Strategi for 2012-2015

Senter for vitskapsteori (SVT) er en interfakultær og tverrfaglig enhet ved UiB, opprettet i 1987 for å samordne, legge til rette for, og ta initiativ til forskning og utdanning i vitenskapsteori. Til grunn for senterets virksomhet ligger en vid definisjon av «vitenskapsteori», utmyntet på en konferanse med representanter fra en rekke forskjellige fagområder på Jeløya i 1975 (see note 1). I rapporten omtales vitenskapsteori som "alle former for vitenskapelig undersøkelse av vitenskapen", slik som vitenskapsfilosofi, vitenskapshistorie, vitenskapssosiologi, vitenskapsøkonomi og vitenskapspsykologi. Samtidig blir det understreket at de som arbeider vitenskapsteoretisk "må ha et grundig kjennskap til den vitenskap man tar for seg". Man må for eksempel kunne kommunisere faglig med forskerne i de fag man forsker på: Det kreves en rimelig grad av "dobbeltkompetanse" og tverrfaglighet, samt at man skal "være vitenskapsteoretisk informert": Det kreves kompetanse i normative og epistemiske grunnlagsproblem, både for egen forskningstradisjon og den vitenskap man tar for seg. Normativ vitenskapsteori og etikk står derfor sentralt.

Forholdet mellom vitenskap/teknologi og samfunn er sentralt i faget. En ledetråd i arbeidet er at vitenskapsteorien skal ta vare på helhet og sammenheng ved at den setter fagene inn i en større ramme. Samtidig er det et mål at den er relevant for vitenskapsfolk som arbeider innen de berørte områder. Dette krever at man er i stand til å ta opp problemstillinger som er aktuelle, noe som igjen krever at de som arbeider med vitenskapsteori, har kjennskap til de enkelte fag og disses problemer. Vitenskapsteori vil dermed alltid kreve en balanse mellom det allmenne og det spesielle.

SVT har helt fra starten av hatt særoppgaver innen doktorgradsutdanningen. Noen av de faste stillingene ved senteret er finansiert av de fakultetene stillingen skal betjene, og med arbeidsplass ved SVT. Universitetsstyret har gjennom SVTs reglement gitt SVT ansvaret for undervisningen i vitenskapsteori og etikk i forskerutdanningens opplæringsdel. Per i dag står SVT for denne undervisningen ved alle fakulteter ved UiB unntatt ett.

SVTs aktiviteter omfatter foruten undervisning også forskning på vitenskapsteoretiske spørsmål, samt kontakt og dialog med relevante brukergrupper og allmennhet om spørsmål i skjæringspunktet mellom vitenskap og samfunn. Senterets virksomhet bygger på noen grunnleggende ideer om at vitenskap og teknologi spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og at den politiske, sosiale og kulturelle utviklingen stiller disiplinene overfor fundamentale begreps- og perspektivmessige utfordringer. Dette er et problemfelt som også noen andre fagområder tar opp. Forskjellige faglige tilnærminger utfyller hverandre, og samarbeid – snarere enn konkurranse – mellom aktuelle fagområder er derfor gunstig. Blant annet det normative og grunnlagsteoretiske ut fra sosialfilosofi, vitenskapsfilosofi og vitenskapsetikk vil være viktige bidrag fra SVTs side.

I de senere årene har SVT bygget opp en sterk stilling i det internasjonale forskermiljø, noe som avspeiles i de eksterne midlene SVT har hentet inn, ikke minst fra EUs rammeprogram. Samtidig har SVT selv blitt en mer internasjonal arbeidsplass med et levende miljø av unge forskere fra en rekke land. SVT og dens forskere er også en synlig aktør innen den offentlige debatten og forskningsformidlingen; en har hatt TV-serier og videoproduksjoner, blogger og Facebook-sider, for ikke å glemme mer tradisjonelle aviskronikker og debattbidrag. Ikke minst har SVTs egne doktorgradskandidater spilt en aktiv rolle i formidlingen. Utover dette har flere prosjekter ved SVT tett kontakt med diverse brukergrupper via workshops og deltakende metoder.

Et nytt tilskudd ved SVT er etableringen av "danningsemner" ved UiB, et studietilbud på bachelor-nivå for studenter fra alle fakulteter. Dette tilbudet har nylig gått fra å være en prøveordning til å bli et fast tilbud, og det er anerkjent som et viktig virkemiddel i realiseringen av UiBs mål om danningselementet som sentralt i universitetsutdanningen. SVT har bidratt til et fornyet danningsbegrep ved å fokusere mindre på en kanon av tekster og mer på de store samfunnsutfordringene i vår tid. I møtet med disse utfordringene blir danning i større grad en kreativ og innovativ læringsprosess der en bevisst utfordrer sine egne fagspesifikke begrensninger, utfordres til kritisk tenkning og søker dialog med andre fag og perspektiver.

Utfordringer:

I de nærmeste årene vil SVT stå overfor store utfordringer. Vi vil nedenfor nevne de viktigste.

