Kartlegger jorden under vann

280708 Avreise fra Bodø8.jpg

Foto: 
Berit Hjelstuen

For 55 millioner år siden var kontinentalskorpen mellom Norge og Grønland blitt så tynn at den sprakk opp. Siden da har Norge og Grønland drevet fra hverandre, og ny havbunn er blitt dannet i området mellom kontinentene. I den stadig større riften, som i dag danner Nord-Atlanteren, ble store mengder med sedimenter avsatt. Slike  områder er av spesiell interesse for forskerne i gruppen for maringeologi og geofysikk.

Gruppen fokuserer særlig på såkalte passive kontinentalmarginer, som dannes når kontinentene driver fra hverandre. Forskerne undersøker blant annet de strukturelle og vulkanske prosessene på slike marginer og tar prøver av sedimentene. Forskningsaktiviteten er konsentrert om kontinentalmarginen utenfor Norge, fra Møre og opp til Vesterålen. Gruppen har imidlertid også et sterkt fokus mot fjordmiljøer, marginutviklingen på høyere breddegrader og driver forskning i både arktiske og antarktiske strøk.

Forskningsdataene kommer blant annet fra petroleumsindustrien og fra gruppens egne tokt med forskningsskipene ”G.O. Sars” og ”Håkon Mosby,” og omfatter både sedimentkjerner og seismiske data. Kjerneprøvene analyseres for å finne ut sammensetning, alder og opphav på avsetningene og bidrar til å gi kunnskap både om klima og om havområdenes utvikling over tid.  Prøvene brukes også til forskning på skred- og tsunamihendelser. Det mest kjente undersjøiske skredet på Norskemarginen er Storeggaskredet. Dette skredet gikk for omtrent 8200 år siden og forårsaket  en stor tsunami som slo innover Norge. Kunnskapen og forskningen på Storeggaskredet var av særlig stor betyding for petroleumsindustrien i forbindelse med utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange, som er lokalisert under Storegga skredgropen.

Kjerneprøvene er punktanalyser, som må kobles til andre typer data for å gi et større bilde. Gruppen i maringeologi og geofysikk gjør derfor også seismiske undersøkelser for å kartlegge både jordskorpen og sedimentene som er avsatt i havområdene vi forsker på. Ved hjelp av luftkanoner – en form for lavfrekvente ekkolodd – samler forskerne inn seismiske profiler. Disse profilene gir et tredimensjonalt bilde av utsrekningen til de avsatte sedimentene.  Et annet formål med å gjøre bruk av seismiske profiler, er å lære om hvordan kontinentskorpen har blitt tynnet over tid. Det har vist seg at dannelsen av denne type skorpe er mer komplisert enn tidligere antatt, med en veksling mellom perioder med høy vulkansk aktivitet og perioder dominert av strekning med mindre vulkanisme. Vulkanismen langs den ytre del av kontinentalmarginen har også hatt stor innflytelse på utviklingen av olje- og gass reservoarer, og forskningen på dette er derfor viktig i forbindelse med leting etter disse ressursene.