Hjem
Forskergruppe for informasjons- og innovasjonsrett

Emnebank for masterstudenter

Nedenfor følger et utvalg forslag til masteroppgaver innenfor fagene, design- og patentrett, kjennetegnsrett og GDPR/personvern (opphavsrett kommer). Alle forslagene har en kort forklarende tekst om hva temaet dreier seg om og noe om hva en oppgave om temaet typisk vil inneholde. For enkelte av temaene er det også gitt forslag til videre lesing om temaet. Listen er ikke uttømmende, og det er naturligvis mulig å skrive masteroppgave også om andre temaer. Vær oppmerksom på at enkelte av oppgavene forutsetter forhåndskunnskaper eller evne til å sette seg inn i nokså vanskelige tekniske problemstillinger. Dette gjelder særlig enkelte av de patentrettslige oppgavene som relaterer seg til bioteknologi.

Hovedinnhold

Patentrett

  • Adgangen til å endre patentkravene
     

  • Adgangen til å gjennomføre eksperimenter vedrørende patenterte oppfinnelser, jf. patl. § 3 tredje ledd nr. 3

    Etter patl. § 3 tredje ledd nr. 3 unntas «utnyttelse ved eksperiment som angår selve oppfinnelsen» fra patenthavers enerett etter § 3 første ledd. Dette reiser spørsmål om grensene mellom utprøving av en oppfinnelse i forbindelse med forskning og utnyttelse som faller innenfor eneretten i § 3. Det reiser også spørsmål om betydningen av at forskning i tilknytning til oppfinnelsen foretas av tredjemann, jf. Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2009 s. 1665 (SINTEF)

    Videre lesning:

    Stenvik, Middelbart patentinngrep. Kommentar til Høyesteretts dom 22. desember 2009 (SINTEF), NIR 2010 s. 197-199
     

  • Arbeidsgivers rett til å overta oppfinnelser som er gjort av arbeidstaker

    Etter arbeidstakeroppfinnelseslovens § 3 er hovedregelen at arbeidstakere har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere, jf. § 3. Dette utgangspunktet modifiseres imidlertid av reglene i § 4, som på visse vilkår gir arbeidsgiveren en større eller mindre rett til oppfinnelsen. 

    En oppgave om arbeidsgivers rett til å overta ansattes oppfinelser bør drøfte arbeidstakers rett til oppfinnelser som er gjort med bidrag fra flere og de materielle vilkårene for arbeidsgivers rett til å overta retten til oppfinnelsen.
     
  • Domstolenes legalitetskontroll av vedtak om avslag og meddelelse av patent

    Vedtak om å avslå eller meddele patent er fullt ut lovbestemte vedtak, uten fritt forvaltningsskjønn. I rettspraksis har det likevel utviklet seg en doktrine (den såkalte «Swingballdoktrinen) hvor domstolene skal vise «tilbakeholdenhet» med å fravike Patentstyrets avgjørelser fordi Patentstyret besitter spesiell sakskunnskap og har et bredere erfaringsgrunnlag enn domstolene i patentsaker, jf. Rt. 1975 s. 603 Swingball og Rt. 2008 s. 1555 Biomar.

    En oppgave om domstolenes legalitetskontroll bør undersøke grensene for slik tilbakeholdenhet (dvs. hvilke tilfeller domstolene skal/bør vise tilbakeholdenhet) og holdbarheten i Swingballdoktrinen de lege ferenda.

    Videre lesning:

    Kleppestø, Domstolsprøving av patentstyrets avgjørelser, LoR 02/2008
    Vangsnes, Om den såkalte tilbakeholdenhet i domstolsprøvingen, TfR 2014
     
  • Forbudet mot patentering av fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering 

    Patentloven § 1 sjettte ledd forbyr patentering av fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr. Forbudet begrunnes i at leger og annet medisinsk personell skal kunne utføre den behandling som er best egnet til å forebygge, diagnostisere eller helbrede sykdom, uten å måtte vurdere om dette kan innebære patentinngrep.

    Forbudet reiser blant annet spørsmål om grensene for hva som utgjør kirurgi, terapi eller diagnostisering, hva som utgjør fremgangsmåter som «foretas på mennesker eller dyr» og grensen mellom medisinske og tekniske fremgangsmåter.
     
