Det hjelper lite å lokke med følelser for å få oss til å lese andre nyheter enn vi vanligvis gjør

Ny forskning viser at hvor positivt eller negativt ladet en nyhetsartikkel er, ser ut til å bety lite for om vi leser den, liker den og anbefaler den til andre.

Bak forskningen står Christoph Trattner, Jia Hua Jeng og Alain Starke ved forskningssenteret MediaFutures på Universitetet i Bergen (UiB). 

En polarisert samfunnsdebatt 

De aller fleste nyhetsmedier bruker anbefalingsverktøy for å lose oss til saker de tror vi vil ha. Algoritmer siler nyhetsbildet basert på hva vi har lest før og hva folk som ligner oss, er interessert i.

Dette har skapt såkalte ekkokamre og filterbobler. Der forsterkes eksisterende oppfatninger, og vi bare mottar informasjon om en svært begrenset del av nyhetsbildet. 

En av effektene er en mer polarisert samfunnsdebatt der vi i økende grad forholder oss til hver vår virkelighet.

Verktøy kan dytte oss i riktig retning

– Den gode nyheten er at teknologien som har skapt disse utfordringene, også kan bidra til å løse dem, sier Trattner. Han er professor og direktør ved MediaFutures.

Et av temaene Trattner er opptatt av, er hvordan anbefalingsverktøy kan brukes til å dytte oss i retning av nyheter vi ellers ikke ville oppsøkt.

– Akkurat som det er sunt å ha et balansert kosthold, tror jeg det er sunt med en balansert nyhetsmeny. Jeg mener det er en del av medienes samfunnsansvar å få brukerne til å utvide horisonten. Det kan bidra til at vi kommer nærmere hverandre og til et mindre polarisert samfunn, sier han.

Hva påvirker om vi leser og liker?

For å finne ut mer om hvilke mekanismer som former konsumet vårt av nyheter, har Trattner og kollegene gjort en studie av hvordan amerikanske lesere oppfatter artikler om klimaendringer.

Hundre nyhetsartikler ble plukket ut tilfeldig fra avisen Washington Posts enorme katalog av klimasaker. Hver av de 180 deltakerne i studien leste ti av sakene.

Ved hjelp av et språkverktøy foretok forskerne det de kaller en sentimentanalyse av innholdet i artiklene. 

I en slik analyse fanger de opp hvor følelsesladet en tekst er. De teller positive og negative ord. I sum indikerer det hvor positiv eller negativ teksten er.

Forskerne målte også i hvilken grad deltakerne faktisk leste artiklene. Videre om de likte dem og anbefalte dem videre. Som ventet ble artiklene bedre likt av dem som var bekymret for klimaendringene enn av dem som ikke oppfattet dette som en trussel.

Ingen sammenheng mellom stemning og påvirkning

– Det var derimot overraskende at vi ikke fant noen som helst sammenheng mellom stemningen i artiklene og hvor godt leserne likte dem. Vi hadde ventet at omfanget av følelsesladde fraser skulle påvirke lesernes oppfatning, men sånn var det altså ikke, sier Trattner.

Det spilte heller ingen rolle om artiklene var positivt eller negativt ladet. Å pepre teksten med ord som «hater», «raser» eller «elendighet» hadde like liten effekt som å sukre den med «elsker», «vidunderlig» og «herlig».

– Dette står litt i motstrid med tidligere forskning. Vi vet også fra politikken at måten en sak presenteres på, har stor betydning for hvordan vi oppfatter den. Men i nyhetene vi har sett på, spiller formen på teksten altså ingen som helst rolle for lesernes oppfatning, sier professoren.

Vi skummer oss frem til fakta 

Han tror det har sammenheng med hvordan mange av oss leser nyheter:

– Trenden er at vi leser mindre av brødteksten – altså av selve artikkelteksten. Det kan føre til at stemningen i artikkelen betyr mindre for oss, eller kanskje også at vi rett og slett ikke får den med oss.

Trattner viser blant annet til forskningen til Marianne Borchgrevink-Brækhus ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

– Hun studerer blant annet leseatferd og har funnet ut at vi ofte skanner oss frem til den faktainformasjonen vi er interessert i. Deler av teksten blir rett og slett fyllstoff vi ikke er særlig interessert i eller får med oss. Det kan også se ut som om denne tendensen er noe sterkere blant de yngre.

Trattner tror dermed at hvis nyhetsmediene skal klare å dytte leserne i retning av å lese og like nyheter de normalt ville hoppet over, er det andre ting enn brødteksten som må legges under lupen.

– For å si det litt enkelt tror jeg det handler om presentasjon, presentasjon og presentasjon. Leserne vil ha sammendrag, korte oppsummeringer og informasjonsgrafikk. Disse elementene må utformes slik at de tilfredsstiller lesernes behov for kort, konsis og lett fordøyelig informasjon, mener han.

Ny studie kan styrke teorien

Trattner understreker at det fortsatt er å betrakte som en teori at stemningen i en nyhetssak spiller minimal rolle for oppfatningen av den. For å få mer klarhet i om teorien har noe for seg, gjennomfører forskere en ny studie.

– Den handler også om klima, nærmere bestemt om vannmangel i California. Det er der deltakerne i studien kommer fra. Vi er nødt til å ha et tema som betyr noe for deltakerne. Hvis vi hadde valgt ut artikler om løkprisene i India, ville ikke det engasjert en eneste amerikaner, sier han.

I studien vil chatteroboten ChatGPT omskrive nøytrale nyhetssaker slik at de blir enten veldig positive eller veldig negative.

– Hvis det heller ikke påvirker om leserne liker sakene, mener jeg vi har fått god støtte for hypotesen om at følelsesinnholdet i artiklene har liten betydning for dagens nyhetskonsumenter, sier Trattner.

Studien vil også ta for seg spørsmålet om tillit: Vil veldig positiv eller veldig negativ utforming påvirke lesernes tillit til mediet bak nyhetssaken?

– Det jeg kanskje er mest spent på i den sammenhengen, er om leserne i det hele tatt oppdager følelsene i artiklene. Hvis de leser slik vi har en antagelse om, blir det jo vanskelig å få med seg valøren i teksten, sier han.

Referanse:

 Jia Hua Jeng, Alain Starke og Christoph Trattner: Towards Attitudinal Change in News Recommender Systems: A Pilot Study on Climate Change. CEUR Workshop Proceedings Vol. 3474, 2023.

Forskningen ble også omtalt i forskning.no