Nantes Université og Institutt for geografi (ERASMUS+)

Høst 2015/Vår2016 - BA i fransk

Førebuingar/praktiske tips

Finn ut så mye du kan om byen, regionen, landet, språket, det faglige, hvordan ting fungerer på universitetet og i samfunnet generelt. Du kommer til å trenge alt du kan, og litt du skulle ønske du kunne. Her er noen tips på veien:
• Uansett hvilket nivå du er på i fransk, kan det være lurt å forberede seg litt. Snakk med franske utvekslingsstudenter (eller andre utvekslingsstudenter, det kan faktisk være nyttig for deg å høre hva slags problemer de støter på i Norge) eller noen som har vært på utveksling. Det kan også være en god idé å ta noen franskemner ved UiB og/eller språkkurs. Universitetet i Nantes arrangerer språkkurs i begynnelsen av semesteret som jeg anbefaler sterkt å være med på (ikke bare for språkets skyld, men du lærer også om byen og har mulighet til å få venner). Man kan også gå på kveldskurs to ganger i uka gjennom semesteret. For min del var ikke dette spesielt nyttig (og det tok mye tid), men det kan ha vært uflaks.
• Ta med mange passfoto, kopi av pass og helsetrygdkort, oversettelse av fødselsattest.
• De fleste har lunsjpause midt på dagen, omtrent mellom tolv og to. Det er meningen man skal spise og sosialisere, ikke ordne administrative ting.
• På universitetsrestauranten («le RU») kan du få en stor lunsj (forrett, hovedrett, dessert, rundstykke) til 3,25 euro. På Pôle Etudiant koster pizza 3-4 euro.
• Planlegg hvilken rekkefølge du skal gjøre ting i, det er ikke alltid dette er valgfritt. Jeg måtte f.eks. gå et sted for å få en underskrift som gjorde at jeg kunne gå et annet sted og søke om studentkort, som jeg trengte for å få en boligattest jeg måtte gi til banken for å åpne bankkonto, som man igjen trenger for å søke om CAF.
• Ikke forvent å stå på noen lister. Personlig ble jeg skrevet inn på tredjeåret, noe som førte til at jeg ikke stod på noen lister i de emnene jeg faktisk tok. Jeg har også opplevd å ikke stå på lista på eksamen. Det er bare å si ifra, så ordner det seg. Ikke få panikk.
• Facebook er en bra kilde til informasjon (og hvis du ikke har det, er det faktisk en god nok grunn til å få det). Det finnes mange Erasmus-sider, sider for de fleste studentboligene, Cité+U+Nantes (både for informasjon om turer organisert av CROUS, og om alt mulig annet). Hvis klassen(e) din(e) har en gruppe på Facebook, anbefaler jeg sterkt å bli med i den.
• Hvis du planlegger å reise mye med tog, kan det lønne seg å kjøpe Carte Jeune. Buss eller samkjøring («covoiturage») er ofte billigere, selv med reduksjon på togbilletten.
• Mange museer er gratis den første søndagen i måneden (og noen ganger ellers). Utnytt det!
• I den gamle delen av byen, Bouffay, er det mange restauranter, kafeer, barer og puber. Nær tramstoppet 50 Otages er det en skandinavisk kafé (Madame Blå). Mange studenter går ut på torsdager (siden de gjerne reiser hjem i helga). Et populært sted blant studenter er det gamle industriområdet Hangar à bananes på øya Ile de Nantes i Loire.
• Det er ikke farlig å drikke vannet fra springen, selv om det kan smake og lukte litt klor.

