Dette ble vi

Dagen ble arrangert av fagutvalget for medisinsk biologi, og rettet seg både mot nåværende og tidligere studenter. Første innleggsholder ble ansatt som forsker i et lite bioteknologifirma. – Det er mye forskjellige ansvarsområder og oppgaver i et lite firma, forteller Asta Optun til forsamlingen. – Få ansatte betyr at mye må fordeles på få hoder, og arbeidsmengden kan ofte være stor. Optun understreker samtidig at det er veldig interessant å få ta del i så mange ulike aspekter ved det å drive et lite bioindustrielt firma, og kompetansen man får er like bred som arbeidsdagene kan være lange.

I motsetning til Optun er Krister Nyløkken ansatt i markedsavdelingen til et større farmasøytisk firma. Her er inngangsporten en helt annen, og kan virke litt avskrekkende hvis man ikke er forberedt. – Intervjuet mitt tok syv timer og var ganske utmattende. Jeg lurte nesten på om jeg skulle sikkerhetsklareres til forsvaret eller noe, humrer Nyløkken. Han forteller om IQ-testing, personlighetsanalyser og tilsynelatende høye hindre i rekrutteringsprosessen blant større firmaer. Nyløkken får mange hender i været og svarer på spørsmål om intervjuer, CV-skriving og tester etter beste evne.

Evnen til å se sin utdanningsbakgrunn i et større perspektiv fikk Therese Karlbom god trening i når hun etter studiene søkte jobb i et større oljeselskap. – På jobbintervjuet fokuserte jeg på min evne til å jobbe nøyaktig og selvstendig i et laboratoriemiljø, svarer Karlbom på spørsmål fra salen om hvorfor hun tror hun fikk jobben i sement-avdelingen til selskapet. – Ikke visste jeg noe om hva oljeindustrien brukte sement til, slår hun fast, før hun imponerer forsamlingen med sine kunnskaper om sementblandinger i oljebrønner. 

Men ikke alle går over til næringslivet etter endt grad. Synnøve Winterthun, overingeniør ved et forskningsinstitutt, forteller at hun har valgt livet innenfor akademia på den tekniske siden. Hun peker på at den akademiske veien smalner inn etter hvert som man når post doc.-nivå. Linda Sleire er PhD-student ved Institutt for biomedisin og brenner for forskningen i seg selv. – Etter at jeg var ferdig med mastergraden var jeg ikke så veldig innstilt på å holde på med forskning lenger, innrømmer Sleire. – Men etter et par år, når jeg hadde fått det hele litt på avstand, virket det mer forlokkende. Det er kreft, og særlig kreft i hjernen, som fascinerer meg. Her er dødeligheten ekstremt høy og jeg føler at jeg kan bidra med noe som virkelig forandrer folks liv.

Sleire anbefaler en akademisk karriere for dem som merker at de ”passer til det” – en følelse man gjerne utvikler gradvis igjennom mastergraden. – Det er veldig spennende, og selv om lønnen nok ikke er like høy som i det private næringslivet har jeg veldig mye fleksibilitet og kan styre dagene selv i høy grad. Å være med på forskning er dessuten utrolig tilfredsstillende i seg selv, og man får også anledning til reise rundt i verden og treffe andre personligheter innen sitt fagfelt.

Arrangementskomitéen med Kaja C. Berg i spissen er svært fornøyd med arrangementet, og erklærer sammen med sine medstudenter dagen som en suksess. – Dette skulle vi hatt da jeg var masterstudent, sier en av foredragsholderene i etterkant av arrangementet. – Det er viktig å opprettholde båndene mellom næringsliv og studenter, for alle parter. Faglig påfyll kan være like viktig for firmaer som rekrutteringsmuligheter er for studentene, prosjekter som dette er helt klart til felles nytteverdi.