Hjem
Mediebruksgruppen
Student

Masterstudenter får stipend

Masterstudentene May-Helene Gram Franck og Maria Sundfør Kråkenes fikk hvert stipend på 10 000 kr fra Fritt Ord og Mediebruksgruppen for å skrive masteroppgaver basert på datamateriale fra Reuters Digital News Report.

Bilde av May-Helene Gram Franck og Maria Kråkenes
Foto/ill.:
Maria Sundfør Kråkenes & May-Helene Gram Franck

Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen er sammen med Fritt Ord norsk partner i Reuters Institute Digital News Report. Undersøkelsen gjennomføres i 40 markeder verden over, og nå skal May-Helene Gram Franck og Maria Sundfør Kråkenes bruke data fra rapporten i masteroppgavene sine.

Ser på sammenhenger mellom nyhetsbruk og ens ståsted i klimadebatten
May-Helene Gram Franck skal i masteroppgaven sin se om det finnes sammenhenger mellom nyhetsbruk og ens ståsted i klimadebatten i ulike mediesystem.

- Jeg vil se om det finnes likheter eller forskjeller i hvordan folk konsumerer klimajournalistikk i ulike mediesystem, og hvordan dette påvirker folks meningsdannelse når det kommer til klimaspørsmålet.

Under prosjektutviklingsfaget fikk Franck høre om muligheten til å bruke data fra Reuters, og hvordan slik data egner seg hvis man har lyst å sammenligne land. Det tok derfor ikke langt tid før Franck bestemte seg for å bruke disse dataene i masteroppgaven sin. Franck synes også at det var behagelig å ha data, allerede før hun begynte med masterprosjektet. Hun utdyper hvordan det gir henne mer tid til å sette seg inn i litteraturen, noe hun synes er det gøyeste med å skrive oppgave.

Digital nyhetsbetaling i pandemitid
Masteroppgaven til Maria Sundfør Kråkenes omhandler digital nyhetsbetaling i pandemitid. Hun ser på det å få tilgang til tall fra en så omfattende undersøkelse som et privilegium. Gjennom regresjonsanalyse skal hun se på tall hentet inn like før covid-19 virkelig påvirket oss i Norge i 2020 opp mot 2021-tall som kommer til våren. Kråkenes skal se om, og i tilfelle hvordan, covid-19 påvirker betaling av digitale nyheter i Norge gjennom bruk av kvantitativ metode.

- Jeg valgte dette temaet siden det er et aktuelt tema. Vi står oppe i en veldig spesiell situasjon med et stort informasjonsbehov, og det er i seg selv spennende å se nærmere på hvordan det påvirker nyhetsbruken og betalingsvilligheten vår. I tillegg byr temaet på flere perspektiver, som hvordan ulik tilgang kan tenkes å ramme ulike samfunnsgrupper forskjellig, forteller Kråkenes.

Både Franck og Kråkenes synes det er stas å få stipend, og Kråkenes utdyper hvordan hun opplever at det gir skriveprosessen en ekstra dimensjon av alvor. De skal begge bruke stipendet på relevant faglitteratur.

- Også skal jeg bruke det på digitale nyhetsabonnement, legger Kråkenes til.

Studentmedlemmer i Mediebruksgruppen 
Både Franck og Kråkenes har nylig blitt studentmedlemmer i Mediebruksgruppen. De ser begge fram til å være en del av et faglig fellesskap hvor man får anledning til å lære mer og dele med andre.

- Jeg har bare vært på et møte så langt, men fikk et veldig godt inntrykk av folkene og opplegget. Det virker som en god ressurs for min oppgave, og jeg håper jeg kan bidra med mine tanker og ideer utover høsten, forteller Franck.

Hallvard Moe, som er en av Mediebruksgruppens ledere, er veldig fornøyd med at masterstudentene skal bruke data fra Reuters. 

- Denne ordningen gir studentene tilgang både til datasettene fra i år, tidligere år - og fra 2021 når det kommer. I tillegg får studentene innblikk i hvordan vi jobber med å utforme, forberede, gjennomføre og formidle fra denne undersøkelsen. Gjennom veiledning får de mulighet til å dykke ned i ferske tall på aktuelle spørsmål om nyhetsbruk, og det er også mulighet for komparative analyser på tvers av flere titalls land.

Videre mener Moe at både Franck og Kråkenes tar for seg viktige og sentrale spørsmål.

- De to prosjektene som vant fram i årets runde tar for seg helt sentrale spørsmål som forskningen trenger å finne ut av. Vi trenger å vite mer om de som betaler og ikke betaler for nyheter for å kunne forstå hvilken vei journalistikken tar, og for å forstå hva som skal til for å sikre god journalistikk også i framtiden. Vi trenger også ny kunnskap om politisk polarisering, og da er klimasaken en interessant analytisk inngang, forteller Moe. 


Rapporten fra 2020 kan leses her.