Populærvitenskapelig informasjon

Hippocampus bestemmer hvor godt du husker

Hippocampus er en ca 3-4 cm lang, pølseformet struktur som ligger i tinninglappen hos mennesker og andre pattedyr.

Av Martin Ystad, Gruppe for nevroinformatikk og bildeanalyse

Skader i Hippocampus kan føre til såkalt anterograd amnesi, dvs. manglende evne til å danne nye minner, mens minner om fortiden i større grad er spart. Det har derfor lenge vært enighet om at Hippocampus er ansvarlig for nydannelse av minner, mens eldre minner flyttes til andre deler av hjernen.

Ved hjelp av nyere bildeanalyseteknikker brukt på magnetresonansbilder (MRI), kan man finne nøyaktige avgrensinger og form på ulike hjernestrukturer, deriblant Hippocampus. Dette involverer matematiske og statistiske  beregningsprosedyrer som samlet kalles segmentering, og har vist seg svært nyttig i studier av hjernen og hjernefunksjoner hos levende mennesker. Mange sykdommer fører med seg forandringer i hjernestrukturer, noe som kan gi bedre forståelse for underliggende prosesser, og bedre diagnostiske metoder i klinisk virksomhet. For eksempel er hukommelsesfunksjonen noe av det første som blir svekket ved Alzheimers sykdom, men også ved normal aldring kan man se en varierende grad av påvirkning av hukommelsesfunksjonen. I sistnevnte tilfelle er det gjennomført mye forskning for å avgjøre hukommelsesfunksjonen hos eldre kan forklares og assosieres med strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen målt med bildedannende teknikker.

I  Gruppe for nevroinformatikk og bildeanalyse, ledet av Arvid Lundervold, arbeider vi med analyse av MR-bilder fra ulike organer og med ulike kliniske problemstillinger. Vår nyeste publikasjon, som er et resultat av samarbeid med forskningsmiljøer i Oslo og Bergen, omhandler betydningen av ulike faktorer som er assosiert med hukommelsessvikt hos eldre. Vi brukte en forholdsvis ny multivariat statistisk metode kalt klassifikasjons- og regresjonstrær (CART) til å rangere informasjon om hippocampusvolumer fra MR-bilder, alder, kjønn og genetiske markører etter hvilken prediktiv betydning de hadde på episodisk hukommelse hos en gruppe på 170 eldre individer. Det viste seg at hippocampusvolumet hadde en mye mer sentral rolle enn tidligere antatt, med større innvirkning på hukommelsesfunksjonen enn både genetiske markører og alderen til deltakerene. Den største innvirkningen hadde imidlertid kjønn, noe som kvinner alltid har visst - at de har bedre hukommelse enn menn.

Link til hele artikkelen:

http://www.biomedcentral.com/1471-2342/9/17