Hjem
Utdanning

Studieplan for MAMN-GFKLI Klimadynamikk, haust 2021

Namn på grad

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i meteorologi og oseanografi - klimadynamikk. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Undervisningsspråk

Norsk/Engelsk

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Mål og innhald

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk gjev studenten brei innsikt i dei fysiske prosessane som styrer klima og klimavariasjonar på ulike tidsskala globalt og regionalt.

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk gjev eit breitt grunnlag og ei god forståing for aktuelle problem i faget. I studiet blir det lagt vekt på å forstå dei fysiske prosessane som styrer klimaet. Atmosfæren og havet sine roller for regionalt og globalt klima er i fokus. Studiet gjev ei grundig innføring i hav- og atmosfærefysikk (meteorologi og oseanografi) og dei matematiske metodane som vert nytta (numerisk modellering og statistikk). Studiet gir god kunnskap om det teoretiske grunnlaget og det empiriske datagrunnlaget for dei fysiske prosessane som gjev opphav til variasjonar og endring i klima på ulike tidsskala. Dette gjeld for både naturlege variasjonar og menneskeskapte endringar. I tillegg gir studiet kompetanse på bruk av numeriske metodar for å løyse eller analysere geofysiske problem.

Dei uteksaminerte kandidatane vil ha brei teoretisk kjennskap til klimasystemet og vere i stand til å gjere eigne matematiske utrekningar og statistiske analysar av geofysiske problem.

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

  • kan vise til og nytte avansert kunnskap om termodynamikken i hav og atmosfære
  • nytter avansert kunnskap om analyse av hav og atmosfæredynamikk
  • viser god kjennskap til det fysiske klimasystemet (jord/atmosfære/hav) og forstår koplingane mellom dei ulike delane av klimasystemet på eit avansert nivå
  • kan greie ut om det teoretiske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gjev variasjonar i klima på ulike tidsskalaer.
  • viser inngåande kjennskap til korleis havstraumar og atmosfærisk sirkulasjon verkar inn på klima
  • viser god kunnskap om korleis ein ved hjelp av matematisk-numerisk modellering kan rekna seg fram til variasjonar og endring i klima
  • kan demonstrere og nytte kunnskap om statistiske tid-rom metodar som nyttast til å analysere geofysiske data

Ferdigheiter
Kandidaten

  • forstår og kan nytte faget sin terminologi
  • meistrer matematiske metodar til å analysere geofysiske data i tid og rom
  • kan vurdere datakvalitet og geofysiske informasjonskjelder kritisk
  • kan formulere strategiar og geofysikkfaglege resonnement og gjennomføre analyser
  • kan analysere, tolke og drøfte eigne resultat på ein vitskapleg god og kritisk måte og i lys av teoriar innan sitt fagområde
  • kan analysere geofysiske problem og kan utføre utrekningar ved å nytta tileigna kunnskap frå veskedynamikk, klassisk mekanikk, termodynamikk, numeriske metodar og dataanalyse på andre problem

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan utføre eit omfattande sjølvstendig prosjektarbeid innan ei gitt tidsramme, samt skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis
  • kan gjere systematiske søk etter relevant informasjon gjennom bibliotek, vitskaplege og andre databaser og vurdere litteratur kritisk
  • kan arbeide individuelt og i gruppe for å løyse samansette problem
  • kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problem knytt til forskinga.
  • kan demonstrere forståing for skiljet mellom kunnskap og meiningar
  • kan presentere forskingsresultat som akademisk tekst, i offentlege medier og i munnleg form

Opptakskrav

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning Klimadynamikk byggjer på ein bachelorgrad med 110 studiepoeng fagleg fordjuping fra Bachelorprogram i klima, atmosfære- og havfysikk, Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

Bachelorgrad i klima, atmosfære- og havfysikk, bachelorgrad i meteorologi og oseanografi med følgjande emner, eller tilsvarande:

Det er også anbefalt å ta GEOF220 (Fysisk meteorologi) på bachelor.

Andre bachelorgrader som kvalifiserer:

Andre bachelorgrader kan kvalifisere dersom bachelorgraden har ein solid bakgrunn i matematikk, statistikk, fysikk og informatikk, samt inneheld emne tilsvarande GEOF105 (Atmosfære- og havfysikk), GEOF110 (Atmosfære-, hav og klimadynamikk), GEOF210 (Dataanalyse i meteorologi og oseanografi), GEOF212 (Fysisk klimatologi) og GEOF213 (Atmosfære- og havdynamikk), eller tilsvarande, Det er også anbefalt å ta GEOF220 (Fysisk meteorologi) på bachelor.

Du må også ha:

Tilrådde forkunnskapar

For å ta masterprogramet i meteorologi og oseanografi - klimadynamikk bør du ha en bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande. Ein solid matematisk/fysiske bakgrunn er anbefalt og basiskunnskapar i statistisk analyse av data er eit føremon.

Obligatoriske emne

Studiet har to komponentar: Ein emnedel på 60 studiepoeng og ei mastergradsoppgåve (GEOF399) på 60 studiepoeng. 

Rekkjefølgje:
4. semester GEOF399, GEOF399, GEOF399
3. semester Val, GEOF399, GEOF399
2. semester GEOF348, Val, GEOF399
1. semester GEOF339+GEOF352, Val, Val

Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester.

Tilrådde valemne

40 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar.
Emna GEOF211,GEOF220, GEOF310, GEOF311, GEOF321, GEOF328, GEOF334, GEOF345, GEOF346, GEOF347, GEOF351, MAT253 og VIT212 er dei mest aktuelle.

Omfang masteroppgåva

I samråd med rettleiaren din skal du velje ei masteroppgåve tilsvarande 60 sp, men det kan også bli gitt ei oppgåve med eit omfang på 30 sp (spesialpensumet aukar da med 30 sp). Døme på oppgåver kan vere fysiske prosessar som driv klimavariasjonane i nordområda, respons til endringar i drivhusgassinnhaldet til atmosfæren, regionale klimaendringar under global oppvarming, sesongvarsling av klimaet.

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta "Obligatoriske emne".

Krav til progresjon i studiet

Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november.

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning og læring for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, arbeid med praktiske oppgåver og rekneøvingar, seminar. Detaljar om emna finn du i emnetekstane.
Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.

Vurderingsformer

Vurdering av emna i masterstudiet skjer i form av skriftleg og munnleg eksamen, og munnlege presentasjonar og munnleg eksamen inkludert spørsmål frå undervisninga.
Vurderingsformane for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnetekstane.
Studiet vert avslutta med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.

Relevans for arbeidsliv

Kunnskap om klima går inn i en lang rekke samfunnsområder og studiet gjev eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog eller fagoseanograf innan ei rekke norske offentlege og private forskningsinstitutt, konsulent og kraftselskaper. Andre karrierevegar er miljøforvaltning (til dømes departement, fylke eller miljøverndirektoratet). Dessutan vil mastergrad også kunne vere med på å gje kompetanse til å ta vidare pedagogisk utdanning for å bli lærar på ein vidaregåande skule, sjå: http://www.uib.no/matnat/89294/hva-kreves-opptak-til-ppu-innen-de-ulike-realfagene, for meir informasjon. Bransjar som forsvaret, fornybar energi, forsikring og samferdslesektoren er også aktuelle. Internasjonal karriereveg er spesielt aktuelt innan forskning på klima, meteorologi eller oseanografi.

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Programansvarleg

Programstyret for meteorologi og oseanografi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.

Adminstrativt ansvarleg

Geofysisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål på epost: studieveileder@gfi.uib.no