Gå til innhold
English A A A
Studieprogram

Årsstudium i filosofi

ingressbilde

Introduksjon

Vil du supplere tidlegare utdanning? Ønskjer du undervisningskompetanse i eit nytt fag? Kanskje du vil førebu deg til eit nytt studium i utlandet?

Eit årsstudium i filosofi er først og fremst retta mot deg som allereie har teke eit studium på høgskole-
eller universitetsnivå tidlegare. Studiet er bygd opp av emne på til saman 60 studiepoeng.

Du studerer emne i eldre og nyare filosofi, og emne som gir høve til fordjuping innan særskilde tema. Du får såleis moglegheit til å fordjupe deg i område som du har ei særskild interesse for, til dømes i samband med yrket ditt.

NB: Studiet startar i januar.

Studievegar

Dersom du har planar om å studere ved UiB i meir enn eitt år, bør du søkje opptak til eit bachelorprogram.

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på uib.no/utdanning.

Oppbygging

Studiet inneheld fire emne, kvart emne er på 15 studiepoeng. Du startar studiet om våren, og tar to emne kvart semester.

Vår

FIL111 - Filosofiske grunnspørsmål i filosofihistoria
FIL112 - Klassiske filosofiske tekster. Fortolking og argumentasjon

Haust
FIL103 - Logikk, språk- og vitskapsfilosofi

Valemne.

Det valfrie emne i spesialiseringa kan veljast frå følgjande emne:

FIL211 Valemne 1 i filosofi

FIL212 Valemne 2 i filosofi

FIL213 Valemne 3 i filosofi

FIL214 Valemne 4 i filosofi

IDH201 Politisk idéhistorie

KVIK201 Kjønnsteori

Kvart semester vert det tilbydd ulike tema under FIL211, FIL212, FIL213 og FIL214 (filosofiske valemne).

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO).

Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet:

www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til årsstudium i filosofi.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Tilrådde forkunnskapar

Vi rår til at du har tatt ex.phil. før du byrjar på eit årsstudium i filosofi.

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær: 39,6

Førstegangsvitnemål: 36,5

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på uib.no/utdanning.

Antall studieplasser

5

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@hf.uib.no

55 58 93 70

Omfang

60 studiepoeng

Undervisningsspråk

Norsk og engelsk

Studiestart

Haust og vår

Mål og innhald

Filosofien har ein lang tradisjon og mange sentrale berøringspunkt med andre vitskapar, samstundes som den og tek opp meir allmenne spørsmål som til dømes tilhøvet mellom vitskap, teknologi og kultur, tru og viten, språket og verda, individ og samfunn, makt og legitimitet osb. Det er eit særskild kjenneteikn ved filosofi som fag at god innsikt i dets eige historie er ein sentral del av faget sjølv. Gjennom arbeid med grunnleggjande filosofiske problemstillingar like frå antikken til vår ega tid vil studentane få forståing av filosofien sin eigenart, med tema frå både teoretisk filosofi (kunnskapsteori, metafysikk, vitskapsfilosofi med meir) og praktisk filosofi (etikk, politisk filosofi, estetikk med meir).

Årsstudiet er særleg retta mot lærarar i den vidaregåande skulen som skal undervise i faget "Historie og filosofi" og mot lærarstudentar som ynskjer eit år med filosofi i utdanninga si.

Studiet vil og høve godt for dei som ynskjer ei innføring i filosofi, men som ikkje er interessert i å ta ein full bachelorgrad.

Studenten vil få trening i å lese og fortolke filosofiske originaltekstar. Samstundes står oppøving av skriftleg og munnleg formidling sentralt.

Årsstudium i filosofi gjev grunnlag for opptak til praktisk pedagogisk utdanning - PPU.

