Hjem
UiB Alumni
Månedens alumn

Månedens alumn: Stina Ellevseth Oseland

Allerede før hun har disputert for doktorgrad har stipendiaten Stina Ellevseth Oseland fått den prestisjefylte stillingen som ny klimadirektør i Bergen kommune. Les hvordan månedens alumn vil gjøre Bergen enda mer klimavennlig.

Portrett av Stina Ellevseth Olseland
 – Finn ut hvordan ditt fag kan bidra til å forstå og løse ulike problemer knyttet til klima! Alle fag har noe i seg som kan gi økt forståelse for problemene, men også potensielle løsninger, sier Stina Ellevseth Oseland når vi spør om hun har et karrieretips til studenter og alumner som ønsker å jobbe med klima i fremtiden.
Foto/ill.:
Margrethe Vikan Sæbø

Doktorgradsavhandlingen som Stina Ellevseth Oseland jobber med handler om de administrative og politiske prosessene med å lage nye klimaplaner i Bergen, Trondheim og Stavanger. Til høsten blir hun den første klimadirektøren i Bergen kommune og skal bygge opp en helt ny etat.  

Med dette har Oseland skaffet seg en veldig relevant jobb og Bergen kommune får en direktør med svært omfattende og relevant kompetanse innenfor klima og miljø. 

 – Gratulerer som ny klimadirektør i Bergen kommune! Hvordan føles det å ha fått en så spennende og viktig jobb allerede før du har disputert?

 – Stort! Det er veldig spennende og litt overveldende

 – Hva tenker du om muligheten du nå får til å bruke din forskningskompetanse i praksis?

 – Det er virkelig en skikkelig spennende mulighet. Mye av det jeg har forsket på handler jo om strukturer ut over kommunegrenser, men også om hvordan enkeltkommuner bygger egne mulighetsrom innenfor disse strukturene, og får ting til, sier hun.

 Jeg gleder meg til å oppleve strukturene og systemene innenfra og se hvordan vi kan få til enda mer godt klimaarbeid.  

"Det aller første som skal gjøres er å revidere klimaplanen. Mange lavt hengende frukter er plukket, og som for de aller fleste byer i verden handler de store, tunge utslippene om transport og energibruk."

 – I den nye jobben din skal du bygge opp en ny klimaetat. Hva er første steget på veien mot at Bergen kommune skal nå målet om å bli fossilfri i 2030?

 –  Det aller første som skal gjøres er å revidere klimaplanen. Mange lavt hengende frukter er plukket, og som for de aller fleste byer i verden handler de store, tunge utslippene om transport og energibruk.

 I Norge er transport en mye større del av kaka, siden vi har en helt annen strømproduksjonen enn de fleste andre land. Hvis vi finner enda flere gode løsninger innenfor transport, både teknologiske nyvinninger og endrete vaner, begynner noen store baller å rulle. Men, dette er tunge spørsmål og problemstillinger

 – Hvilke andre områder ønsker du å utvikle som klimadirektør i Bergen kommune?

 – Jeg synes utviklingen mot fossilfrie anleggsplasser er veldig interessant. Der er det mye utslipp å kutte, og mange spennende prosjekt, både i Oslo og i Bergen, og andre steder. Tenk at det finnes elektriske gravemaskiner!

 En helhetstankegang er også områder med stort klimapotensial og gode muligheter for ulike typer samarbeid. Klimatilpassing er et annet veldig viktig felt! Vann- og avløpsetaten i Bergen jobber godt med overvannshåndtering, og jeg gleder meg til å lære mer om hvordan vi kan få til enda mer på dette feltet.

 – Ved siden av studier og doktorgrad har du blant annet vært redaktør i Studentradioen i Bergen og bygget opp podcasten Klimasnakk ved CET, senter for klima- og energiomstilling. Hvorfor har det vært viktig for deg å engasjere deg i denne formen for kommunikasjon i studietiden?

 – Som student var jeg aktiv i Studentradioen i fem år, og det ble et utløp for kreativitet og nerderi. Vi fikk lage radio om det vi er opptatt av, nysgjerrig på, eller irritert over, enten det var musikk, samfunn, kultur, eller humor. Jeg hadde blant annet en liten periode et matprogram på radio. Det var kjempemorsomt! Man blir glad i sånne organisasjoner som lar en utvikle seg og dyrke ulike sider av seg selv og det man lærer.

 Jeg er ellers veldig glad i å både høre og å lage radio, og i samtaler og meningsbrytning. For meg var et av høydepunktene i tiden ved CET da jeg ledet en samtale om kvoter på flyreiser mellom leder for Stortingets energi- og miljøkomite, Kjetil Kjenseth, og to forskere fra UiB, Endre Tvinnereim og Ragnhild Muriaas.

 –  Hva er ditt beste minne fra tiden du har hatt på UiB?

 – Det er mange gode minner. Eksempelvis kan jeg ramse opp mange morsomme hytteturer med Studentradioen, skikkelig nerdete kollokvier på master, å få dra på feltkurs med bachelorstudenter i geografi som veileder, alle mulighetene vi har fått gripe og utvikle på SpaceLab og senere CET. For ikke å snakke om kakefredag på CET – den viktigste institusjonsbæreren på senteret.

 – Har du et nyttig karrieretips til studenter og alumner som drømmer om å jobbe med klima i fremtiden?

 – Finn ut hvordan ditt fag kan bidra til å forstå og løse ulike problemer knyttet til klima! Alle fag har noe i seg som kan gi økt forståelse for problemene, men også potensielle løsninger. Bli en fagnerd – og løft så hodet og snakk med andre fag. Klimaproblemet er helhetlig og altovergripende, og dermed trenger vi alle vinklinger for å finne løsningene også. Og engasjer deg utenom studiene. Erfaring fra både studentmedia og organisasjoner gir deg nye vinklinger og erfaringer, og det kommer alltid godt med