2021: Et viktig år for biomangfold

I løpet av 2021 har en viktig debatt i økende grad funnet sin plass i det offentlige ordskiftet, nemlig biomangfoldets betydning for vår fremtid. Dette gjenspeiles i FNs Naturpanel (IPBES). Mens året har bydd på en ny og dyster rapport fra FNs Klimapanel (IPPC) og politisk tautrekning på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, har biodiversitet i økende grad blitt flettet inn også i narrativet om klimaendringer.

Det er på høy tid mener UNESCO Chair Inger Elisabeth Måren ved Universitetet i Bergen (UiB).

– For oss som har vært opptatt av dette i en årrekke er det oppmuntrende å se at helhetlig tenkning i økende grad finner vei både inn i det offentlige ordskiftet og blir en del av politiske prosesser og vedtak, sier hun.

50 år for biologisk mangfold

I år er det også 50 år siden UNESCO etablerte sitt visjonære Man and Biosphere (MAB) program, som nettopp har som mål å bedre forholdet mellom mennesket og naturen. Lenge før det fantes noe kalt bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals) fantes det altså fremsynte miljøer som aktivt arbeidet for å sette biodiversitet og økosystemer på dagsorden.

– I juni arrangerte vi i UNESCO Chair-teamet ved UiB et webinar for å markere dette 50-års jubileet. Vårt fokus var på vitenskapens og forskningens bidrag  til programmet på global skala. I dag finnes det nemlig 727 biosfæreområder i 131 land som til sammen dekker 6 prosent av jordens overflate. Vi har et globalt perspektiv og det ble gjenspeilet på webinaret. Ikke minst er vi fornøyd over at leder for den vitenskapelige delen av MAB-programmet, Meriem Bouamrane, deltok. Hun er også vår kontaktperson for UNESCO Chair, sier Måren og fortsetter:

– Hun holdt åpningsinnlegget og snakket varmt om mulighetene i MAB-programmet, fordi dette er mer aktuelt enn noensinne. Da det startet for 50 år siden, var programmet særdeles visjonært og intensjonen om å jobbe helhetlig med sosial-økologiske systemer er blitt mer og mer dagsaktuelt. Kjerneverdiene i programmet; biosfæreområdene som steder for å teste tverrfaglige tilnærminger for å forstå og håndtere endringer og interaksjoner mellom sosiale og økologiske systemer, inkludert konfliktforebygging og bevaring av biologisk mangfold, gir høy grad av mening å jobbe videre med.

Et foregangsprogram

Sammen med postdoktor Alicia May Donnellan Barraclough har Måren brukt store deler av året på å spre det glade budskap, både om MAB spesielt og biodiversitet generelt.

– Både på webinaret i juni og resten av året har vi vært opptatt av å vise hva vitenskap har bidratt med inn mot biosfæreprogrammet, sier UiBs UNESCO Chair, som forteller at 50 år med MAB er blitt feiret både internasjonalt og med mange nasjonale markeringer, som bl.a. UiBs Alicia Barraclough har vært med på.

Selv om MAB-programmet ikke er spesielt kjent i Norge eller internasjonalt mener Måren det har vært et viktig foregangsprogram for en ny måte å tenke på og som har inspirert mye av miljø- og bærekraftsarbeidet som har vært gjennomført internasjonalt de siste 50 årene.

Les også denne artikkelen, der Barraclough og professor Vigdis Vandvik fra Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) gir syv forskningsbaserte innspill til politiske myndigheter.

UiB inn i global koalisjon

I mars i år sluttet UiB seg til den globale EU-koalisjonen United for Biodiversity, som ble etablert for å legge press på politiske beslutningstakere frem mot toppmøtet COP15, der konvensjonen for biologisk mangfold skal behandles.

– UiB har lange tradisjoner innen forskning og utdanning på biomangfold, klimaendringer og miljø. Det er derfor en naturlig forlengelse av vårt arbeid med FNs 2030-agenda når vi nå slutter oss til United for Biodiversity-koalisjonen, sa rektor Margareth Hagen da UiB ble del av koalisjonen på Verdensdagen for ville dyr og planter (World Wildlife Day).

UiB var første norske institusjon og første universitet i verden som støttet United for Biodiversity og dette har siden inspirert flere universiteter til å bli med i koalisjonen.

Senere i mars ble også postdoktor Barraclough utpekt som en av fem globale unge talspersoner for MAB-programmet. Dette viser hvordan UiB gjennom året både har vært aktive fra toppen av organisasjonen og gjennom nedenfra-opp tiltak fra engasjerte forskere.

– Da Meriem Bouamrane snakket på vårt MAB-webinar i juni, la hun stor vekt på at UNESCO vil vektlegge å høre og få frem stemmene til ungdommen bedre i sine prosesser. Barraclough blir en viktig stemme i dette arbeidet, sier Måren.

Toppmøte for biodiversitet

COP15 skulle egentlig finne sted høsten 2020 i Kunming i Kina, men er siden blitt forskjøvet gjentatte ganger grunnet den pågående koronapandemien. Høsten 2021 fant første del av møtet sted før det endelige toppmøtet nå avholdes i månedsskiftet april-mai 2022.

– Det vi snakker om inn mot biodiversitet henger nøye sammen med 2030-agendaen og bærekraftsmålene, nemlig at naturen er grunnlaget for alt. Intensjonen med biosfæreområdene er at de skal være modellområder eller testområder for bærekraftsmålene og dette er det viktig å få klarere avtalefestet på COP15, sier Inger Elisabeth Måren.

I anledning del 1 av COP15 publiserte UiB-forskerne Måren og Barraclough en kommentar i det anerkjente tidsskriftet Nature sammen med kolleger fra partneruniversiteter på tre kontinenter.

Skapte internasjonal diskusjon

– Her kommenterer vi biosfæreprogrammets betydning for biodiversitetsbevaring og «biosphere stewardship», sier Måren og fortsetter: 

– Dette var perfekt timing siden kommentaren ble publisert samme uken som COP-formøtet og et møte mellom International Union for Conservation of Nature (IUCN) og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO). Denne typen kommunikasjon kan være av stor betydning og vi er veldig fornøyde med å få dette på trykk. Vi vet i ettertid at kommentaren skapte diskusjon mellom IUCN og UNESCO.

Hun legger til at dette også er et viktig bidrag fra UiBs forskere innen vitenskapelig rådgivning.

Inger Elisabeth Måren sitter også i den norske UNESCO-kommisjonen, der hun er utpekt for perioden 2021-25, og i den norske MAB-komiteen for 2020-24.