikninger, funksjoner av flere variable, programmering og numerikk/analyse/mekanikk/statistikk tilsvarende emnene MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, INF100 + et av MAT160, MAT213, MAT230, MAT251, MAT252 eller STAT110.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

  • Bachelorgrad i matematikk for industri og teknologi
  • Bachelorgrad i matematikk, hvis INF100, MAT131 + eit av MAT160, MAT213, MAT230, MAT251, MAT252 eller STAT110 er med i graden
  • Bachelorgrad i matematiske fag
  • Bachelorgrad i statistikk, hvis MAT212 er med i graden
  • Bachelorgrad i informatikk, matematikk og økonomi, hvis MAT131 og MAT212 er med i graden.

Beregning av karaktersnitt

Kun emnene i opptakskravet regnes med i karaktersnittet: MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, INF100 + ett av MAT160, MAT213, MAT230, MAT251, MAT252 eller STAT110 (det med best karakter hvis du har tatt flere av emnene etter plusstegnet).

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Normalt kreves en bachelor i matematiske fag.
  • Andre bachelorgrader kan kvalifisere dersom du har minst 60 studiepoeng i matematikk og 10 studiepoeng i informatikk. Det er viktig at den matematiske bakgrunnen inneholder kalkulus, lineær algebra, differensiallikningar, funksjoner av flere variable, programmering og numerikk/analyse/mekanikk/statistikk.

Du må også ha:

Obligatoriske emne

Masterprogrammet i anvend og utrekningsorientert matematikk omfattar:

1) Eit sjølvstendig vitskapleg arbeid (masteroppgåve) med eit omfang på 60 sp. (Ein kan også få korte oppgåver med eit omfang på 30 sp, spesialpensumet blir da auka med 30 sp.)

2) Emne/spesialpensum på 60 sp (90 sp ved kort oppgåve) utarbeidd i samråd med rettleiaren.

For å oppnå ein mastergrad under anvend og utrekningsorientert matematikk må emna MAT252 og MAT260 eller tilsvarande basisfag/modelleringsfag vere tekne i løpet av bachelor- eller masterstudiet.

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva er på 60 studiepoeng.

Delstudium i utlandet

Dersom du ønskjer eit utlandsopphald i masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar

Undervisningsmetodar

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F

Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Relevans for arbeidsliv

Masterprogrammet utdannar kandidatar som er svært etterspurde innan industri, forsking, skuleverket og i forvaltninga. Innsikt i matematiske og numeriske metodar er blitt stadig viktigare, og er ein føresetnad for grunnforsking i ei rekke fag som er sentrale for vår forståing av naturen og samfunnet rundt oss. Utviklinga av kraftige datamaskiner med stor reknekraft har ført til at stadig fleire fag er blitt storbrukarar av avanserte matematiske modellar og numeriske og matematiske verktøy. Difor er kandidatar med mastergrad i anvend og utrekningsorientert matematikk blitt ettertrakta arbeidskraft på stadig fleire område av arbeidsmarknaden.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for faglig innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.
Kontakt: post@math.uib.no

Administrativt ansvarleg

Matematisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@math.uib.no, Tlf 55 58 28 34