  • Grenseoverskridende patentinngrep

    Der en oppfinnelse enten er utøvd i flere land eller har virkninger i flere land, oppstår spørsmål om hvilket, eventuelt hvilke, land oppfinnelsen er utøvd i. Dette betegnes gjerne som et spørsmål om grenseoverskridende patentinngrep. Dette kan særlig tenkes å oppstå i relasjon til informasjonsteknologiske oppfinnelser, for eksempel ved at et datasystem som befinner seg i ett land har virkninger i et annet land.

    Videre lesning:

    Kielland, Erstatningsbetingende medvirkning til patentinngrep, NIR 2018 s. 193-194
    Lundstedt, Territoriality in intellectual property law 2016 s. 499–507.
    Romandini og Klicznik, The Territoriality Principle and Transnational Use of Patented Inventions, IIC 2013 s. 524–540 
     
  • Grensen mellom tilvirkning og reparasjon i patentretten

    Etter patl. § 1 første ledd nr. 1 har patenthaver enerett til å «tilvirke» et patentert produkt. Dette omfatter klart nok nytilvirkning, der det patenterte produktet tilvirkes fra grunnen av. Omfanget av eneretten reiser imidlertid spørsmål om grensen mellom «tilvirkning», som innebærer patentinngrep, og reparasjon som ikke innebærer patentinngrep.

    Her må man blant annet ta stilling til hvilken vurderingsnorm som ligger bak denne grensedragningen, og hvilke retningslinjer som kan oppstilles for denne vurderingen. Er det for eksempel relevant om de reparerte delene utgjør det nye i oppfinnelsen? 
     
  • Indirekte produktbeskyttelse, jf. patl. § 3 første ledd nr. 3

    Etter patl. § 3 første ledd nr. 3 omfatter patenthavers enerett også utnyttelse av produkter som tilvirkes gjennom en patentbeskyttet fremgangsmåte. Formålet med denne indirekte produktbeskyttelsen er å gjøre vernet for fremgangsmåter mer effektivt ved også å gi patenthaver vern for produkter som er resultat av utøvelse av en patentert fremgangsmåte, uavhengig av om denne er utøvd i Norge eller ikke.

    Dette reiser blant annet spørsmål om hvilken sammenheng som kreves mellom utøvelse av fremgangsmåten og produktet. Mer konkret: Hva ligger i at produktet må være tilført vesentlige egenskaper ved anvendelse av den patenterte fremgangsmåten, og ikke ha fått endret sin identidet gjennom videre bearbeiding, slik forarbeidene formulerer det (NU 1963 s. 148)?

    Videre lesning:

    Steinkjer, «Den indirekte produktbeskyttelse» i NIR 2007 s. 119-133
     
  • Konsumpsjon av patentrettigheter, jf. patl. § 3 tredje ledd nr. 2

    På tilsvarende måte som i opphavsretten og varemerkeretten, konsumeres patenthavers enerett til å forføye over et patentert produkt når dette er bragt i omsetning innenfor EØS-området av patenthaver eller med patenthavers samtykke, jf. patl. § 3 tredje ledd nr. 2. Regelen begrunnes dels i avtalerettslige betraktninger om rett til å bruke en kjøpt gjenstand og offentligrettslige avveininger mellom oppfinners enerett og konkurranse- og EØS-rettens prinsipper om effektiv ressursutnyttelse, fri markedsadgang og forbrukerbeskyttelse.

    Regelen reiser blant annaet spørsmål om hva som anses som en frivillig overdragelse, hva som nærmere ligger i «utnyttelse» av et patentert produkt (omfatter dette etter omstendighetene også patenterte fremgangsmåter?) og konsumpsjon av reproduserbart biologisk materiale, jf. § 3 a fjerde ledd.
     