Læringsutbyte/resultat

Kunnskap:

Ein student med fullført årsstudium i filosofi skal ha

  • oversikt over og innsikt i sentrale klassiske filosofiske originaltekstar frå antikken til våre dagar
  • forståing for filosofien sin eigenart og for den rolla filosofihistoria spelar i filosofien
  • oversikt over sentrale filosofar og problemstillingar i samtidsfilosofien
  • grunnleggjande kjennskap til formal logikk

Dugleik:

Ein student med fullført årsstudium i filosofi skal kunne

  • løyse ei gjeven problemstilling på ein sjølvstendig måte innan ein avgrensa periode
  • raskt trekkje ut relevant stoff frå ei større mengd litteratur for å handsame gjevne oppgåver
  • lese og fortolke filosofiske originaltekstar som går utover pensum samt kunne seg i relevant sekundærlitteratur
  • formidle avgrensa filosofiske problemstillingar både skriftleg og munnleg

Kompetanse:

  • Årsstudiet i filosofi gir erfaring med kritisk analyse og drøfting av komplekse problem, ofte på høgt abstraksjonsnivå. Dette ein kompetanse som er nyttig f.eks. i utgreingsarbeid innanfor offentleg og privat administrasjon, næringsliv og organisasjonar.
  • I kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kvalifiserer årsstudiet for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skole.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Tilrådde forkunnskapar

Examen Philosophicum

Obligatoriske emne / spesialisering

Årsstudiet i filosofi har eit omfang på 60 studiepoeng (1 år) og er samansett av følgjande emne:

 

  • FIL120 (Filosofihistoria frå antikken til opplysingstida - 10stp.)
  • FIL121 (Filosofihistoria frå opplysingstida til 1900-talet - 10stp.)
  • FIL122 (Filosofiske originaltekstar frå antikken til opplysingstida - 5stp.)
  • FIL123 (Filosofiske originaltekstar frå opplysingstida til 1900-talet - 5stp.)
  • FIL124 (Introduksjon til praktisk filosofi - 10stp.)
  • FIL125 (Introduksjon til teoretisk filosofi - 10stp.)
  • FIL126 (Introduksjon til språkfilosofi - 5stp.)
  • LOG110 (Introduksjon til formal logikk - 5stp.)

Rekkefølje for emne i studiet

Det vanlege er å byrje på årsstudiet i filosofi om våren. Anbefalt progresjon i studiet:

Studentar som er interessert i å byrje årsstudiet om hausten må kontakte instituttet på førehand.

Krav til progresjon i studiet

For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.

Studiestader

Bergen

Undervisningsmetodar

Programmet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesingar, seminar, individuell rettleiing og grupperettleiing.

Sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Vurderingsformer

Gjennom programmet blir studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved skuleeksamen, heimeeksamen, rettleia oppgåve og munnleg prøve.

Sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Kompetanse for vidare studium

Årsstudiet tilsvarer den obligatoriske delen av spesialiseringa i en bachelorgrad i filosofi.

Yrkesvegar

Årsstudiet i filosofi gjev gode allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrke.

Programmet er særskild retta mot lærarar i faget "Historie og filosofi" i den vidaregåande skulen, men i kombinasjon med eit eller fleire andre sentrale skulefag, vil ein og kunne gå inn som undervisar på ulike trinn i skuleverket.

Meir generelt gjer programmet deg skikka til å analysere og tolke tekstar og dokument. Du blir øvd opp til å argumentere og til å gje munnlege og skriftlege presentasjonar der du ser ei sak frå fleire sider.

Evaluering

Spesialiseringa og dei einskilde emna vert evaluerte med jamne mellomrom.

Fagansvarleg

Institutt for filosofi og førstesemesterstudiar

Adminstrativ ansvarleg

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

ÅRHF-FILO/Årsstudium, filosofi
SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester
Obligatorisk emne
Emnekode Emnetittel SP S A
FIL120 Filosofihistoria frå antikken til opplysningstida 10 1-6
FIL121 Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet 10 1-6
FIL122 Filosofiske originaltekstar frå antikken til opplysningstida 5 1-6
FIL123 Filosofiske originaltekstar frå opplysningstida til 1900-talet 5 1-6
FIL124 Introduksjon til praktisk filosofi 10 1-6
FIL125 Introduksjon til teoretisk filosofi 10 1-6
FIL126 Introduksjon til språkfilosofi 5 1-6
LOG110 Introduksjon til formal logikk 5 1-6