Kortvarige kraftmarkeder og reformer- juridiske perspektiver

Dette forskningsprosjektet har som mål å bidra til fremtidig regulering av europeiske og norske kortvarige engrosmarkeder for elektrisitet gjennom spesifikk juridisk metodologi, ved å analysere juridiske normer og institusjoner. Denne forskningen søker å utføre en beskrivende og normativ studie av hvordan positiv rett, juridiske prinsipper, lovregler, juridiske saker og institusjonelle dynamikker samhandler.

Den raske overgangen til grønn energi¹, drevet av klimabekymringer og Parisavtalen², utfordrer dagens design av elektrisitetsmarkedet, spesielt energiproduksjonen. Å finne en balanse mellom klimamål og behovet for pålitelig, rimelig strømforsyning er en utfordring og et dilemma. Energiovergangen krever overgang fra stabile konvensjonelle energikilder til intermittente fornybare. Dette betyr at etterspørselen i større grad må tilpasses tilgjengelig produksjon. Avanserte digitale teknologier kan bidra til effektiv bruk av tilgjengelige energikilder, markedssamhandling og dermed bidra til rimelighet og pålitelighet. Digitalisering er en nødvendighet for energiomformingen og omfatter et eget sett med like komplekse juridiske normer og institusjoner, på internasjonalt og nasjonalt nivå, som energi- og klimarett og institusjoner. I energiomformingen er tilpasningen av kortvarige kraftmarkeder avgjørende for å sikre elektrisitetens motstandskraft, pålitelighet og rimelighet³.

Dette forskningsprosjektet har et juridisk kontekstfokus, med fokus på samspillet mellom juridiske, tekniske og økonomiske aspekter⁴ i det europeiske/EØS- og norske elektrisitetsmarkedet. Som følge av energiomformingens mangfoldige natur, fokuserer dette doktorgradsprosjektet på spesifikke områder for å legge til rette for en artikkelbasert tilnærming. Det overordnede målet er å identifisere mangler og foreslå konkrete forbedringer, og dermed bidra meningsfullt både til industrien og samfunnet.

For å effektivisere og fokusere forskningen, kretser prosjektet rundt tre forskningsspørsmål, hver oppdelt i smalere spørsmål designet for relevante artikler:

1. Lovgivning og motstandskraft: Bidrar lovgivningen som gjelder for regulering, styring og utvikling av kortvarige kraftmarkeder effektivt til å oppmuntre til forsyningssikkerhet og systemmotstandskraft i lys av grønn omstilling?

2. Statsstøtteretningslinjer: I hvilken grad fremmer de reviderte statsstøtteretningslinjene som gjelder fra 27. januar 2022, tilpasningen av kortvarige kraftmarkeder innenfor EØS?

3. Markedsintegritet: Hvordan samvirker lovgivning, forebygging av markedsmanipulasjon, regulering av innsidehandel og institusjonell styring for å forhindre markedsmanipulasjon og håndheve innsidehandel i elektrisitetsmarkeder?

Fotnoter: 

1. Den nåværende europeiske grønne overgangen er en teknologisk omstilling, der den tilgjengelige, stabile og rimelige konvensjonelle elektrisitetsproduksjonen fra kjernekraft- og termiske kraftverk erstattes med intermittent produksjon fra vind og sol, samt nye digitale- og lagringsteknologier. For å sikre fremtidig systemmotstandskraft og pålitelighet, må derfor kortvarige kraftmarkeder tilpasses slik at etterspørselen kan tilpasses produksjonen også når solen ikke skinner, og vinden ikke blåser. Forsyningsikkerhet for elektrisitet og nødvendige tilpasninger i markedet vil derfor være fokusområder for forskningen.
2. Parisavtalen under Rammekonvensjonen om klimaendringer i regi av De forente nasjoner
3. Kortvarige kraftmarkeder har en viktig rolle med hensyn til å sikre kontinuerlig levering av elektrisitet. Videre, den europeiske liberaliseringen og integrasjonen av elektrisitetsmarkedet, en parallell prosess til den grønne omstillingen, som startet på 1990-tallet og fortsatt pågår, samt generelle mål om elektrifisering, for eksempel innen transportsektoren, legger til kompleksiteten og utfordringene med å reformere kortvarige kraftmarkeder.
4. Elektrisitet leveres gjennom et intrikat teknisk system som resulterer i kontinuerlig strøm av elektrisitet, der økonomisk teori er viktig for utformingen og reguleringen av det integrerte elektrisitetsmarkedet, samt atferd hos markedsaktører.