Antikkens verden
Hovedinnhold
I den antikke perioden, fram til ca. 600 etter vår tidsregning, ble grunnlaget lagt for de store kulturområdene som har formet utvikling av språk, religion, kultur, statsskikk og andre institusjoner i ulike deler av verden i periodene som fulgte. Å studere antikken gir både innblikk i disse prosessene og nyttige perspektiver på samtid og senere historie. Ved Universitetet i Bergen har vi lang tradisjon for å studere antikkens historie i en global ramme, med utgangspunkt både i gresk-romerske samfunn og samfunn i andre deler av verden.
Vi tilbyr veiledning innenfor følgende hovedområder:
Den globale antikken
Globalhistorie har verden som ramme og det allmenne som utgangspunkt. Typiske undersøkelser tar for seg hvordan deler av verden har blitt knyttet sammen eller hvorfor utviklingen har blitt forskjellig. Dette kan gjøres både i form av sammenlignende studier fra et overordnet perspektiv, og gjennom eksempelstudier som settes inn i en videre sammenheng. I tillegg til tradisjonelle skriftlige kilder kan det være relevant å trekke på andre typer informasjon, for eksempel reiseskildringer, kart, klimadata og ulike typer materielle spor. Moderne samfunnsvitenskapelig teori og metode er nyttige verktøy for å få fortiden i tale.
Gresk og romersk historie
Den greske sivilisasjonen spredte seg over hele Middelhavskysten, Svartehavskysten, til å oppsluke Perserriket og Egypt. De mange hellenistiske storrikene som ble dannet var sterkt påvirket av de lokale kulturene, og bidra til utveksling av kunnskap, ideer, mennesker og varer på tvers av landmassene. Det romerske imperium kom etter hvert til å oppsluke de hellenistiske rikene, samt Nord-Afrika og store deler av Nord-Europa. Disse imperiene var basert på mer eller mindre selvstyrte bykommuner og fokus vil være på de politiske og sosiale maktforholdene mellom sentrum og periferi, styrende og styrte, mann og kvinne, adel og allmue, rik og fattig, borger og innvandrer, fri og slave. Hovedvekten vil bli lagt på det kildekritiske studiet av antikke tekster, som sakprosa og skjønnlitteratur, taler og innskrifter.
Antikken og det moderne (antikkresepsjon)
Antikken har påvirket senere perioder på flere måter. På den ene siden la perioden rammer for senere utvikling (virkningshistorie), på den andre siden inspirerte antikken kunst, politikk og mange andre felt i senere perioder (resepsjonshistorie). Begge felt egner seg godt for et masterstudium for den som vil kombinere antikkinteresse med nyere historie. Aktuelt kildemateriale kan være populærkultur, monumenter, offentlig debatt, skjønnlitteratur, sosiale medier, lærebøker eller leksika.
Ta kontakt med oss for avklaring av prosjektet før du søker deg til seminar og veileder.