• Kvalitet. Det er alltid en utfordring å fastsette en standard for kvaliteten av kunnskap, men det er ekstra vanskelig når det gjelder den kunnskapen som fremkommer ved tverrfaglig virksomhet. Høy kvalitet, målt med internasjonale standarder, er og vil forbli en stor utfordring for forskningen, undervisningen og formidlingen ved SVT (jf . «Kvalitet som rettesnor», Strategi 2011-15 Universitetet i Bergen og tilsvarende i Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

Det bør her understrekes at kunnskapens kvalitet er en sentral parameter også i vitenskapsteoretisk sammenheng. Selv om kunnskap kan være mer eller mindre generell, finner frembringelse, forvaltning og bruk av kunnskap alltid sted i en kontekst. Kvaliteten av kunnskapen er derfor ikke bare bestemt av dens gyldighet, men også av hvor adekvat den er i forhold til oppgavene som skal løses ("fitness for purpose"). I noen sammenhenger kan det derfor være aktuelt å utvide det tradisjonelle "peer review"-systemet til også å omfatte andre typer ekspertise og berørte parter ("extended peer-review") for å kvalitetssikre kunnskapen.

Tverrfaglighet i forskning og utdanning er blitt stadig viktigere. Selv om de enkelte fag selv kan gi studenter og forskerrekrutter den nødvendige faglige og metodiske skolering, har den økende spesialiseringen innen mange fagfelt økt behovet for å utvikle en større grad av generalistkompetanse. Vitenskapsteori, tatt i vid betydning, kan bibringe den typen kunnskap som er nødvendig for å motvirke faglig sneversyn og kom-munikasjonsbarrierer mellom fagfelt. I så måte vil vitenskapsteori representere akademisk danning. Tverrfaglighet er imidlertid en permanent utfordring, noe som krever dialog og engasjement. SVT kan her fungere som en bro mellom ulike fagtradisjoner og perspektiver, ikke minst som en bro mellom "de to kulturene" (humanistiske og naturvitenskapelige fagområder). Dette er også en viktig faglig og forskningsmessig oppgave for senteret (jf. avsnittet «Tradisjon, fortrinn og tverrfaglighet», Strategi 2011-15 Universitetet i Bergen)

• Internasjonalisering i forskning og intern organisasjon vil fortsatt være en sentral utfordring (jf. UiBs handlingsplan for internasjonal virksomhet 2011-15, samt strategidokumenter fra Det humanistiske fakultet og UiB). Senteret har ofte viet seg til store globale temaer og utfordringer, og det er viktig at disse behandles på adekvat nivå og skala.

Vedlikehold og oppbygging av nasjonale og internasjonale nettverk krever tid og ressurser, og SVT anser det som en vedvarende utfordring fremover, både på individ- og på institusjonsnivå, ikke minst for å opprettholde og styrke senterets synlighet lokalt, nasjonalt og internasjonale forskermiljøer.

Internasjonaliseringen av staben ved SVT og av forskernettverk og prosjektsamarbeid medfører også betydelige administrative utfordringer: læring og nye rutiner blir til mens man prøver å møte aktuelle utfordringer med en liten stab administrativt ansatte.

• En sentral utfordring er å markere senteret enda tydeligere som attraktiv partner og koordinator for eksterne forskningsmidler, både nasjonalt (blant annet overfor Norges Forskningsråd) og internasjonalt, og da spesielt med tanke på ERA («European Research Area») som SVT anser som spesielt egnet for god forskningsfinansiering.

Dette øker behovet for å ha forskere knyttet til SVT på mer permanent basis som kan betjene større eksterne prosjekter (jf. Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet, s. 3-4).

Senteret har en utfordring i forhold til likestilling i utvidet forstand. I dagens samfunn gjelder dette ikke bare kjønnsbalansen, men også andre "parametre", først og fremst etnisitet og alder. Med tanke på kjønnsbalansen har SVT en åpenbar utfordring. Per i dag består den faste staben kun av menn, og det er et opplagt mål å øke kvinneandelen.

I denne sammenheng bør det også nevnes at SVT ser en utfordring i å oppsøke nye tematiske felt innen den teknisk-vitenskapelige utviklingen som i sterkere grad kan tiltrekke underrepresenterte grupper til senteret.

• Kommunikasjon og samfunnsdialog er en permanent utfordring, som vil bli enda større i kommende år. Det dreier seg om å nå ut til samfunnet, og her er det viktig at man vet å benytte seg av og beherske adekvate media og kommunikasjonskanaler. Men det er enda viktigere å etablere en dialog med aktuelle grupper i samfunnet. Dette krever ikke bare evner til å kommunisere, men også til å lytte, slik at man kan fange opp problemstillinger og synspunkter som er viktige i tiden. Det er også viktig å etablere rom for kritisk refleksjon over dominerende politiske, sosiale og kulturelle interesser. Dette gjelder fremfor alt problemstillinger som følger av den teknisk-vitenskapelige utviklingen, som svært ofte reiser viktige etiske problemer og omfatter grunnleggende verdispørsmål.

