Christiekonferansen

Hvem var Christie?

Sjarmør, stortingspresident, museumsmann og brobygger innen politikk og samfunnsliv.

Eidsvoll

Oscar A. Wergelands maleri, Eidsvoll 1814, henger i stortingssalen.  Her ser...
Oscar A. Wergelands maleri, Eidsvoll 1814, henger i stortingssalen. Her ser vi Christie, sittende i forgrunnen ved siden av Christian Magnus Falsen som leser opp grunnloven.
Foto: 
Wikimedia Commons

Mannen som har gitt navn til Christiekonferansen, var den første som fikk sin egen portrettstatue reist i Norge. Den ble oppstilt på Torgallmenningen 17. mai 1868 og senere flyttet til Muséplass.

Der står statuen godt. Det var med Christie som viktigste drivkraft at Bergen Museum ble en realitet i 1825. Han reiste selv rundt på Vestlandet og samlet inn oldsaker. Christie ofret all fritid på å utvikle museet. Bergen Museum ble en viktig del av grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen.

 

Til Stortinget

Men det var adskillig flere grunner til å reise statue av mannen. I 1814 ble Christie kjent som han som reddet Grunnloven fra svenskene. Hvordan havnet han der?

Wilhelm Frimann Koren Christie ble født i Kristiansund i 1778. Som 10-åring ble han skysset til Bergen for å gå latinskole. 16 år gammel begynte han jusstudier i København. Der ble han værende, og fungerte som sekretær i Det danske kanselli frem til 1808. Samme år vendte han tilbake mot Bergen og stillingen som sorenskriver i Nordhordland.

Årene i København gjorde Christie til en dannet og moden mann. Tilbake i Bergen fikk han vist sine evner som leder og organisator. Og da valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll ble holdt i februar 1814, ble Christie en av fire representanter fra Bergen.

Christie fikk oppgaven som riksforsamlingens faste sekretær, noe som ikke var ideelt med tanke på å markere seg i debattene. Han var dessuten uerfaren som politiker.

Hans store øyeblikk kom først etter den korte krigen mot svenskene sommeren 1814. 11. oktober ble han valgt til stortingspresident. Christie gikk så i forhandlinger med svenskene.

 

Rett mann på rett sted

Christie skjønte at unionen var uunngåelig. Norge var dømt til å tape en ny krig. Målet ble dermed å bevare mest mulig av Grunnloven. I forhandlingene utfoldet Christie alle sine diplomatiske kvaliteter. Elskverdig, alltid villig til å høre på motargumenter. Svenskene godtok Grunnloven, med kun minimale endringer. Christie har den største æren for at Norges selvstendighet ble bevart i unionen.

Men så var Christie sliten. Karrieren som nasjonal politiker ble kort, men intens. Christie reiste hjem til Bergen i 1815. År med sviktende helse fulgte. Tilbud om å bli høyesterettsjustitiarius og statsminister i Stockholm, for eksempel, ble avslått.

Derimot takket han i 1828 ja til det makelige og godt gasjerte embetet som tollinspektør i Bergen. Jobben beholdt han til sin død.

 

Glad i fest

Christies innvirkning på byens samfunnsliv fortsatte imidlertid med stor kraft. Blant annet var han blant stifterne av byens første bank, han var medlem av representantskapet (bystyret) i perioden 1837-41 og preses i Det Nyttige Selskab fra 1831 og frem til han døde.

Museumsarbeidet er nevnt. Christie fungerte som en brobygger mellom museets fagmiljøer og aktørene innen politikk og samfunnsliv, regionalt og nasjonalt.

Privat var W. F. K. Christie kjent som et festmenneske. Glad i mat og drikke. Gift ble han aldri. Men han var alenepappa til sine to sønner – født utenfor ekteskap.

Kilder: uib.no, Store Norske LeksikonStortinget.no og Wikipedia