Studier

Brød er en hovedkilde til karbohydrater i det norske kostholdet, men har ulik kvalitet. I denne studien skal den glykemiske effekten av brød laget av ulike korntyper (hvete, havre, bygg, rygg) undersøkes. Friske voksne skal spise brød tilsvarende 50 g karbohydrater eller tilsvarende mengde glucose (som beskrevet i retningslinjer for glykæmisk indeks forskning, Brouns 2005), og effekten på blodsukker og insulin skal undersøkes a) I forhold med glykæmisk effekt av hvetebrød (referansebrød) b) i forhold til den gykæmiske indeksen av de ulike typer brød. (glukose som referanse) Blodprøver tas ved baseline, etter 15, 30, 45, 60, 90 og 120 minutter etter måltid. Samtidig skal forsøkspersoner estimere sin metthetsfølelse ved bruk av en ‘visual analogue scale’. Som sekundært utfall skal også tarmhormoner måles. 'Cmax, Tmax og 'området under kurven' (AUC) for glukose og den glykæmiske indeksen skal beregnes Ulike glykæmiske effekter av ulike korntyper kan ha stor betydning for kostråd.

Eksepsjonell lang overlevelse ved uhelbredelig kreft kan være resultatet av spontan tilbakegang av sykdommen, eller en ekstraordinær respons på standard behandling. Hovedmål med studien er å forklare den eksepsjonelt lange overlevelsen for hver enkelt kreftpasient. Studie av vevprøven tatt ved diagnose vil bli bruk for å finne genetiske, epigenetiske og immunologiske karakteristika. I studien vil vi samle data fra alle sykdomsrettede undersøkelser: patologi, røntgen/CT/MR/PET og opplysninger fra legejournal. Dette vil brukes for å skape en omfattende molekylær og kliniske database av 700 langtids kreftoverlevere i europa. Denne databasen vil bli brukt for å finne markører på overlevelse og for å avdekke nye behandlingsmål. Delmål i studien er en undersøkelse av livskvalitet for hver pasient som er en eksepsjonell langtidsoverlever. Hensikten er å identifisere mulige faktorer som kan påvirke en eksepsjonell respons som miljøpåvirkning, sosiale og/eller økonomiske faktorer.

Studien har som mål å undersøke mulige effekter av injeksjoner med BoNTA på tinnitus hos pasienter med samtidig bruksisme og/eller smerter i kjevemuskulaturen. Studien foregår på Sørlandsklinikken.

AstraZenecas LIVER-R-studie undersøker hvordan pasienter med leverkreft og gallegangskreft responderer på behandling med durvalumab i vanlig klinisk praksis. Studien samler data fra flere land, inkludert Norge, og følger pasientene over tid for å vurdere overlevelse, bivirkninger og behandlingsmønstre.

Formålet med studien er å vurdere gjennomsnittlig toleranse for sollys hos personer med EPP eller XLP etter seks måneders behandling, undersøke endringer i nivåene av metallfri protoporfyrin IX (PPIX) i fullblod etter seks måneders behandling, samt å vurdere sikkerhet og tolererbarhet.

Studien har som mål å undersøke mulige effekter av injeksjoner med BoNTA på tinnitus hos pasienter med samtidig bruksisme og/eller smerter i kjevemuskulaturen. Studien foregår på Sørlandsklinikken.

Studien evaluerer nøyaktighet og sikkerhet ved bruk av Sencell, en ny implanterbar CGM-sensor som måler glukose basert på osmotisk trykk og trådløs data- og energioverføring. Tolv voksne med type 1-diabetes deltar ved to sentre i Norge og Tyskland. Sencell sammenlignes med Nova Primary™ (referansemetode) og Dexcom G7. Hovedmålet er å vurdere nøyaktighet (MARD < 20 %) og toleranse ved bruk i minst 30 dager. Studien inkluderer tre intensive prøvetakingsdager med opptil 120 datapunkter per pasient, inkludert glukosemanipulasjon (hypo-/hyperglykemi) eller observasjon. Ved tilfredsstillende resultater kan studien forlenges til 90 dager. Data analyseres med regresjon, Consensus Error Grid og Time in Range. Studien gir grunnlag for videreutvikling og mulig kommersialisering av teknologien, og vurderer samtidig teknisk ytelse ved kontinuerlig bruk i realistiske kliniske omgivelser.

