UiB utvider fremtidsrettet faglig løft

I 2022 lanserte UiB fem ambisiøse prosjekter som ble tildelt økonomisk støtte til et faglig løft med tanke på digital kunnskap. Disse prosjektene hadde som mål å integrere ny teknologi i forskning og utdanning, og de kunne nylig presentere resultatene i sine rapporter. Et av disse var ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Fagmiljøet fikk støtte til å utvide kompetansen til studenter i TV-produksjon, til også å kunne interagere med og utvikle innhold for Metaverset.  

- Dette prosjektet ga oss muligheten til å utforske et viktig spørsmål gjennom undervisning og forskning: hvem eier og kontrollerer de digitale plattformene som i økende grad dominerer livene våre, og hvordan kan lokalsamfunn gjenvinne noen av disse digitale rommene fra selskapenes kontroll? Gjennom prosjektet fikk studentene tilgang til teknologier og ferdigheter som gjorde at de kunne lage dokumentarer innen virtuell virkelighet om den voksende metaversen, forteller prosjektleder, professor Richard Edward Misek.   

Vil etablere UiB-senter innen digital medieteknologi 
Han videreutviklet også forskningen sin om “digitale felleskap” gjennom aktiviteter som å organisere et symposium om tilgjengelig VR (virtuell virkelighet) i samarbeid med Bergen International Film Festival og medieeksperter. 

- Som et resultat av dette prosjektet, jobber jeg nå med å utvikle en dokumentarfilm om “plattformkapitalisme” med støtte fra Det norske filminstitutt. Vi samarbeider også om en søknad for å etablere et norsk senter innen digital medieteknologi ved UiB, sier Misek. 

Et annet prosjektet er ved farmakologiutdanningen på Det medisinske fakultet, og er også tilknyttet den virtuelle virkeligheten. Prosjektet har hatt som formål å utvikle en fullverdig virtuell undervisningspakke i farmakologi - læren om legemidler. Professor Silje Skrede, sammen med universitetslektorene Jon Andsnes Berg og Trond Trætteberg Serkland, har tatt i bruk virtuell og utvidet virkelighet, slik at studentene kan se samspillet mellom legemidler og kropp på nært hold. Se video om dette prosjektet her.

Vil støtte flere prosjekter 
Prosjektene dekker et bredt spekter av områder, inkludert kunstig intelligens og maskinlæring. De fokuserer på digitalisering av forsknings- eller undervisningsmetoder. Prorektor Pinar Heggernes sier at UiB planlegger å gi støtte til flere prosjekter som skal styrke forskning og utdanning med innlemming av digital kunnskap eller teknologi. 

- UiBs engasjement i disse prosjektene understreker universitetets forpliktelse til å være en ledende aktør innenfor digitalisering i høyere utdanning og forskning. Planen er å bygge videre på disse suksessene og lansere flere prosjekter i fremtiden for å støtte kvalitetsarbeid innen forskning og utdanning som følge av utviklingen i det digitale landskapet.

Hensikten er altså å forberede studentene på morgendagens arbeidsliv og tilrettelegge for at forskerne kan gjøre de nødvendige oppdateringene i forskningsfeltene sine. Prosjektlederne, som har vært nøkkelpersoner i å drive disse initiativene fremover, har høstet verdifulle erfaringer fra prosjektene. Prosjektet “Den digitale laksen” fra Institutt for biovitenskap har for eksempel lagt grunnlaget for en digital tvilling av en laks, altså en simuleringsmodell som er så omfattende at den vil ha gode muligheter for å gjenskape hva en levende laks vil gjøre. Prosjektet startet med en workshop om hvordan det oppleves å være en laks, med 10 deltakere fra Norge, Storbritannia og USA.  

- Sammen med 12 medforfattere har vi har skrevet en artikkel kalt «Premises for a digital twin of the Atlantic salmon in its world: agency, robustness, subjectivity, and prediction». Artikkelen vil bli publisert i Aquaculture, Fish and Fisheries. Det er ikke en matematisk modell, men artikkelen beskriver og forklarer hvordan en slik modell kan lages, sier prosjektleder, professor Jarl Giske. 

Ofte basert på antakelser 
Matematiske modeller for adferd hos dyr er gjerne basert på antakelsen om at evolusjonen har ført til adaptiv adferd. En ytterligere forenkling er antakelsen om at dyrene gjør perfekte, rasjonelle valg.  

- Alle som har vært i nærheten av et husdyr eller en venn vet at dette slett ikke alltid er riktig. For å etterligne hva et dyr kommer til å gjøre, må vi derfor representere de viktigste drivkreftene i dyret og hvordan dyret opplever seg selv og omgivelsene, forklarer Giske.
Som en oppfølging av prosjektet er de nå i gang med å bruke en digital laksetvilling i forskning og innovasjoner for næringen. Dette skjer i samarbeid med forskningsinstitusjoner og med innovasjonsaktive selskaper i havbruksnæringen. Prosjektet kan også ha nytte som redskap for masteroppgaver, da kanskje først og fremst for sivilingeniørstudentene i havbruk. 

Åtte prosjekter
I tillegg til suksessen med de fem prosjektene fra 2022, har UiB også gitt støtte til tre pilotprosjekter for redesign av studieprogram innen fysikk, medisin og kjemi. Disse prosjektene ble nylig presentert i en nyhetssak. 

- Digitalisering endrer fagene på mange måter, både i form av nye metoder og verktøy, men også i form av nye spørsmål å studere. Utøvelse av de fleste yrker endrer seg i lys av dette, uansett om man kommer til å jobbe med forskning, utdanning, helse, teknologi, offentlig forvaltning, næringsliv eller kulturliv. Med slike prosjekter forbereder vi studentene våre på et arbeidsliv i stadig endring, slik at de kan være med på å utvikle kunnskapsnasjonen Norge, sier Heggernes.