  • Kravet til industriell anvendelse for bioteknologiske oppfinnelser

    For at en oppfinnelse skal kunne patenteres etter patl. § 1 er det en forutsetning at den kan «utnyttes industrielt», i den forstand at oppfinnelsen etter sin art kan fremstilles eller anvendes innenfor industri og landbruk, jf. EPC artikkel 57. Mer konkret: Oppfinnelsen må være utformet slik at fagpersonen kan forstå at oppfinnelsen kan lede til en praktisk, industriell utnyttelse. I dette ligger det en avgrensning mot frembringelser som bare gir uttrykk for et teoretisk forskningsresultat, men som ikke har noen umiddelbar industriell anvendelse.

    Dette kravet er særlig relevant for bioteknologiske oppfinnelser, og reiser blant annet spørsmål om hva som kreves av slik industriell utnyttelse. Er det for eksempel tilstrekkelig at den patentsøkte frembringelsen er et nyttig forskningsverktøy, eller må man påvise en form for terapeutisk effekt? I forlengelsen av dette reiser det seg spørsmål om hva som kreves av dokumentasjon i patentsøknaden for en slik anvendelse. Er det for eksempel nødvendig å påvise utnyttelsen eller er det tilstrekkelig at man dokumenterer at slik utnyttelse er en plausibel mulighet? 

    Videre lesning:

    Minssen, När anses en bioteknologisk uppfinning vara komplett och praktiskt användbar? Del I og II, NIR 2008 nr. 3 og 4

    Hallingstad, The requirement of industrial applicability for pharmaceutical and biotechnological inventions (master, UiB 2016)
     
  • Middelbart patentinngrep, jf. patl. § 3 andre ledd

    Eneretten til en patentert oppfinnelse omfatter ikke bare den direkte utnyttelsen av oppfinnelsen etter patl. § 3 første ledd, men også visse former for bistand i form av levering eller tilbud om levering av vesentlige midler for å utøve oppfinnelsen. Dette reiser spørsmål om grensene for et slike middelbare patentinngrep.

    Videre lesning:

    Baasmo Ellingsen, Middelbart patentinngrep, NIR 2016 s. 118-146
     
  • Patentering av bioinformatiske oppfinnelser

    Bioinformatikk kan beskrives som et felt hvor informasjonsteknologi benyttes for å innhente, organisere, analysere og tolke biologiske data, særlig innen molekylærbiologi og bioteknologi. Slike analyser består i praksis i matematiske beregninger på en datamaskin som frembringer informasjon som er nyttig på bioteknologiområdet. Patentering av slike oppfinnelser reiser blant annet spørsmål om slike beregninger utgjør tekniske fremgangsmåter som kan patenteres.

    Videre lesning:

    Kielland, Patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser 2017 s. 242-244 (pdf)
     
  • Patenthavers passivitet

    Når det foreligger et patentinngrep er det ikke alltid patenthaver reagerer på dette ved å gjøre krav mot inngriper. Dette kan for eksempel skyldes kostnadene ved å gå til søksmål, at patenthaver risikerer å bli møtt med et ugyldighetssøksmål eller rett å slett fordi patentinngrepet ikke gjør særlig skade. Dette reiser spørsmål om patenthaver kan miste sin rett til å gjøre inngrepet gjeldende på grunn av ulovfestede regler om passivitet.

    Videre lesning:

    Bruun Bernt, Patenthavers passivitet (masteroppgave, UiO 2008)

    (Knoph, Rettslige standarder 1939 s. 255-268) (generelt om passivitet i immaterialretten))
  • Produktkravet ved meddelelse av supplerende beskyttelsessertifikater

    For farmasøytiske produkter kan en ikke-ubetydelig del av patenttiden gå med til å skaffe markedsføringstillatelse for produktene, noe som reduserer den effektive perioden hvor patenthaver kan utnytte oppfinnelsen kommersielt. For å avhjelpe dette er det gitt egne regler om såkalte supplerende beskyttelsessertifkater, jf. patl. § 62a og 62b, som gjennomfører EUs forordning om 469/2009 om supplerende beskyttelsessertifikatet for legemidler. Slike sertifikater gir mulighet for å oppnå forlenget vernetid for slike produkter med opptil fem år.

