Hjem
Historie

På tvers av grenser

Globalisering, kulturutveksling, transnasjonal historie, ca. 1880 til i dag

Båt på Suezkanalen
Vessel on the Suez Canal coming from the Red Sea, Detroit Publishing Company, ca. 1890-1910
Foto/ill.:
Photoglob co. Library of Congress, Washington, DC.

Hovedinnhold

Historiefaget har de siste årene – ikke minst som reaksjon på den aktuelle erfaringen med økende globalisering – vært opptatt av prosesser i fortiden som har økt samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom kulturer og stater, og som ikke kan forstås eller forklares ut fra et nasjonalt perspektiv alene. I dette masterseminaret ser vi på transnasjonal historie fra ca. 1880 frem til i dag med hovedvekt på feltene økonomi, migrasjon og kulturutveksling. 

Mulige oppgavetema:

History of Globalisation, ca. 1850 to present

Kontaktperson: Ines Prodöhl

Since around 1850 transportation and communication technologies improved world-wide and made costs for travelling and shipping sink. Distances seem to shorten as telegraphs, steal steamers, and railways connected people and markets at an ever increasing speed. Through the constant movement of labour, capital, and commodities, formerly unknown economic and cultural connections grew. While we have an understanding of the rather big picture of connections and disconnections since the mid-nineteenth century, we are still missing many details. Has the world really been shrinking ever since? And what precisely was connected when? Who were the actors?

I am happy to supervise students willing to look at global economic connections such as in commodity trading for example. Future master’s theses may include, but are not limited to the following topics and questions: How did commodities such as raw materials and foods connect Scandinavia and the world? How did political conditions and global crisis like the two World Wars, the Great Depression, the Cold War, the financial crisis or the Corona virus affect trade? Which were the social impacts of what has become known as globalisation?

Students are welcome to write in either Bokmål, Nynorsk, or English.

Europas innvandringshistorie etter 1945

Kontaktperson: Christhard Hoffmann

Etter 2. verdenskrig har mange europeiske stater utviklet seg fra utvandrings- til innvandringsland. Denne innvandringen har (særlig) bestått av migranter fra tidligere kolonier, utenlandske arbeidstakere og deres familier, og av flyktninger og asylsøkere. Integreringen av innvandrere har endret befolkningssammensetningen og etter hvert også selvforståelsen av mange europeiske nasjonalstater. Med hovedfokus på Storbritannia, Tyskland og de skandinaviske landene undersøkes forskjellige aspekter av denne utviklingen, blant annet gjennom: 1. Migrasjon og erindring: Hvordan har innvandringshistorien blitt forankret i den kollektive hukommelsen – både i historiografien og i historiekulturen (museer, medier, arkiver, jubileer og minnesteder)? Hvilke fortellinger om innvandring har blitt laget av storsamfunnet og av de forskjellige innvandrergruppene? I hvilken grad har innvandringshistorien blitt en del av den lokale og/eller nasjonale identitetsfortellingen? 2. Innvandringsfiendtlige bevegelser i Europa: I de siste årene har det oppstått høyrepopulistiske partier og bevegelser i Europa som bruker motstand mot innvandring og det multikulturelle samfunnet som hovedbudskap i sin retorikk. Hvordan forklares fremveksten av disse bevegelsene? Har den fremmedfiendtlige diskursen påvirket innvandrings- og integreringspolitikken? Hvilken betydning har innvandringsfiendtlige (nativistiske) bevegelser hatt historisk sett i klassiske innvandringsland (særlig USA)? 

Norge i verden og verden i Norge etter 1880

Kontaktperson: Camilla Brautaset

Jeg veileder særlig gjerne studenter som er interesserte i å studere transnasjonal historie. Med transnasjonal historie forstår vi studier av bevegelse, samhandling og sammenhenger på tvers av tid og sted. Transnasjonal historie skiller seg fra for eksempel globalhistorie, ved å fokusere på de «små» fortellingene og gjennom å sette mennesker, steder, ting og ideer i sentrum. Slike små fortellinger øker vår forståelse av fortiden, og bidrar også til å utfordre og utfylle større fortellinger om prosesser som for eksempel «globalisering».  Min egen forskning på feltet har vært særlig rettet mot diplomati, handel, skipsfart, misjon og migrasjon, samt norsk-kinesisk historie, men jeg er også åpen for andre forslag.

