Hjem
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier
Filosofi og psykologi

Med et filosofisk blikk på psykologifaget

For Fredrik Dreyer Moe har filosofifaget vært interessant både i seg selv men også i måten det har bidratt til å åpne opp psykologiske fagfelt og tema. Filosofien har rett og slett gitt en dypere dimensjon til hans profesjonsstudium i psykologi.

Hovedinnhold

Jeg tror vi trenger filosofi for å kunne tenke kritisk rundt både store og små spørsmål i livet vårt. For min del har filosofi ført til at jeg kan kritisk reflektere rundt det jeg leser, hvilke argumenter er det som brukes og hva er premissene for det.

Hvorfor valgte du å studere filosofi?

Jeg ble interessert i filosofi i midten av tenårene og den har vokst siden. I filosofi kunne jeg fordype meg i de «store» spørsmålene som «meningen med livet», «hva er kunnskap», «hva er rett og galt», og «hva vil det si at noe er,» som jeg syns var spennende og interessante tema. Jeg valgte å studere filosofi fordi jeg syns at enkelte spørsmål som opptok meg, ikke var tilstrekkelig redegjort for i mitt andre studium. I begynnelsen var jeg mest begeistret for eksistensfilosofi, men etter hvert ble jeg mer opptatt av vitenskapsfilosofi. Jeg liker de fagfeltene fordi de forsøker å si noe om grunnlagsbetingelser ved å være menneske, og å analyserer og undersøke viten. I masteroppgaven skrev jeg en vitenskapshistorisk analyse av begrepet psykopatologi, med utgangspunkt i Georges Canguilhem sin vitenskapshistorie. Årsaken til dette er at jeg har vært opptatt av å kombinere filosofi og psykologi gjennom studiet. I oppgaven fokuserte jeg særlig på psykopatologibegrepets epistemologiske status.

Hvilke andre fag/emner har du?

Jeg har også gått profesjonsstudiet i psykologi. Ettersom jeg leste en del filosofi ved siden av profesjonsstudiet bestemte jeg meg for å melde meg opp i filosofifag. Denne muligheten åpnet seg opp for meg etter at jeg hadde vært på utveksling til København Universitet. Fagene jeg tok inkluderte filosofi, så da jeg kom tilbake følte jeg en trang til å fortsette med filosofi. Etter hvert ble det så mange filosofifag at jeg bestemte meg for å ta en filosofigrad. Gjennom hele studiet har jeg vært interessert i å undersøke mulighetsbetingelsene for det som vi lærer, og kombinasjonen psykologi med filosofi var en måte å angripe dette på en grundigere måte.

Kan du si litt mer om kombinasjonen av fagene filosofi og psykologi?

Jeg begynte først på profesjonsstudiet i psykologi og i midten av studiet begynte jeg på en bachelor i filosofi. Jeg fullførte siste året mitt i Bergen og da begynte jeg på en mastergrad. Jeg fullførte mastergraden mens jeg jobbet som psykolog. Jeg valgte å kombinere psykologi med filosofi fordi det ble mulig å gå dypere inn i bestemte problemstillinger. Mange av filosofifagene har vært et uvurderlig supplement til psykologiemnene. Jeg var interessert i filosofi for sin egen del, men også hvordan filosofi kan bidra til å åpne opp psykologiske fagfelt og tema. Jeg valgte å kombinere psykologi og filosofi på bachelor- og masteroppgaven, og i nesten alle filosofioppgaver jeg hadde. 

Hvor jobber/studerer/forsker du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende virke vært?

Jeg jobber som doktorgradsstipendiat ved Universitet i Stavanger (UiS). Jeg begynte som psykolog i ruspsykiatrien i 2015. I september 2019 ble jeg ansatt ved UiS. Når jeg gikk profesjonsstudiet i psykologi og tok bachelor i filosofi jobbet jeg som seminarleder ved siden av. Det var en nyttig erfaring mht faglig formidling. Fra jeg begynte å jobbe som psykolog har jeg arbeidet parallelt med å fullføre mastergraden i filosofi. Det har vært en krevende tid med for mye arbeid i perioder. Jeg trivdes greit i jobben som psykolog, men fant etter hvert ut at jeg heller ville jobbe i akademia. Det var flere fagfelt jeg kunne ha tenkt meg å ta en doktorgrad i, men til slutt ble det psykologi.

Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiet i andre sammenhenger enn jobb/videre studier/forskning?

Ja, det vil jeg si. For min del er filosofi berikende for hverdagen min, ettersom filosofi beskjeftiger seg med grunnleggende sider ved det å være menneske. Enten det er rett og galt, eller hva det vil si å leve et godt liv. Jeg tror også det har bidratt til at jeg i større grad greier å ta inn kompleksiteten av hendelser og utfordringer i verden. Filosofi blir på en måte et slags verktøy jeg har med meg for å tenke kritisk og grundig rundt bestemte fenomener, enten det er oppdragelse, politikk, eller å overholde trafikkreglene. Jeg kunne ikke ha vært foruten filosofi.  

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå?

For min egen del har det vært lærerikt og stimulerende å diskutere filosofi med andre studenter, men kanskje aller mest med studenter som har kommet lengre i utdanningsforløpet. Jeg vil anbefale alle om å forfølge sine hovedinteresser primært, men også å ta emner som strider imot ens egen tenkning eller interesser. Det kan være ganske demotiverende, men selv har jeg opplevd at det er fordelaktig å gå dypere inn i de posisjonene man argumenterer imot. Jeg er ikke helt sikker på hvilke anbefalinger jeg skal gi, hvis man ønsker en akademisk karriere, foruten de som er spesifisert (høyt karaktersnitt, høy karakter på masteroppgaven, eventuelt andre aktiviteter som bidrar til at man skiller seg ut, som f. eks holde presentasjoner og bygge nettverk).

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi, og evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg vil absolutt anbefale andre å studere filosofi. Når det er sagt, bør det nevnes at filosofi er et krevende studium. Jeg tror vi trenger filosofi for å kunne tenke kritisk rundt både store og små spørsmål i livet vårt. For min del har filosofi ført til at jeg kan kritisk reflektere rundt det jeg leser, hvilke argumenter er det som brukes og hva er premissene for det. Jeg syns også filosofi bidra til en viss distanse ved at en kan ta seg tid til å tenke rundt det man står overfor. Noe av det jeg fant mest motiverende ved studiet var friheten til å tenke selv og komme med egne ideer, samtidig som man ble utfordret gjennom diskusjoner. Jeg opplevde at jeg i større grad kunne kritisere og anvende det jeg skrev om, heller enn å gjengi teorier.

Andre ting du mener er viktig å få med?

Jeg var ikke på utveksling når jeg studerte filosofi, men jeg var det mens jeg studerte psykologi. Jeg tror det var det mest lærerike året jeg hadde som psykologistudent. Da fikk jeg virkelig se kontrastene mellom fagene i Tromsø og København, og opplevde at jeg fikk utvidet min faglige horisont til det positive. Samtidig var København en utrolig fin by å bo i.