Hjem
Subatomær fysikk
Forskning

Forskning ved partikkelfysikk

I partikkelfysikk-gruppen ved Institutt for Fysikk og Teknologi (IFT) foregår det forskning knyttet til en rekke forskjellige internasjonale eksperimenter. Forskningen spenner teoretisk fysikk, eksperimentell fysikk, detektor R&D, og analyse av detektordata.

Neste
LHC ved CERN
Large Hadron Collider ved CERN i Geneve, Sveits. I denne 27-km lange sirkelen akselereres protoner opp til nesten lysets hastighet og blir kollidert i hverandre. Energien som blir frigitt skaper nye partikler som registreres av enorme detektorer.
Foto/ill.:
CERN
1/4
LAr Calorimeter
Et innblikk inn i ATLAS-detektoren.
Foto/ill.:
CERN
2/4
RD53A front-end
RD53A-chippen, som det arbeides aktivt med ved partikkelfysikk-gruppen. Dette er en prototype til en utlesningschip som skal brukes i den innerste delen av ATLAS-detektoren når den blir oppgradert.
Foto/ill.:
Magne Lauritzen
3/4
CTA Telescopes Chile
Simulert bildet av CTA teleskoper i Chile.
Foto/ill.:
Gabriel Pérez Diaz (IAC)/Marc-André Besel (CTAO)/ESO/ N. Risinger (skysurvey.org)
4/4
Tilbake

Hovedinnhold

Vår Wiki-side inneholder nyttig informasjon om gruppeaktivitene våre.

ATLAS

ATLAS er ett av fire store eksperimenter som sprenger nye grenser i utforskningen av materie, energi, tid og rom ved akseleratoren LHC ved CERN. Ved å utforske nye fysiske fenomen og skue lenger inn i mikrokosmos enn noen gang tidligere, vil ATLAS hjelpe oss å forstå hvorfor universet ser ut slik det gjør. 

Ved partikkelfysikk-gruppen foregår det mye arbeid knyttet til ATLAS-detektoren. Mange av våre masterstudenter, doktorgradsstudenter, og postdocs arbeider med analyse av dataene som ATLAS generer. Det foregår også aktivt arbeide innenfor utvikling og testing av helt ny deteksjonsteknologi som skal brukes når ATLAS snart oppgraderes. Vi samarbeider tett med Universitetet i Oslo, og på detektor-laboratoriet vårt tester vi sensorer produsert ved SINTEF i Trondheim og designed i Oslo.

Extreme Energy Events (EEE)-nettverket

EEE-nettverket er et nettverk av muondetetorer distribuert omkring i Italia. Netvverket sitt mål er å detektere muoner, elementærpartikler som ligner mye på elektroner men er tyngre og kortlevde. De genereres i den øvre atmosfæren, ca. 15km fra havets overflate. Dette kommer av at atmosfæren til Jorden kontinuerlig bombarderes med kosmisk stråling, som er høyenergetiske partikler fra verdensrommet.

Ved partikkelfysikkgruppen har vi hjulpet EEE-nettverket å bygge og installere en ny detektor i Oslo, og vi har vår egen muondetektor som registrerer muoner og deres retninger. Det er muligheter for masterstudenter og bachelorstudenter å arbeide med denne detektoren, kalt Lille My.

ILC

Akseleratoren International Linear Collider (ILC) er en foreslått lineær partikkelakselerator. Den er planlagt til å ha en kollisjonsenergi på 500 GeV til å begynne med, for senere å bli oppgradert til 1000 GeV. Lokasjonen til denne fremtidige akseleratoren ser ut til å bli Japan. ILC vil kollidere elektroner og positroner for å studere partiklene som blir skapt ved disse kollisjonene.

Ved IFT arbeides det med utvikling av en detektor kalt CALICE som planlegges å bli installert rundt interaksjonspunktet til ILC.

BaBar

BaBar-eksperimentet, or simply BaBar, is an international collaboration of more than 500 physicists and engineers studying the subatomic world at energies of approximately ten times the rest mass of a proton (~10 GeV). Its design was motivated by the investigation of CP violation. BaBar is located at the SLAC National Accelerator Laboratory, which is operated by Stanford University for the Department of Energy in California.

CTA

CTA (kort for Cherenkov Telescope Array) er en planlagt observatorium for å måle gammastråler som treffer jordens atmosfære fra verdensrommet. I det vi analyserer høy energetiske gammastråler kan vi lære masse om hva vår universe består av. Ved IFT er vi mest interessert i å finne ut hva den mysterisk "mørk materie" er laget av. CTA observatoriet består av flere titalls teleskoper som snart skal bygges. Når detetektoren er ferdig, kommer den til å blir den mest avanserte av sitt slag. Derfor kan bredere spekter av gammastråler studeres med høyere presisjon når teleskopet sammler data. Økningen i følsomhet sammenlignet med tidligere teleskoper kan være den avgjørende faktoren for å avdekke arten av mørk materie. Vi prøver å finne ut hva mørk materie er laget av ved å analysere de første dataene som blir tatt med CTA. Her jobber vi sammen med andere Norske insituter som bidra til CTA.