Mål og strategiske prioriteringer:

SVTs mål og strategiske prioriteringer dekker fire områder: undervisning, forskning, kommunikasjon og arbeidsmiljø. Disse omtales separat.

1. Undervisning.SVT skal ytterligere forbedre kvaliteten av den undervisningen som senteret er ansvarlig for. Spesielt satser en på følgende:

a. SVT skal utvikle danningsprosjektet slik at det fortsetter å være en tverrfaglig kunnskapsprosess og dermed bidrar til å realisere UiBs mål å gjøre akademisk danning sentralt i universitetsutdanningen. Dette vil forutsette en permanent vitenskapelig stilling med spesielt ansvar for danningsprosjektet.

b. SVTs sentrale rolle i vitenskapsteori- og etikkundervisningen i forskerutdanningen ved UiB skal ytterligere styrkes og forbedres ved å omfatte alle fakulteter ved UiB. Tilbudene til de enkelte fakulteter samordnes i større grad enn nå, samtidig som man tar hensyn til forskjellige fagområders egenart. Dette vil bidra til realisere målet om tverrfaglighet i forskerutdanningen (jf. UiBs Handlingsplan for forskerutdanning 2008–2015).

c. SVT skal videreutvikle opplæringsdelen for sine egne ph.d.- kandidater. Den grunnleggende ideen i opplegget er at det i tillegg til å fylle alle krav til en egnet forskerutdanning innen feltet, skal gjøre deltakerne i stand til å inngå i kritisk dialog med fagfolk som arbeider innenfor aktuelle fagområder. Man tar sikte på at dette opplegget skal kunne brukes nasjonalt og internasjonalt.

d. SVT skal utarbeide et grunnleggende rammeverk av sentrale undervisningsmoduler med litteraturhenvisninger og kilder for å øke fleksibiliteten og sikre kontinuiteten i vitenskapsteoriundervisningen i ph.d.-utdanningen.

2. Forskning.  SVT skal tilstrebe å drive forskning av høy kvalitet ut fra internasjonal målestokk. Det innebærer at SVT skal arbeide med stimulerende og meningsfulle problemer, og gi innovative og kritiske bidrag. Senteret skal spesielt ta opp tverrfaglige problemstillinger knyttet til viktige utfordringer i vår tid. Dette medfører følgende tiltak:

a. SVT skal arbeide for å etablere minst én fast forskerstilling basert på eksternt finansiert virksomhet ved senteret (jf. «Ekstern forskingsfinansiering», Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

b. SVT skal videreutvikle og pleie stabile forskningsnettverk av faglig komplementære og kreative partnere nasjonalt og internasjonalt (jf. «Forskarnettverk og internasjonalisering», Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

c. SVT skal videreutvikle og stimulere til en stabil portefølje av eksternfinansierte forskningsprosjekter (jf. «Ekstern forskingsfinansiering», Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

d. SVT skal oppmuntre til forskning innen felter og temaområder som er egnet til å tiltrekke forskere fra grupper som er underrepresentert ved senteret (jf. Handlingsplan for likestilling, 2011-15).

3. Kommunikasjon.  SVT skal øke kvaliteten på kommunikasjon med andre fagmiljøer, universitetet som helhet og samfunnet for øvrig ved følgende tiltak:a. SVT skal konsekvent sette av ressurser øremerket til kommunikasjonsformål i alle dets aktiviteter. Derved vil senteret styrke sin rolle som initiator og bidragsyter til debatter om samfunnsmessig relevante temaer, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

b. SVT skal videreutvikle samarbeidet og dialogen med andre fagområder ved UiB.

c. SVT skal arbeide aktivt for å ta opp viktige problemstillinger knyttet til den teknisk-vitenskapelige utviklingen, spesielt problemstillinger som berører grunnleggende verdispørsmål.

d. SVT skal nyttiggjøre seg og bli mer bevisst på det vide spektret av nye medie- og kommunikasjonskanaler og benytte disse til å nå et større publikum.

4. Arbeidsmiljø.  SVT tar mål av seg å bli en ettertraktet, profesjonell og hyggelig arbeidsplass. Dette skal gjøres ved følgende tiltak: a. SVT skal arbeide for å styrke den administrative bemanningen med ett årsverk.

b. SVT skal styrke samhandling og internkommunikasjon ved sentret både ved å styrke betydningen av de formelle møteplassene, herunder særlig internseminarene, og de mer uformelle møteplassene.

c. SVT skal gjennomgå mulighetene for å forbedre profilen som en ‘grønn’, miljøbevisst og trygg arbeidsplass, og utarbeide en lokal handlingsplan for konkrete miljøtiltak.

d. SVT skal arbeide for å gjennomføre nødvendig rehabilitering av Ida Bloms hus, inkludert å renovere de uutnyttede arealene i huset.