Hjem
Historie

Antikkens historie og førmoderne globalhistorie

Antikke søyler i ruinbyen Palmyra
Foto/ill.:
Jørgen Christian Meyer

I den antikke perioden ble grunnlaget lagt for de store kulturområdene som har formet utvikling av språk, religion, kultur, statsskikk og andre institusjoner i ulike deler av verden i periodene som fulgte. Å studere antikken gir både innblikk i disse prosessene og nyttige perspektiver på samtid og senere historie. Ved Universitetet i Bergen har vi lang tradisjon for å studere antikkens historie i en global ramme, med utgangspunkt både i gresk-romerske samfunn og samfunn i andre deler av verden.

Masterstudenter på dette seminaret kan velge tema fra tre overgripende områder. Innenfor disse har vi en rekke ideer til tema for masterprosjekter. Studentene bli gitt stor frihet i utformingen av sine delprosjekter tilpasset den enkeltes særlige interesser og forutsetninger.

1. Antikkens globale verden

Kontaktperson: Eivind SelandEivind.Seland@uib.no

Globalhistorie har verden som ramme og det allmenne som utgangspunkt. Typiske undersøkelser tar for seg hvordan deler av verden har blitt knyttet sammen eller hvorfor utviklingen har blitt forskjellig. Dette kan gjøres både i form av sammenlignende studier fra et overordnet perspektiv, og gjennom eksempelstudier som settes inn i en videre sammenheng. I tillegg til tradisjonelle skriftlige kilder kan det være relevant å trekke på andre typer informasjon, for eksempel reiseskildringer, kart, klimadata og ulike typer materielle spor. Moderne samfunnsvitenskapelig teori og metode er nyttige verktøy for å få fortiden i tale.

Forslag til tema:        

  • Historiske nettverk
  • Midtøsten i antikken
  • Romerriket og Nord-Europa
  • Kartografi, geografi og utforskning
  • Infrastruktur, kommunikasjon og handel
  • Bofaste og nomader, romere og barbarer

2.  Gresk og romersk politisk og sosial historie

Kontaktperson: Ingvar MæhleIngvar.mahle@uib.no

Prosjektet er et studium av de varierende styreformene i de antikke greske og romerske bystatene og de politiske, sosiale og religiøse maktforholdene mellom styrende og styrte, mann og kvinne, adel og allmue, rik og fattig, borger og innvandrer, fri og slave. Hovedvekten vil bli lagt på det kildekritiske studiet av antikke tekster, som sakprosa og skjønnlitteratur, taler og innskrifter. Metodisk vil innfallsvinkelen i stor grad være komparativ og antropologisk, da formålet er å finne frem til bystatenes underliggende logikk; hva fikk antikkens mennesker til å skape de systemene de gjorde, og hvordan handlet de innenfor disse?

Noen aktuelle tema for masteroppgaven:

  • Kvinner i gresk og romersk historie
  • Slaveri og andre former for avhengig arbeidskraft
  • Sosial ulikhet og politisk likhet.
  • Borgerkrig, revolusjon og statskupp
  • Hellenistiske demokratier
  • Romersk lokalstyre

 

3. Antikken og det moderne 

Kontaktperson: Ingvar MæhleIngvar.mahle@uib.no og Eivind SelandEivind.Seland@uib.no

Antikken har påvirket senere perioder på flere måter. På den ene siden la perioden rammer for senere utvikling (virkningshistorie), på den andre siden inspirerte antikken kunst, politikk og mange andre felt i senere perioder (resepsjonshistorie). Begge felt egner seg godt for et masterstudium for den som vil kombinere antikkinteresse med nyere historie.

Noen aktuelle tema for masteroppgaven:

  • Antikken i debatten om styreformer i den moderne verden (Mæhle)
  • Antikken i debatten om kvinnenes rettigheter (Mæhle)
  • Antikken i debatten om slaveri og kolonialisme (Mæhle)
  • Antikken i reiseskildringer fra Middelhavet og Midtøsten cirka 1650-1850 (Seland)
  • Antikken og Norge etter 1814 (Seland)
  • Antikken i populærkultur (film, dataspill etc.) (Seland)
  • Antikken i høyreekstrem identitetspolitikk (Seland)