Måling av grenselaget

Joachim Reuder begynte å jobbe ved Geofysisk Institutt i 2005. Siden 2008 har han jobbet som professor i eksperimentell meteorologi, hovedsakelig med fokus på grenselagsmeteorologi, orografiske effekter og solens UV-stråling. Nylig har mye av arbeidet hans vært rettet mot vindenergi, og han har også vert sentral i utviklingen av energilaboratoriet.

Fortell oss litt om deg selv?

Jeg har vært interessert i meteorologi helt siden jeg var et barn. Jeg tok en master i meteorologi ved Universitet i München, og fullførte senere en doktorgrad ved Universitetet i Cottbus. Doktorgraden min var relatert til atmosfærisk stråling og fotokjemisk virkning av stråling. Senere begynte jeg i hovedsak å jobbe med grenselagsmeteorologi, som fokuserer på den laveste delen av atmosfæren. For ti år siden begynte jeg med forskning innen vindkraft og fornybar energi ved at jeg ble involvert i NORCOWE-prosjektet, der GFI hovedsakelig var involvert i forholdet mellom bølger og vind for havvind.

Hva er forskningsfokuset ditt nå?

Min nåværende forskning fokuserer på strukturen av det marine atmosfæriske grenselaget, og hvordan det samhandler med vindfeltet og vindturbiner. Jeg er interessert i vake-effekter, både for en enkelt turbin, for en hel vindpark og hvordan vakene blir modifisert av atmosfærens stabilitet.

Hvorfor har du valgt å fokusere på disse emnene?

Først og fremst har jeg en stor interesse for det laveste nivået i atmosfæren da jeg er en grenselagsmeteorolog. Jeg syns det er et veldig interessant felt, spesielt offshore, der det ikke har blitt gjort så mye før.

Den andre grunnen er at i løpet av de foregående årene har det vært ett godt finansieringsgrunnlag for å gjøre denne type forskning. Regjeringen og Norges Forskningsråd har tidligere hatt et stort fokus på denne forskningen, men nå viser signalene at det er ganske uklart hva som bør være det nye fokuset. Det virker som om dette forskningstemaet ikke lenger har det høyeste fokuset i Norge.

Hvilke forskningsemner ønsker du å se på i fremtiden?

Vi har bare fått få svar, og vi er langt unna å virkelig forstå systemet. Vindfeltet over havet i høyder på 200, 250 eller kanskje 300 meter er svært dårlig kjent, og nyere turbiner vil nå slike høyder. Dette krever flere målinger og flere dataanalyser. Jeg vil prøve å jobbe med alle instrumentene, know-how og infrastruktur vi har bygget opp her på instituttet.

Norge har hatt en ganske sterk posisjon i havvind i løpet av de siste årene, men det er også mange aktiviteter i Tyskland, Storbritannia, Danmark, USA, etc. Jeg tror likevel at Norge har en ledende posisjon innen marine operasjoner og marin teknologi etter erfaring fra olje og gass i over 30 eller 40 år. Dette ville være et perfekt utgangspunkt for å bringe denne kunnskapen, erfaringen og infrastrukturen over til havvind.

Hvordan tror du din forskning kan påvirke verden?

Jeg tenker vanligvis ikke så stort, men jeg tror at den viktigste effekten er bedre forståelse av det marine grenselaget, samspillet mellom vind og bølger, og etablering, test og validering av nye målestrategier og måleteknologi.

Hvordan ser du for deg fremtiden innen energi? Hva er dine visjoner eller håp?

Selvfølgelig håper jeg at vi reduserer bruken av fossilt brensel. Det er både dårlig for klimaet, og en sløsing av ressurser som vi kan bruke mye mer intelligent.

Jeg er også ganske sikker på at fremtiden er fornybar og grønn, og jeg er også sikker på at både sol og vind kommer til å spille en stor rolle. Selv om vi lever i en globalisert verden med mange usikre faktorer, som for eksempel politiske situasjoner, oljepris, nye oppfinnelser og så videre. Situasjonen kommer til å se helt forskjellig ut om 10 eller 20 år.

Hva synes du om Energilaboratoriet?

Jeg syns det er en flott ting, og jeg var involvert i å etablere Energilaboratoriet. Jeg håper at det kan være en plattform for å holde fremdriften som vi har i øyeblikket, og kanskje for å akselerere aktiviteter mot fornybar energi og energiomstilling. Energilaboratoriet kan være en plattform her på instituttet, mellom institutter i universitetet, og for alle interesserte fra utsiden. Vi kan også skape en kontakt til industri og offentlig forvaltning.

Hva synes du fremtidens energiutdanning i Norge bør fokusere på?

Alle mennesker bør være mer utdannet i energibruk og energieffektivitet. For master og PhD-nivå bør vi også tenke på hva vi forventer disse menneskene skal gjøre i fremtiden eller hva de kan gjøre. Det er unødvendig å utdanne folk til en retning eller et felt der de ikke kan arbeide.

Som vi har sett her på energimasteren er det behov for både et solid fundament når det gjelder fysikken bak de ulike energikildene, i tillegg til kunnskap om hvordan vi kan utnytte tilgjengelige ressurser på en best mulig teknisk måte.

Jeg mener også at Energy Lab muliggjør litt bredere tenking og mer informasjon enn bare i deres svært bestemte interesseområde.