    Det er imidlertid ikke den patenterte oppfinnelsen som sådan som vernes av reglene om supplerende beskyttelsessertifikat, men «det virksomme stoff eller sammensetningen av virksomme stoffer i et legemiddel», jf. forordninen artikkel 1 bokstav b. Dette reiser spørsmål om hva som utgjør det relevante «produktet», og er av betydning både for hvilke patenter som kan gis forlenget beskyttelse, og for rekkevidden av den beskyttelse som gis.

    Videre lesning:

    Juell Johnsen, Produktbegrepet ved meddelelse av supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler (masteroppgave, UiB 2015)
     
  • Unntaket for patentering av vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter og dyr, jf. patl. § 1 femte ledd

    Etter patl. § 1 fjerde ledd første punktum skal «patent [ikke meddeles] på vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr», dvs. fremgangsmåter for normal foredling og formering. Etter EPOs utvidede appellkammers avgjørelse i G 3/19 Paprika, er det nå også avklart at forbudet også omfatter produkter som er resultatet av eller som er definert av tradisjonelle fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr.

    Etter dette må det fortsatt avklares hva som anses som «vesentlig biologiske» fremgangsmåter. Spørsmålet reiser seg der en fremgangsmåte inneholder både biologiske og tekniske trekk, se for eksempel EPOs tekniske appellkammers avgjørelse i T 2435/13 SYNGENTA/Clubroot resistant plants.
     
  • Unntaket for patent på «anvendelse av menneskelige embryoer for industrielle eller kommersielle formål» i patl. § 1b tredje ledd

    Etter patl. § 1b første ledd skal patent ikke meddeles «hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral». Etter andre ledd nr. 3 innebærer dette at det blant annet ikke skal meddeles patent på «anvendelse av menneskelige embryoer for industrielle eller kommersielle formål». Dette reiser blant annet spørsmål om hva som anses som et «menneskelig embryo» etter bestemmelsen, betydningen av at oppfinnelsen har forskningsformål og betydningen av at den patenterte frembringelsen forutsetter ødeleggelse av menneskelige embryoer.

    Patl. § 1b andre ledd nr. 3, jf. bioteknologidirektivet artikkel 6 nr. 2, c er ikke uttømmende. Patent på slike oppfinnelser kan derfor også ut over dette nektes etter det generelle moralunntaket i patl. § 1b første ledd. En liten masteroppgave om moralunntaket anvendt på embryoer som sådan vil nok bli vel omfattende, og en slik oppgave bør derfor begrenses til innholdet i § 1b andre ledd nr. 3.

    Videre lesning:

    Hellstadius, A Quest for Clarity: Reconstructing Standards for the Patent Law Morality Exclusion 2015 
     
  • Unntaket for «utprøvinger, forsøk og lignende av et patentert legemiddel som er nødvendige for å oppnå markedsføringstillatelse» i patl. § 3 tredje ledd nr. 5 (Bolarunntaket)

    Etter patl. § 3 tredje ledd nr. 5 er «utprøvinger, forsøk og lignende av et patentert legemiddel som er nødvendige for å oppnå markedsføringstillatelse» unntatt fra patenthavers enerett. Begrunnelsen for dette unntaket er at patenthavers konkurrenter skal kunne bringe generikaprodukter på markedet når patenttiden uttløper, og at dette ikke bør forsinkes av tiden det tar å få markedsføringstilltelse. Bestemmelsen reiser blant annet spørsmål om grensene de tidsmessige og innholdsmessige grensene for retten til slik utprøving.
     
  • Utprøving av oppfinnelser og patentretten nyhetskrav

    I mange tilfeller kan det være nødvendig å prøve ut en oppfinnelse før det søkes patent, for eksempel i form av kliniske undersøkelser eller testing av større mekaniske oppfinnelser. Etter patentloven § 2 første ledd, jf. andre ledd kan en oppfinnelse ikke patenteres dersom den tidligere har vært «alment tilgjengelig». 

    Dette reiser blant annet spørsmål om når utprøving av en oppfinnelse innebærer at den er «alment tilgjengelig» og i hvilken grad behovet for utprøving før patentering får betydning for denne vurderingen.