Persontilpasset oppfølging for tidligdiagnostikk og forebygging av pankreaskreft hos personer med arvelig økt risiko

Prosjektet er en del av et EU-finansiert prosjekt som retter seg mot unge kvinners kunnskap om kosthold og ernæring. Hensikten med studien er å undersøke kunnskap om kosthold og ernæring og å måle status av mikronæringsstoff blant unge kvinner (18-24 år) i Norge. Dette ønsker vi å undersøke ved at deltakerne vil bli tilfeldig fordelt i to ulike grupper. Den ene gruppen (intervensjonsgruppen) vil får undervisning og informasjon om kosthold og ernæring, mens den andre gruppen (kontrollgruppen) ikke får dette. Vi vil videre undersøke om undervisning og opplæring om ernæring kan bidra til å bedre kunnskap om ernæring og status av mikronæringsstoff blant unge kvinner. Prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om hvordan man kan øke kunnskap og bevissthet om ernæring og bidra til å forebygge ernæringsmangler i befolkningen.

Mikroplast, dvs plastpartikkel som er mindre enn 5 mm, har blitt et økende miljøproblem. I de siste årene har mikroplast blitt påvist i mat og drikke, men helsekonsekvensene er stortsett ukjent. Derfor ønsker vi å kartlegge mikroplast inntak hos gravide kvinner med hjelp av spørreskjema for sjømatinntak (som er antatt en stor kilde til mikroplast inntak), for plastemballasje av mat og bruk av kjøkkenredskap laget av plast. Vi skal også samle avføringsprøver fra de gravide kvinnene og måle mikroplast i disse prøvene med en metode som vi har utviklet. For å kunne estimere eksponerignen av mikroplast til fosteret skal vi lagre og analysere morkake og navlestrengsblod som blir samlet under fødselen. Gjennom studien vil vi bedre kunnskap om mikroplast inntaket hos gravide kvinner i Norge og dens betydning for fosterhelse.

Substudie i den nasjonale LIPØDEM-studien. Du kan finne mer informasjon om den nasjonale studien her.

Dialogbasert tidlig oppdagelse - evaluering av en ny tilnærming for tidlig oppdagelse av førskolebarn med en bekymringsfull atferdsmessig eller emosjonell utvikling.

Studie som undersøker effekten av et nytt legemiddel hos personer med erytropoietisk protoporfyri (EPP). Les mer om informasjon og påmelding til studien her.

Studien skal undersøke effekten av to ulike kosthold på remisjon (tilbakegang) av type-2 diabetes. Les mer om informasjon og påmelding til studien her.

Foreldreveiledning for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser. Du kan lese mer om studien samt melde din interesse her.

• FATCOR oppfølgingsstudien

  Målet med prosjektet er å undersøke forekomsten av tegn til hjertesykdom hos personer med overvekt og fedme. Du kan lese mer om første runde av studien her.

• IDA-studien

  Persontilpasset blodtrykksbehandling. Se nettside.

• HUSK3

  Helseundersøkelsen i Hordaland. Se nettside her. 

• JOINTHEART

  Studie på leddgikt og hjerte

• BORALIS

  Studie som undersøker om behandling av tannkjøttsykdommen periodontitt kan ha en påvirkning på lungehelsen. Les mer om prosjektet og påmelding til prosjektet her.

• RHINESA 4G

  Generasjonsstudie i lungehelse. "Respiratory Health In Nothern Europe, Spain and Australia". Se nettside. 

• COVID-19 RHINESA

  Mottagelighet for covid-19 og 3G oppfølging

• EPHOR

  Arbeidslivseksposomet i Lungehelseundersøkelsen i Bergen vil hente inn detaljert informasjon om mange av de faktorer som man utsettes for i løpet av en arbeidsuke.  Formålet med prosjektet er å undersøke kortvarige eksponeringer i løpet av en arbeidsuke –både på arbeid og i fritid – og deres betydning for lungefunksjon og luftveier. 