Undervisningsformer

De fleste emnene jeg tok, var på 6 studiepoeng («Espace et sociétés», «Géographie de la population et du peuplement», «Géographie physique et environnement», «Géomorphologie», «Aires culturelles, nations & système-monde», «Géographie régionale de la France», «Milieux naturels du Monde», «Villes et campagnes du Monde»), men jeg hadde også emner på 3 (engelsk, «Initiation à la bioéthique», «Sociologie de la consommation») eller 2 studiepoeng («Psychologie cognitive et du développement», «Psychologie sociale et clinique»).
I 6-poengsemnene hadde jeg normalt to timer forelesning (CM: cours magistal) og to timer seminar (TD: travaux dirigé) i uka. Alle foreleserne jeg hadde i disse emnene brukte PowerPoint, men viktige begreper og definisjoner står ikke nødvendigvis der, så det er viktig å lytte til alt og notere. Det er heller ikke alle foreleserne som legger ut PowerPointene på Madoc (tilsvarer Mi Side). I seminarene er man mye færre og det er forventet mer aktiv deltagelse (oppgaveløsning, diskusjoner). Noen ganger får man lekser. I de emnene jeg hadde, var det mellom en og tre vurderingssituasjoner («contrôles continus») i løpet av semesteret (skriftlig prøve/devoir sur table, fremføring/exposé, innlevering eller mappe/dossier), i tillegg til en avsluttende, skriftlig eksamen på tre timer («les partiels»). Du har lov til å ha med tospråklig ordbok på eksamen, og du må skrive på oppgaven at du er Erasmus-student. På en del av prøvene i løpet av semesteret (og i seminarene generelt), kan eller må du også ha med bestemt utstyr (særlig i naturgeografi), som kalkerpapir (papier calque), millimeterpapir (papier milimetré), kalkulator, atlas eller fargeblyanter. Det meste kan kjøpes på Leclerc.
Når det gjelder 2-og 3-poengsemnene mine, var alle bortsett fra engelsk såkalte «Découvertes» (oppdagelser), noe som innebar at studenter fra flere forskjellige fagfelt hadde samme forelesning (ofte utenfor sitt eget fagfelt). Alle disse emnene hadde to timer forelesning i uka og en avsluttende eksamen. Det kan lønne seg å fortelle foreleseren at man er Erasmus-student (dette gjelder for så vidt i alle emner), da man i enkelte tilfeller kan få en tilpasset eksamen (jeg fikk f.eks. lov til å ha en hjemmeeksamen i bioetikk i stedet for en to timers skriftlig eksamen). I engelsk hadde vi to timer seminar i uka, og karaktergrunnlaget var fremføringer og prøver vi hadde i disse seminarene (altså ingen eksamen).
Generelt er det lagt opp til at det som sies i forelesningene eller på seminar er pensum. De fleste foreleserne og noen av seminarlederne vil likevel lage en bibliografi og/eller anbefale et par bøker å lese. Det tar lang tid å lese bøker på fransk, men det kan være fint å i hvert fall lese noen utdrag (særlig hvis det er noe man ikke har skjønt). Ellers er det selvfølgelig lov å finne enklere bøker enn de foreleserne foreslår. Geografiske ordbøker kan være til stor hjelp!
En del lærere er ekstremt strenge på struktur. Da de fleste eksamener og mange prøver skal skrives som en «dissertation», er dette veldig viktig. Boka "Je réussis en géo" av Marie Chabrol kan lånes på universitetsbiblioteket («la BU»), og er fin å lese hvis man er usikker på struktur (den gir forresten mye annen nyttig informasjon også).

Vurdering av emnetilbodet

Som hovedregel må minst 70 % av emnene man tar være på IGARUN. De fleste emnene på IGARUN er åpne for Erasmus-studenter. Det kan være lurt å sjekke om de emnene man velger fra emnekatalogen faktisk finnes, da den ikke er oppdatert. Dette kan man gjøre ved å se i et hefte som ligger som PDF-fil på IGARUNs nettside. Her står det også beskrivelse av alle emnene, og en del andre ting det er greit å vite. Heftet blir delt ut i papirform på informasjonsmøtet til L1 (= licence 1 = første året på bachelor) i begynnelsen av høstsemesteret.
Jeg synes det var litt vanskelig å fylle ut timeplanen, da to av de emnene jeg hadde valgt ikke fantes likevel, og jeg var litt skeptisk til å ta emner på andre- eller tredjeåret uten å ha studert geografi før. Dette er nok ikke noe problem for de som allerede har litt forkunnskaper, siden det er mange interessante emner å velge mellom. Ellers er det mulig å velge emner fra andre fagområder også.

Fagleg utbyte og språk

I og med at jeg hadde lite forkunnskaper i geografi, var læringskurven bratt. Geografi er ideelt å studere på utveksling, da man både er i et annet land og gjerne har mye kontakt med studenter fra mange andre land. For min del hjalp det meg også med å forstå Frankrike bedre, noe som selvsagt er viktig når man studerer fransk.
I studiesammenheng var språket først og fremst et problem for meg i tilknytning til faguttrykk (eller ord som bare brukes mye i geografi), særlig ord som ikke stod i ordboka. Dette løste jeg ved å bruke Wikipedia som ordbok (det høres rart ut, men det fungerte overraskende bra), eller ved å bruke en geografiordbok (disse er forresten generelt veldig nyttige for å øke det geografiske ordforrådet på fransk, og for å få en del grunnleggende prinsipper på plass). Ellers ga hun som er ansvarlig for Erasmus-studenter på IGARUN meg et hefte med oversettelse av geografiske termer mellom engelsk og fransk, noe som sikkert hadde vært veldig nyttig hvis jeg hadde brukt det mer. Linguee er også et genialt hjelpemiddel hvis man er usikker på hvordan et uttrykk skal brukes. Uansett er geografi et ganske bredt fagfelt, og jeg lærte derfor veldig mange nye ord innenfor ganske forskjellige områder. Ellers bruker mange franske studenter en god del slang («l’argot»), noe som kan være litt vanskelig å forstå.