Designrett

  • Designrettens krav til individuell karakter

    For at et design skal opprettholdes som gyldig må det etter dsl. § 3 første ledd ha individuell karakter. Dette forutsetter at «helhetsinntrykket designen gir den informerte brukeren, skiller seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design» som er allment tilgjengelig på stikkdagen, jf. § 3 tredje ledd.

    En oppgave om kravet til individuell karakter bør blant annet drøfte den informerte brukerens oppmersomhetsnivå, måten sammenligning av design og mothold gjennomføres og hvilken forskjell som kreves for at et design skal ha individuell karakter.

    En slik oppgvae kan eventuelt også begrenses til å fokusere på funksjonelle elementers betydning for vurderingen av indivituell karakter eventuelt mer generelt ta for seg betydningen av designers frihet ved utviklingen av designet, jf. § 3 tredje ledd in fine.

  • Unntaket for funksjonell design i dsl. § 8 første ledd nr. 1

    Etter dsl. § 8 første ledd nr. 1 kan designrett ikke oppnås for design som «bare er bestemt av teknisk funksjon». EU-domstolens avgjørelse i C-395/16 Doceram avklarer at dette utelukker alle utseendetrekk som utelukkende er valgt ut fra behovet for å oppnå en teknisk funksjon. Med dette forkastes den såkalte «multiplicity of forms»-tilnærmingen, hvor går klar av unntaket dersom man kunne påvise kan påvise minst én annen form som er egnet til å realisere samme funksjon. 

    En oppgave om dette temaet bør blant annet undersøke innholdet i kriteriene EU-domstolen oppstiller og forholdet til konsekvensen av at enkelte elementer i et design anses som funksjonelle.

    Videre lesing:

    Kielland, EU-domstolen i C‑395/16 Doceram: Funksjonelt betinget design er utelukket fra designbeskyttelse i den grad et utseendetrekk er valgt utelukkende for å oppnå en teknisk funksjon

    Endrich, Pinning down functionality in EU design law – A comment on the CJEU’s DOCERAM judgment (C-395/16)
     
  • Designrettens nyhetskrav

    For at et design skal opprettholdes som gyldig, er det en forutsetning at designet ikke er blitt allment tilgjengelig før stikkdagen, jf. dsl. § 5. 

    En oppgave om dette temaet bør behandle hva som ligger i at et design er «allment tilgjengelig», jf. § 5 første ledd, untakene fra dette i § 5 andre ledd og reglene om nyhetsfrist i § 6.
     
  • Designvernet av reservedeler og sammensatte produkter

    På grunn av hensynet til å frenme konkurranse i markeder for reservedeler er det i designdirektivet og designloven gitt flere særregler for designbeskyttelse av reservedeler. Disse inkluderer skjerpede krav til individuell karakter for sammensatte produkter i dsl. § 4, unntaket for registrering av såkalte «must fit»-deler i § 8 nr. 2 og særbestemmelsen om vernetid i § 23.

    En oppgave om reservedelsvernet bør behandle innholdet i disse reglene, men også gjennomføre en mer overordnet vurdering av designvernet av reservedeler.

Kjennetegnsrett

  • Ond-tro-kravet i varemerkeretten

    Temaet tar utgangspunkt i registreringshindringen i varemerkeloven § 15 bokstav f, vedtatt ved endringslov 67/2020 (ikke ikraft). Bestemmelsen gjelder registreringsnektelse av hensyn til å beskytte eldre varekjennetegn mot ondtroende registreringssøker. Se Prop. 43 LS (2019–2020) kap. 6.4. Kan eventuelt utbygges ved perspektivering av god tro-vilkåret i vml. § 58. Temaet bør ses i sammenheng med vml. § 16 bokstav b, slik denne lyder inntil lovendringen trer ikraft. Viktig rettsavgjørelser er bl.a. Rt-2006-1423 (Livbøye) og Rt-1998-1809 (BUD), samt en rekke avgjørelser fra EU-domstolen. 
     
