Milliondryss til innovasjoner ved UiB

– Det var veldig gøy å se mitt navn og min prosjekttittel blant de andre som ble valgt, sier jusstudent Cora Møller Jensen.

Reparere, ikke erstatte

Hun studerer jus på det Juridiske fakultet og skal utvikle en plattform for å gjøre det enklere å reparere ødelagte ting ved å gjøre det enklere for reparatør og forbruker å finne hverandre.

– I dag er det ikke så lett å finne den reparatøren du trenger, det blir liksom et prosjekt å få reparert noe som er ødelagt. Da ender vi ofte med å kjøpe en ny ting i stedet for å reparere den gamle, sier Møller Jensen.

Ideen begynte å spire allerede i 2012/2013 da hun bodde i India og det var en skredder på hvert gatehjørne. Hun erfarer at det er en helt annen forbrukerkultur her i Norge.

– Ofte er det enklere å erstatte det som kan repareres. Det er nettopp derfor jeg vil at det skal bli enklere å reparere noe som går i stykker. For at det skal bli mer lettvint vil jeg bruke dagens teknologier til å føre forbruker og reparatør sammen. På den måten kan vi redusere forbruket som igjen har en positiv effekt på klima og miljø, sier Møller Jensen.

For et prosjekt som skal bygge på ny teknologi og digitalisering er midlene fra UiB idé viktige.

– Det betyr at jeg ideen min kan startes opp. Mesteparten av budsjettet går med til å utvikle denne plattformen slik at jeg kan begynne med brukertesting for å se om dette er en løsning som markedet vil ha, sier Møller Jensen.

Henter prøver fra tarmsystemet

Hans Steinsland på Medisinsk fakultet jobber med å utvikle en svelgbar kapsel som henter prøver i tarmsystemet på en mindre inngripende måte enn ved bruk av endoskopi. Tildelingen muliggjør ferdigstillelse av prototype slik at de kan teste kommunikasjonen med kapselen etter at den har svelget. Prosjektet heter «Communication System for Ingestible Specimen Collection Device».

– Det var gøy at juryen valgte vårt prosjekt. Nå ble jeg veldig glad. Disse midlene gjør at vi kan sette av tid til å få på plass den siste delen av puslespillet (kommunikasjonssystemet) som trengs før vi kan begynne å teste kapselen på mennesker, sier Steinsland.

Ideen ble unnfanget av Steinsland og hans kollega Halvor Sommerfelt når de jobbet med å utvikle en vaksine mot diaré.

– Vi ville vite hva som faktisk foregikk i tarmen, så vi fant fort ut av vi trengte en kapsel. Ideen er ikke ny, men ingen har klart å lage det før. Vi mener at vi har klart å løse denne utfordringen, sier Steinsland.

Resultat av satsing på innovasjon

– Dette er først og fremst en annerkjennelse av de miljøene som har vunnet frem, sier dekan på det medisinske fakultet Per Bakke.

Fakultet har hatt fokus på innovasjon i flere år, blant annet med dette som dedikert ansvarsområde i ledelsen både på fakultetet og institutter.

– Vi har jobbet med å bygge innovasjonskultur. Så at flere våre miljøer får midler gjennom UiB idé er jo et tegn på at vi har lykkes, i tillegg er det motiverende for det videre innovasjonsarbeidet, sier Bakke.

Potensiale for stor samfunnsverdi

– Med mange gode søknader ser vi at det gror mange gode ideer på UiB, sier Børrea Schau-Larsen.

Hun har ledet evalueringskomiteen som har vurdert de 36 søknadene. Av disse ble 22 invitert til en pitcherunde før evalueringskomite valgte åtte prosjekter fra fire fakulteter som de anbefalte å tildele midler til (se faktaboks). Prosjektene forventes å vise til resultater innen desember 2021.

Schau-Larsen sier at hun har blitt inspirert av de gode innovasjonsprosjektene som ble sendt inn.

– Nivået på søknadene er jevnt og høyt, både blant studenter og ansatte. Det er bra at flere ulike fagområder og fakulteter er godt representert.

Komiteen har sett stort potensiale i de prosjektene som har fått tildelt midler.

– Vi har gitt støtte til disse prosjektene fordi vi tror de har potensielt stor samfunnsverdi. Alle er tilnærmer seg viktige utfordringer på nye måter, og programmet vil gi disse mulighetene til å teste idéen tidlig.

Innovasjonsarbeidet fortsetter

Programleder for UiB idé Yves Aubert ser frem til å samarbeide med fakultetene og instituttene for å utforske hva innovasjon kan bety i sammenheng med for eksempel kunstnerisk utviklingsarbeid, humaniora eller på Universitetsmuseet. Han forteller også at det var mange gode søknader noe som gjorde at det var vanskelig å komme gjennom nåløyet.

– Det var flere som kunne fått støtte, men komiteen måtte gjøre en prioritering. Målet med UiB idé er at vi skal bygge en kultur for innovasjon. Noe vi ser spirene av i søknadsbunken hvor hele universitetet var representert, sier Aubert.

Videre forteller programlederen at alle som har søkt vil bli fulgt opp av FIA. Samtidig oppfordrer Aubert de som sitter på en ide de vil teste til å gå inn på uib.no/ide slik at de er klare til neste utlysning.

– Vi kommer til å gi individuelle tilbakemeldinger og legge en plan sammen med hver enkelt søker om hvordan de kan videre utvikle innovasjonen og sende søknader om finansiering i fremtiden for eksempel til Forskningsrådet, European Innovation Council eller koble de sammen med VIS, sier Aubert.

– Nå ser vi frem til å jobbe med årets søkere, men jeg må innrømme at jeg er spent på hva som kommer til neste år, avslutter Aubert.