• ECRHS 4

  European Community Respiratory Health Study. Fjerde runde av denne lungehelseundersøkelsen pågår nå i Bergen, studien startet for mer enn 30 år siden. Se nettside for mer info.

• MELKESTUDIEN

  En ny kostholdstrend er å bytte fra kumelk til plantebaserte melkealternativer drevet av troen på at denne overgangen er gunstig av helsemessige årsaker i tillegg til bærekraftsaspektet ved et plantebasert kosthold. Trenden med å bruke plantebaserte melkealternativer er spesielt populær blant unge kvinner, hvor jodstatus også er en bekymring, både globalt og i Norge. Noen av de plantebaserte alternativene er beriket med jod, men både biotilgjengeligheten og hvordan dette påvirker jodstatusen er ukjent. Et annet aspekt er at effekten av inntak av kumelk på blodlipider er mye studert, men det er mangel på studier om effekten av havremelk på blodlipider.

• MAKROALGESTUDIEN

  Studie som skal skaffe mer kunnskap om innholdet av jod og tungmetaller i tang- og tareprodukter. Les mer på denne lenken; Vi vet for lite om tang og tare | Havforskningsinstituttet (hi.no)

• BRØDSTUDIEN

  Effekt av fiberbrød på postprandiale glukosenivåer - Pilot studie

• PANGUT

  Kasusstudie på inkretineffekt

• CARBHEALTH Gastric Emptying

  Effekt av fiberbrød på magetømming og postprandiale glukosenivåer 

• FASTESTUDIEN

  Undersøker metabolske endringer over 24 timer etter et måltid

• JOD-studien

   Validering av jodkalkulatoren. Se mer info her.

• CARBFUNC

  Kostholdsstudie. Se informasjon her.

• CARBHEALTH

  Effekt av fiberbrød på magetømming og postprandiale glukosenivåer. Se mer info her.

  For påmelding til studie, fyll ut dette skjemaet.  

• CPH

  Hovedformålet med denne studien er å undersøke endring i midjeomkrets etter 12 ukers inntak av et kyllingproteinhydrolysat (CPH) supplement sammenlignet med placebo hos personer med abdominal fedme

• FHF

  Hovedmålet med denne studien er å undersøke endringer i kardiovaskulær indeks (triacylglyserol/HDL-kolesterol × midje/hofteforhold) etter 12 ukers tilskudd av marin proteinhydrolysat (MPH) hos voksne friske personer

• PSORAX35

  Effekt av silderogn på psoriasis

• Mistubishi MT-7117-G01

  Studie som undersøker effekten av et nytt legemiddel hos personer med erytropoietisk protoporfyri (EPP).

• COVID-19 INFEKSJON

  Klinisk og immunologisk respons ved covid-19 infeksjon. Se mer info her.

• Panoramic Norway

  Paxlovid er et legemiddel godkjent i Norge til behandling av akutt covid hos pasienter med økt risiko for alvorlig sykdom og død. Det er vist redusert risiko for død hos pasienter som behandles innen fem dager etter diagnose. Behandlingstid er fem døgn. Vi ønsker å gjøre en dobbelt-blindet placebo-kontrollert randomisert studie med primærendepunkt forekomst av persisterende covid symptomer etter 3 og 6 måneder. Sekundærendepunkter er alvorlighetsgrad av akutt sykdom og død. Det vil bli inkludert voksne pasienter (18 til 65 år) med mild til moderat sykdom uten kontraindikasjoner mot Paxlovid. En undergruppe vil bli grundig fulgt med MR og nevrokognitive undersøkelser, og med mikrobiologiske og immunologiske undersøkelser. Det overordnete målet er å undersøke om Paxlovid beskytter mot persisterende symptomer etter covid-19. Les mer om studien her.

• RE:STATE

  Studie som undersøker faktorer som kan påvirke påliteligheten til nevrobildedata. Les om forskergruppen her

• PREDPOR

  Prediktorer for sykdomsaktivitet og langtidskomplikasjoner ved akutt intermitterende porfyri. Les mer her.