  • Vern for geografiske opprinnelsesbetegnelser

    Temaet har utspring i TRIPS-avtalen artikkel 22 (2), som krever at medlemsstatene skal sikre at rettighetshavere kan forby bruk av geografiske betegnelser på måter som «villeder allmennheten med hensyn til varens geografiske opprinnelse». Forpliktelsene er gjennomført i norsk rett av reglene i markedsføringsloven §§ 25 og 26 samt varemerkeloven § 10. Temaet berører også TRIPS-avtalen artikkel 22 (3), jf. varemerkeloven § 15 første ledd bokstav b som gir hjemmel for å nekte registrering av villedende varemerker. Videre vil det være aktuelt å se på regelverket om beskyttelse av geografiske betegnelser for vin og brennevin, TRIPS-avtalen artikkel 23, jf. markedsføringsloven § 31 og varemerkeloven § 15 annet ledd. En oppgave kan med fordel avgrenses til beskyttelse av geografiske betegnelser for vin og brennevin. 
     
  • Varemerkevern av tredimensjonale former 

    Temaet gjelder spørsmål om adgang til og begrensninger i muligheten til å oppnå varemerkerettslig vern for tredimensjonale former, typisk for emballasje som flasker, beholdere o.l., jf. varemerkeloven § 2 andre ledd, jf. endringen i 2020. Se bl.a. EU-domstolens dommer i sak C-445/13 P Voss of Norway v OHIM [EUIPO] og sak C-205/13 (Tripp-Trapp-stolen). 
     
  • Varemerkerettslige vern for såkalte "merkefamilier"

    Emnet reiser spørsmål om såkalte merkefamilier nyter et sterkere varemerkerettslig vern sammenlignet med varemerker som ikke inngår i slike «familier». (Se bl.a. PS-2006-7395, KFIR-2014-7, KFIR-2018-80). 
     
  • Varemerkeregistrering av navn på litterære figurer, skikkelser og titler 
     
  • Varemerkeregistrering av tidligere opphavsrettslig beskyttede verk

    Emnet springer ut av EFTA-domstolens dom i sak E-5/16 som svar på prejudisielle tolkningsspørsmål fra KFIR, se KFIR-2016-148 mfl. Oppgaven reiser bl.a. spørsmål om varemerkeregistrering av merker som tar opp i seg kunstverk (åndsverk) hvor vernetiden har utløpt, må nektes med grunnlag i varemerkeloven § 15 første ledd bokstav a som stridende mot «offentlig orden eller moral». Hvor langt rekker nektingsgrunnen overfor mindre kjente kunstverk?
     
  • Vilkåret om "reell bruk" av varemerke, jf. varemerkeloven § 37, belyst ved nyere praksis 

    Sentralt i oppgaven er hva som kreves av bruk av et registrert varemerke for at registreringsvernet ikke skal bortfalle etter en femårsperiode med «ikke-bruk». 
     
  • Registrering av obskøne ord og uttrykk som varemerker

    Temaet knytter seg til varemerkeloven § 15 bokstav a, som setter forbud mot å registrere varemerker som strider mot «lov, offentlig orden eller moral», hvor det særlig er moral-alternativet som er aktuelt. 
     
  • Unntaksanmerkninger - om virkningen av unntaksanmerkninger i nasjonale varemerkeregistre ved vurderingen av merkets beskyttelsesomfang 

    Oppgaven tar utgangspunkt i EU-domstolens dom i sak C-705/17 (Hansson). Se omtale i http://www.iptrollet.no/2019/08/eu-domstolen-i-c-70517-hansson-spikeren.html
     
  • Fremmedspråk i varemerker

    Temaet gjelder spørsmålet om hvorvidt varemerker som søkes registrert i Norge, og som består ord og uttrykk som er alminnelige/deskriptive i et fremmedspråk, må nektes registrert på grunn av manglende særpreg, jf. varemerkeloven § 14. Til inspirasjon, se KFIR-2019-17 og omtale i IP-trollet: http://www.iptrollet.no/2019/03/klagenemndas-ugjennomtrengelige.html 
     
  • Om adgangen til å registrere geografiske navn som (del av) varemerker

    Oppgaven gjelder spørsmålet om hvilke grenser som gjelder for registrering av merker som inneholder geografiske stedsnavn. Se bl.a. HR-2016-2239-A (ROUTE 66) og EU-domstolens forente saker C-108/97 og C-109/97 (Windsurfing Chiemsee).
     
