Temaomtale HIS116

Ansvarlig: Elena Kochetkova

The prominent astronomer, Carl Sagan, once said: “We live in a society exquisitely dependent on science and technology, in which hardly anyone knows anything about science and technology” (Sagan, C. Interview. 1996). Technology and science, together in a symbiotic relationship, form powerful motors in modern economies and our daily lives. This will undoubtedly continue in the future. But how well do we understand their agencies in modern societies and economies?

We often consider ourselves progressive people living in modern economies. We can travel overseas, make phone calls to other continents via wireless connections, wear convenient and durable clothing, and eat food which can be stored without refrigeration for weeks – sometimes even years! This ‘we’, however, refers to just a part of the globe. Economies perform differently, leaving some societies at the margins of economic growth, characterised by technological backwardness and vast socio-economic inequalities. Some technologies have, furthermore, been used to darker ends, producing disastrous side effects and hazards. Environmental pollution, the overexploitation of natural resources, nuclear accidents and hypermilitarization have emerged as spillovers of economic development, quite literally posing threats to humanity.

Looking back in history, this course is designed to explore discussions around the many roles of science and technology in economic growth, exploring the historical roots of modern societies and their economies from the 19^th century until the present. Among the key questions considered are the following:

How did scientific discoveries and technological inventions trigger or retard economic change and come to constitute modern societies in the last two centuries?

Why do some societies produce numerous scientific discoveries and inventions while others do not perform well technologically and economically?

Who makes decisions on the future of the science and technology defining economic growth?

Examining these questions through the main dimensions of socio-economic change in various geographical regions, this course will interrogate the connections between past, present and future, emphasising economic and technological development as “present continuous” processes. We will discuss scientific discoveries and technological progress together as factors which move the development of societies in the Global North and South, exploring key episodes of the industrial revolution, infrastructural and telecommunication revolutions, and techno-economic colonialism in the ‘long’ 19^th century. We will also consider the growth of consumerism, the development of path-breaking technologies during the Cold War and post-colonial development, the rise of atomic energy for wars and industries, and the emergence of green industrialized economies in the ‘short’ 20^th century. We will discuss how all of these processes and events have shaped the economic diversity of (un)modern ‘us’ today and, based on this historical expertise, will speculate about the future.

Our classes will be built around traditional and innovative activities, such as lectures, seminars, brainstorming sessions, and work in smaller groups. We will read classic texts and novels, draw on visual historical sources, and discuss qualitative and quantitative approaches.  

Ansvarlig: Anders Fylling

Dette temaet gir et overblikk over sentrale årsaker til, og konsekvenser av, det historiske fenomenet som omtales som den industrielle revolusjon. Studentene vil få kunnskap om sentrale debatter knyttet til årsaker til at den industrielle revolusjon startet i England. Vi skal også se på hvordan industrialisering tok form i andre land i Europa. Samtidig vil perspektiver på ikke-vestlige industrialiseringsprosesser nyansere kunnskapen om utviklingen i et globalt perspektiv.

Temaet vil gjøre deg kjent med noen sentrale konsekvenser av den industrielle revolusjon. Gjennom dype politiske, økonomiske, sosiale og materielle endringer, ble menneskers liv radikalt endret. Hvordan artet disse endringene seg? Hvilke positive og negative konsekvenser fikk det for samfunnet som helhet?

Temaet vil også undersøke noen konsekvenser industrialiseringen fikk for klimaet. Utnyttelse av naturressurser var sentral for mye av utviklingen vi skal undersøke. Samtidig fikk denne utnyttelsen uante konsekvenser, da den skapte en ny hverdag som formet samfunnet, menneskers liv og naturen.

Temaet er bygget opp med innledende seminarer som følger en kronologisk struktur. Disse tar for seg årsakssammenhenger til den industrielle revolusjonens utvikling i England, men også i Europa og ikke-vestlige land. Deretter flyttes fokus til å være tematisk knyttet til konsekvenser av den industrielle revolusjon.

Ansvarlig: Rolf Hobson 

Emnet skal se tre sider av det nazistiske Tysklands erobringspolitikk i sammenheng: den militære, den økonomiske og den rasepolitiske.

Først vil emnet behandle sammenhengen mellom den tyske krigsøkonomien og felttogene i 1940. Tidligere forskning mente at Wehrmacht hadde utviklet en Blitzkrieg-strategi for raske seire som i liten grad mobiliserte industriens produksjonskapasitet. I dag aksepterer den militærhistoriske forskningen at økonomien ble mobilisert for total krig helt fra 1936, og at Wehrmacht ikke utviklet en egen Blitzkrieg-strategi basert på selvstendig bruk av panser, fly og motorisert infanteri. Seieren over Frankrike i 1940 kan snarere tilskrives tradisjonelle prøyssisk-tyske operasjonelle idealer. Den egentlige, og eneste, Blitzkrieg ble ført mot Sovjetunionen i 1941 og mislyktes.

Den andre siden av erobringspolitikken er hvordan mobiliseringen av økonomiske ressurser formet både krigsforløpet og rasepolitikken. Forskjellene mellom plyndringsmekanismene i det okkuperte Vest- og Øst-Europa brukes til å forklare det enorme omfanget av tvangsarbeidet innenfor Det tyske riket (over 7 millioner, hovedsakelig østeuropeiske tvangsarbeidere, innen 1944). Tilgangen til de viktigste råvarene - kull, jern og olje – kan i stor grad forklare de alliertes langsiktige overlegenhet og Hitlers beslutning om å erklære både Sovjetunionen og USA krig i annen halvdel av 1941. Tilgangen til korn formet hvordan krigen ble ført i øst og hvilke rasepolitiske målsettinger ble prioritert.

Den tredje sammenhengen er den mellom krigføringen på østfronten og SS-byråkratiets langsiktige målsettinger for en rasepolitisk nyordning av Øst-Europa. Den tyske riksledelsen utviklet to folkemordprogrammer – den såkalte «hungerplanen» for å sulte i hjel 30 millioner slavere og «den endelige løsningen På jødespørsmålet» - Holocaust. Wehrmachts plyndring og utsulting av de slaviske befolkningsgruppene var en integrert del av folkemordpolitikken. Radikaliseringen av jødepolitikken – markert ved Wannsee-konferansen 20. januar 1942 og «Operation Reinhard i 1942-43 – var et ideologisk prosjekt som også må sees i lys av Tysklands strategiske og økonomiske situasjon da verdenskrigen var blitt en realitet. Forelesningene vil drøfte hvorvidt det fantes en økonomisk rasjonalitet som kan forklare radikaliseringen av rasepolitikken i lys av ressurstilgangen og tvangsarbeidet.

For å balansere bildet av den seierrike Wehrmacht vil én forelesning ta for seg Wehrmacht i nederlag under et av de største slagene i historien, operasjon Bagration sommeren 1944, som er tilnærmet ukjent i vesten.