Universitetsområdet og byen

Nantes er den sjette største byen i Frankrike. Den er altså ganske stor (større enn Bergen), men liten nok til at man finner veien hjem hvis man går seg bort. Nantes er hovedstad i det historiske Bretagne, noe som preger byen, selv om den nå ligger i regionen Pays de la Loire. Elvene Erdre (nord-sør) og La Sèvre Nantaise (sør-nord) renner ut i Loire (øst-vest), som renner gjennom byen før den ender opp i Atlanterhavet omtrent 50 km vest for Nantes (ved Saint-Nazaire). Det er fine turområder langs elvene, og særlig praktisk er det med Erdre, som renner rett forbi universitetet (Campus Tertre ligger forresten omtrent en time til fots/et kvarter med trammen (trikken) fra sentrum). Ellers er det også mange parker (Nantes ble kåret til «European Green Capital» i 2013 delvis på grunn av dette). For å komme seg rundt, kan man ta trammen. Et årskort koster mellom 200 og 300 euro for de under 26 år, og man kan kjøpe det på Tan sine kontorer ved Commerce (man trenger passfoto og kopi av passet). Andre og billigere billetter er også mulig (det går f.eks. an å betale etter hvor mye man bruker kortet). Ellers er det lettvint å komme seg rundt med sykkel, enten bysykkel (Bicloo) eller en sykkel man kan leie av universitetet for et helt år (VéloCampus).

Bustad

De fleste studentene bor i studentbolig, gjerne ganske nærme universitetet (selv om det også er studentboliger i andre deler av byen). Selv bodde jeg i studentboligen («Cité U») La Bourgeonnière, omtrent et kvarters gåavstand fra universitetet og to minutter fra både tram, matbutikk, en del andre butikker og et matmarked (hver tirsdag). Rommet mitt var bare på 9 kvadratmeter, men på grunn av en veldig god planløsning, føltes det større. I tillegg var det ganske nylig oppusset (2010). Jeg hadde både bad og kjøleskap (men ikke fryser) på rommet, men delte kjøkken (mikrobølgeovn og noen kokeplater, ingen ovn) med omtrent 30-40 andre (mange, i hvert fall). Husleien var på 250 euro.

Sosialt miljø

Det er mange steder å få venner. Jeg lister opp noen under:
• Finn venner i klassen. Dette kan både være andre Erasmus-studenter (selv om det ikke er så mange av dem, og de ikke nødvendigvis tar de samme emnene) og franske studenter. Det kan være skummelt å bli kjent med de franske, men de fleste er veldig hyggelige når du først får snakket med dem. Av praktiske årsaker er det veldig greit å kjenne noen i klassen, da du kan spørre dem om ting du ikke skjønner, få notater og ha noen å jobbe med hvis det er gruppearbeid, men disse praktiske tingene kan også være et godt utgangspunkt for å bli kjent med dem. Geografistudentene har en egen organisasjon, Géode, som gjør mye bra og samler geografistudenter på tvers av nivå.
• ESN (Erasmus Student Network) har mange arrangementer for internasjonale studenter, og der går det ganske greit å bli kjent med folk, særlig i begynnelsen av semesteret. Vær bare oppmerksom på at det er lett å gå i engelskfella (jeg mener absolutt ikke at man ikke skal snakke med folk som ikke kan fransk, men snakk i hvert fall fransk med de som kan det eller holder på å lære det). ESN arrangerer språkkafé hver uke og de har et Buddy-system. SocialErasmus kan også være verdt å undersøke.
• CROUS (ligner på SiB) har òg mange arrangementer. Fordelen med dette er at det meste er på fransk, slik at du i stor grad kan unngå å snakke engelsk. Likevel er de fleste utvekslingsstudenter, så man trenger ikke å være redd for å ikke forstå alt som blir sagt. En annen fordel er at alt er gratis og ofte godt organisert.