Skandinaviske stater i spenningene mellom globale makter

Kontaktperson: Rolf Hobson

Den økonomiske globaliseringen som satte inn i annen halvdel av 1800-tallet, skjedde innenfor rammen av et europeisk statssystem dominert av fem stormakter, etter hvert supplert av to nye industristater: USA og Japan. Disse stormaktene utvidet sitt herredømme over den ikke-europeiske verden under høyimperialismen fra 1880-årene og fremover. Oversjøisk rivalisering og forskyvninger i den europeiske maktbalansen utløste og satte sitt preg på første verdenskrig, der ikke minst økonomisk krigføring mellom statlig mobiliserte industrisamfunn hadde avgjørende betydning for utfallet. Under den totale krigens nye betingelser måtte de skandinaviske statene lære å manøvrere mellom nye økonomiske, politiske og militære trusler: blokade, ubåtkrig, handelspolitisk press og faren for at stormaktene ville bruke deres territorium i krigføringen. Folkeretten, som skandinaviske land hadde arbeidet for å fortolke og utbygge gjennom en generasjon, ble uthult under første verdenskrig, mens de etter fredsslutningen måtte ta stilling til nye former for internasjonalt samarbeid, først og fremst Folkeforbundet. I mellomkrigstiden ble det sikkerhetspolitiske bildet ytterligere komplisert av spenninger mellom uforenlige politiske systemer.

I verdenskrigenes epoke endret Norges utenrikspolitiske hovedlinje seg fra nøytralitet og folkerett til integrasjon i en vestlig allianse. Endringene kan spores på langt flere områder enn det diplomatiske eller militære – juridisk, økonomisk, ideologisk og kulturelt måtte de politiske elitene og opinionen tilpasse seg en verden der stormaktsblokker med globale interessesfærer utviklet seg til antagonistiske samfunnssystemer. Når disse systemene hevdet å forsvare idealer som liberalisme, nasjonalisme og sosialisme, fant de gjenklang langt inn i de små landenes innenrikspolitikk. Masteroppgaver kunne se på nye sider av den utenrikspolitiske balansegangen (som forskningen har viet en del oppmerksomhet); eller på de økonomiske rammebetingelsene (under frihandel, krig og proteksjonisme) for viktige næringer som handelsmarinen, fiskeeksporten eller strategiske råvarer, eller holdningene til dem som sympatiserte med Sentralmaktene under første verdenskrig, Sovjetunionen i mellomkrigstiden; eller spenningene mellom en prinsipiell nøytralitetspolitikk og en grunnleggende identifikasjonen med vestmaktenes politiske idealer.

Disiplinering, kontroll og religionspolitikk

Kontaktperson: Frode Ulvund

Eg har i dei seinare åra særleg arbeidd med religionspolitikk i tida mellom ca 1750 og 1950, med spørsmål knytt til forståingar av religionsfridom og korleis religiøse grupper (særleg jødar, kvekarar, mormonar og jesuitter) i forskjellige periodar har blitt sett på som framande, politisk farlege og uønska i Norge, og korleis transnajsonale forestillingar om desse gruppene påverka forminga av ein nasjonal identitet og sjølvforståelse. Eg rettleier gjerne oppgåver som tar for seg religionspolitikk i brei forstand og konsekvensar av det i ein norsk, skandinavisk eller internasjonal kontekst. I vidareføring av det kan eg også rettleie oppgåver som ser på korleis framande meir generelt har blitt representert og omtalt i norsk/skandinavisk samanhang.

Eg har også arbeidd med disiplinerings- og kriminalitetshistorie. 1800-talet var prega av aukande statleg engasjement og innblanding på ei rekke område, ein prosess som ofte har fått merkelappen disiplinering og normalisering knytt til seg. Innanfor dette feltet er det fleire ulike problemstillingar og tematikkar som det går an å skrive masteroppgåver om, innan kriminalitetshistorie, tvangshistorie eller disiplinering på andre måtar. I tillegg har eg også arbeidd ein del med friluftslivshistorie. Friluftslivet har spelt ei viktig nasjonsbyggande rolle gjennom fedrelandsdyrking og konstituering av ein nasjonal identitet. Etterkvart som friluftslivet på første del av 1900-talet vart demokratisert vart også den folkehygieniske dimensjonen sentral. Eg rettleier også innan dette om nokon er interessert i det.