Hjem
Senter for klima og energiomstilling (CET)
Nyheter

Hvilken rolle har samfunnsvitere i å akselerere bærekraftige energitransformasjoner?

crop journal frontpage

På CET, og spesielt i SpaceLab-gruppen som arbeider med urban og lokal styring, har vi brukt mye tid på å diskutere dette spørsmålet. Hvordan kan forskere innen samfunnsvitenskap på best mulig måte bidra til å akselerere bærekraftig transformasjon? Å produsere "handlingskraftig kunnskap" er et sentralt mål for vårt senter. Men hva betyr dette for samfunnsforskere? Diskusjoner rundt disse temaene har resultert i en artikkel, som nå er publisert i den ledende tidsskriftet Energy Research and Social Science.

Vårt utgangspunkt var at samfunnsvitere, inkludert oss selv, i økende grad inviteres til partnerskap med andre forskere - for eksempel naturforskere og ingeniører. Vi inviteres også til samarbeid med aktører i samfunnet - kommuner, bystyrer, noen ganger til og med næringslivsaktører. Dette er selvfølgelig spennende og presenterer nye muligheter for engasjement og innflytelse.

Vår erfaring har likevel vært at dette engasjementet ikke er uten problemer. Det er enkelt å bli gitt (eller å gi seg selv) bestemte roller som fører til at vi ikke utnytter det fulle potensialet som ligger i vår kompetanse. En av de vanlige rollene samfunnsvitere blir sett på, er som talsmann for naturvitenskapen. Vi forventes å oversette "harde" fakta til offentligheten, eller å bidra til å overbevise politikere om å handle. Dette er ikke noe vi er i mot, men det undervurderer kompleksiteten i politisk beslutningsprosess, og misforstår også hva samfunnsviteres faktiske kompetanse består av.

En annen stereotypi - og dette er en som vi ofte gir oss selv - er det vi kaller "skrivebordsbundet radikal". Dette er samfunnsviteren som, bevæpnet med kritisk teori, er tilfreds med å peke på alle ulikheter og maktubalanser i verden, i stedet for å håndtere kompromisser og kompleksiteter av virkelige problemer. For oss er det viktig med en kritisk tilnærming, men vi vil gå utover å 'forkynne for koret'.

Derfor må vi unngå begge disse rollene eller stereotypene, og finne måter å engasjere oss på som gjør bedre bruk av våre kjernekompetanser. Kjerneargumentet i vår publikasjon er derfor presentajsonen av tre måter - eller "moduser" som vi kaller dem - for samfunnsvitere å engasjere seg i samfunnet:

For det første handler det om å produsere og situere handlingskraftig kunnskap: vi kan bruke vår metodologiske og teoretiske kompetanse til å produsere fakta som er relevante for stedene og tidene hvor de kan brukes. Vi kaller ofte dette for "kontekstualiserende" kunnskap. Beslutningstakere og borgere er ikke nødvendigvis interesserte i universelle fakta, men heller i hva som er fornuftig for beslutningene de står overfor.

For det andre kan vi kritisk omforme diskurser: Vi kan stille kritiske spørsmål, peke på underliggende forutsetninger som gjør løsninger vanskelige å oppnå, eller bidra til å skape nye forestillinger om framtiden. Dette bygger ikke nødvendigvis på konkret empirisk forskning, men heller på trening i å se problemer fra forskjellige vinkler og å se på det større bildet.

For det tredje er vi i stand til å knytte sammen aktører og prosesser: beslutningsprosesser er ofte fragmenterte og komplekse, og enkeltaktører ser ofte bare deler av bildet. Vi kan bruke uavhengigheten vi ofte har for å forsøke å bygge broer og å bryte ned såkalte "siloer". Dette er det vi nylig har forsøkt å gjøre når vi bidro til å organisere et "Klimaton" som brakte ulike beslutningstakere og interessenter sammen for å diskutere klimatilpasning.

Kort sagt, vi ønsker å utvide horisonten for hva det betyr for samfunnsvitere å engasjere seg i samfunnet. Men det er veldig viktig at dette engasjementet er basert på vår sentrale faglige kompetanse og vår vitenskapelige troverdighet. I denne artikkelen viser vi til noen eksempler fra vår praksis og deler våre refleksjoner og hva vi har lært. Vi håper andre synes dette kan være en nyttig ressurs og en engasjerende tekst å lese. Vi vil gjerne høre dine tilbakemeldinger!

Full referanse:

Haarstad, H., Sareen, S., Wanvik, T. I., Grandin, J., Kjærås, K., Oseland, S. E., Kvamsås, H., Lillevold, K., Wathne, M. (2018). Transformativ samfunnsvitenskap? Modus for engasjement i klima og energiløsninger. Energiforskning og samfunnsvitenskap, 42, 193-197.

Be om publikasjon