  • Bruk av varemerker

    Oppgaven går ut på å analysere nærmere hva som ligger i varemerkelovens kriterium «bruk» av varemerker, særlig i relasjon til vurderingen av om det foreligger et rettsstridig inngrep i en annens varemerke. Se bl.a. Høyesteretts dom i HR-2018-110 A (ENSILOX), Høyesteretts dom i HR-2020-1142-A (Iphone-saken) og EU-domstolens dom i sak C-129/17 (Mitsubishi).  
     
  • Kravene til bevis for innarbeidelse

    En analyse av hvilke krav til bevis som stilles eller bør stilles for å konkludere med at et varemerke oppfyller kravene til innarbeidelse etter varemerkeloven § 3 tredje ledd. 
     
  • Kravet til særpreg for rene figurmerker
     
  • Beskyttelsesomfanget for svart-hvite varemerker

    Drøftelse av beskyttelsesomfanget for svart-hvite varemerker, i lys av omleggingen av praksis i EUIPO, som Norge, Sverige og Danmark ikke har sluttet seg til. Se nærmere https://euipo.europa.eu/tunnel-web/secure/webdav/guest/document_library/contentPdfs/about_ohim/who_we_are/common_communication/common_communication_4/common_communication4_da.pdf

    Se også: https://ipkitten.blogspot.com/2019/03/swedish-trade-mark-court-sees-its-true.html?fbclid=IwAR1svFmMosAnVN935MP575qwyzgORQTITdKFHwA9eOrzRSwAh9N8Dh2sIS8

Personvern/GDPR

  • Stordata og GDPR

Når enorme mengder data skal samles og sammenstilles, kan dette utfordre flere sentrale personvernprinsipper. Hvordan skal man sørge for at personvern er ivaretatt? Se gjerne Datatilsynets rapport om Big Data og personvernprinsipper for mer informasjon.

  • Skytjenester og GDPR

Skytjenester (cloud computing) er en samlebetegnelse på alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som er tilgjengelig fra eksterne serverparker tilknyttet internett. Virksomheten som vil benytte seg av skytjenester må handle i tråd med GDPR. Hva innebærer dette?

  • Ansiktsgjenkjenningsteknologi og personvern

Biometriske kjennetegn som ansiktet regnes som sensitive personopplysninger etter personvernforordningen (GDPR). Behandling av slike data er ikke forbudt, men kan tillates på visse vilkår, som «viktig allmenn interesse» eller ved «uttrykkelig samtykke». Både begrepet biometriske personopplysninger og reglene som gjelder denne typen personopplysninger er et godt tema.

  • Kunstig intelligens og GDPR

Temaet omfatter bruken av automatiserte individuelle avgjørelser, herunder profilering, som kan utfordre flere personvernprinsipper. Bruken av algoritmer og profilering reguleres ganske strengt av GDPR/personopplysningsloven og gjelder både "vanlige" personopplysninger og sensitive personopplysninger som helseopplysninger.

  • "Retten til å bli glemt"

Her kan man skrive om ulike aspekter ved retten, for eksempel utvikling i rettspraksis (hvordan vurderer søkemotorer/datatilsyn og domstoler «retten til å bli glemt»), unntak (ytringsfrihet mv.), rettens territorielle rekkevidde (gjelder retten globalt eller kun i EØS?)

  • GDPRs geografiske rekkevidde

I hvilke situasjoner gjelder GDPR for virksomheter som ikke er etablerte i EØS?

  • Sosiale medier og GDPR

Her er det flere problemstillinger man kan skrive om. Se gjerne retningslinjer om "targeting" til Personvernrådet.

  • Samtykke som behandlingsgrunnlag

Her kan man analysere krav til et gyldig samtykke etter GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav a, et eksplisitt samtykke etter GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav a som gjelder blant annet behandling av sensitive personopplysninger, samtykke som gjelder ved bruk av informasjonskapsler eller samtykke som innhentes av konkrete virksomheter som for eksempel Facebook eller en «treningsapp» du bruker daglig for å følge med dine treningsresultater.

  • Personvern/GDPR i skolesektoren

Her kan man analysere undervisningssituasjon i lys av GDPR, spørsmål om behandlingsgrunnlag som kan/bør brukes.

  • Behandling av personopplysninger på grunnlag av den behandlingsansvarliges berettiget interesse

Hvordan skal man balansere den registreres rett til personvern mot den behandlingsansvarliges berettiget interesse, hvilke interesser som regnes som "berettiget"? Et mye omtalt eksempel er "Legelisten"-saken, men det finnes mange flere, for eksempel profilering i markedsføringsøyemed.

  • GDPR i forsikringssektoren

Her er det både spørsmål om behandlingsgrunnlag og ulike personvernprinsipper som kan undersøkes nærmere.

  • Unntak for journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære formål i personopplysningsloven - hvordan skal de anvendes?
     
  • Blokkjeder og GDPR

Er det mulig å overholde GDPR? Hvorfor er bruken av blokkjeder problematisk? 

  • Barn på sosiale medier

Det finnes spesielle bestemmelser som gjelder barn i GDPR/personopplysningsloven. Hvilke hensyn som må tas etter GDPR/personopplysningsloven?

  • Profilering etter personopplysningsloven (GDPR)

Er det lov? Kan man motsi seg profileringen? Hvilke bestemmelser gjelder målrettet reklame basert på profilering?

  • Cookies

Hva er nytt etter at den nye personopplysningsloven trådte i kraft? Typer av cookies, ulike behandlingsgrunnlag, "cookie walls" osv.

  • Automatiserte avgjørelser etter personopplysningsloven (GDPR)

Her kan man diskutere en konkret sak som for eksempel "IBO-skandalen" eller fokusere på mer generelle spørsmål. Hva er det som regnes som en individuell automatisk avgjørelse etter GDPR artikkel 22? Hva er forholdet mellom automatiserte avgjørelser og profilering? Hvilke rettigheter har den registrerte?

  • Personvern på arbeidsplassen

Her kan man skrive om ulike kontrolltiltak som kameraovervåkning eller innsyn i eposter.

  • "Privacy Shield" er død - hva nå?

Hvordan skal man lovlig overføre personopplysninger til USA? Analysen av "Schrems II" og dens konsekvenser.

  • Adequacy decisions

«Adequacy decisiosn» gir rett til å overføre personopplysninger til tredjeland. Hvordan skal man få en slik bestemmelse på plass? Hvordan var prosessen med ulike tredjeland som ble godkjent av EU-kommisjonen?

  • Behandling av sensitive personopplysninger etter personopplysningsloven (GDPR)

Denne typen personopplysninger er strengt regulert og det er flere regler som gjelder slike personopplysninger. Man kan fokusere på for eksempel helseopplysninger i helsesektoren.

  • Den behandlingsansvarlige v. databehandler.

Her skal man analysere rollen til begge og ikke minst ta stilling til hvordan man skiller mellom dem. Se gjerne retningslinjer fra Personvernrådet som er på høring.

  • GDPR og automatiserte kjøretøy

I noen tilfeller kan de utfordre personvern, se gjerne retningslinjer fra Personvernrådet.

  • GDPR og online services

Her kan analysere både behandlingsgrunnlag, rettigheter til brukeren og plikter til virksomheter.

  • Targeting of social media users

Se retningslinjer fra Personvernrådet.

  • COVID-19, smittesporingsapplikasjoner og personvern

Hvorfor var noen smittesporingsapplikasjoner problematiske og hva har vi lært? Se gjerne retningslinjer fra Personvernrådet.

  • Eksamener og GDPR

Her kan man skrive om eksamensresultater som personopplysninger i lys av Nowak-saken eller IBO.

  • Algoritmer og GDPR

Hva er det som er problematisk ut fra GDPR? Man kan også fokusere på en bestemt problemstilling som rett til forklaring etter GDPR.

  • Droner og personvernrettslige utfordringer

Dette er et spørsmål om potensiell overvåkning og dens lovlighet.

  • Bruken av helseopplysninger til forskning

Her er det både behandlingsgrunnlag, bruken til et annet formål og overføring til tredje land som er veldig aktuelle. Se gjerne Personvernrådets  retningslinjer  angående COVID-19.