Hjem
Det juridiske fakultet

Veiledning for bedømmelseskomité til stipendiatstilling

Det juridiske fakultet har utarbeidet en veiledning for den sakkyndige komité for bedømmelse av stipendiatstillinger.

Bilde av Dragefjellet skole og gyldent løv
Dragefjellet
Foto/ill.:
Universitetet i Bergen

Veiledningen som følger nedenfor ble vedtatt av fakultetsstyret 12. mars 2019.

1. Bakgrunn og grunnlagsdokumenter

Følgende dokumenter er grunnlag for den sakkyndige komiteens arbeid:

• «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat». (Kunnskapsdepartementet: 31. januar 2006 nr. 102) gitt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler.

• «Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglige/administrative lederstillinger» (vedtatt av universitetsstyret 28. mai 2014 med senere endringer og inntatt i regelsamlingen).

• Utlysningstekst som også inkluderer stillingsomtale.

• Programbeskrivelsen for ph.d.-programmet i rettsvitenskap.

• Nivåbeskrivelsen for juridiske doktorgrader, inkludert retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger.

Komiteens leder er ansvarlig for at komiteens innstilling er i samsvar med retningslinjene.

Bedømmelseskomiteen har to hovedoppgaver: Komiteen skal først avgjøre hvilke av søkerne som anses kvalifiserte for stillingen. Forutsatt at det er flere kvalifiserte søkere for stillingen, skal komiteen deretter foreta en rangering av disse. Hvorvidt den enkelte søker skal anses kvalifisert for stillingen og hvordan de kvalifiserte søkerne eventuelt skal rangeres avgjøres etter en helhetlig vurdering. Generelt skal det ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet. Ved stipendiatstillinger skal søkeren særlig bedømmes etter sin evne til å gjennomføre en doktorgrad innenfor de rammene som stillingen setter. I så måte skal det vurderes om søkeren viser potensial for å produsere et vitenskapelig arbeid i samsvar med nivåbeskrivelsen for juridiske doktorgrader innenfor en tidsramme på tre år (se nedenfor om eventuell utvidelse av prosjektperioden til fire år mot undervisningsplikt).

2. Hovedområder av kvalifikasjoner som skal vurderes

Den sakkyndige komiteen skal gjennom innstillingen gi en begrunnet oppfatning av om de ulike søkerne og deres potensial til å fullføre en rettsvitenskapelig doktoravhandling.

a) Grunnutdanning

Komiteen må avklare om søkerne har en grunnutdanning som kvalifiserer for tilsetting som stipendiat. Her må komiteen være bevisst de formuleringene som er brukt i utlysningsteksten (master i rettsvitenskap eller tilsvarende juridisk utdanning» kontra «master i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning»). Kreves «mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende juridisk utdanning» må søkeren ha en utdanning som kvalifiserer for å jobbe som jurist. Brukes «mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning» betyr dette at også andre utdanninger av tilsvarende lengde som en mastergrad kan kvalifisere, dersom denne kan danne grunnlag for å skrive en doktoravhandling i rettsvitenskap.

Særlige problemstillinger er knyttet til søkere som helt eller delvis har sin utdanning fra institusjoner utenfor Norge. Etter EØS-avtalen er Norge forpliktet til ikke å diskriminere søkere fra et annet EU- eller EØS-land på bakgrunn av nasjonalitet. Formelt gjelder forpliktelsen bare innen EU-/EØS-området, men fakultetet ser ingen grunn til å velge en minimumsvariant hvor borgere fra tredjeland forskjellsbehandles. Komiteen må derfor vurdere om utdanningen er likeverdig en mastergrad i rettsvitenskap, og vurderingen kan være utfordrende for søkere som har en grunnutdanning som er kortere enn fem år. En ledetråd vil være om utdanningen kvalifiserer for å begynne på en doktorgrad i landet som søkeren har sin utdanning fra. Søkere med utdanning fra utlandet er i veiledningen bedt om å sende inn «Diploma Supplement». Dette er et følgebrev til vitnemål fra høyere utdanning, som gir en standardisert beskrivelse av oppbygging, nivå, struktur, innhold og status av utdanningen til søkeren. «Diploma Supplement» er et samarbeidsprosjekt mellom EU-kommisjonen, Europarådet og UNESCO/CEPES (se mer informasjon her). Mangler «Diploma supplement» eller tilsvarende dokumentasjon, skal fakultetet etterspørre denne.

Det må fremgå av beskrivelsen hvor stor prosentandel som i gjennomsnitt får de ulike karakterene over en lenger tidsperiode.

b) Høyt faglig nivå

Ifølge programbeskrivelsen for ph.d.-programmet i rettsvitenskap må søkerne dokumentere et høyt faglig nivå.

For søkere med tallkarakterer var en hovedkarakter på 2,55 historisk ansett som et godt karakternivå, men etter hvert har også noe svakere karakterer vært vurdert som kvalifiserende dersom prosjektbeskrivelsen har vært lovende. Nå har bokstavkarakterer overtatt, og det gis ikke lenger én enkelt hovedkarakter. Søkeren bør likevel som hovedregel ha et vektet snitt på karakteren B eller bedre (de ulike karakteren vektes etter studiepoeng). Snittet bør justeres med en vurdering av om karakterene viser en progresjon mot slutten av studiet og/eller om de beste prestasjonene er avlagt i store og vanskelige fag. For utenlandske søkere vil «Diploma supplement» eller tilsvarende dokument gi en veiledning over karaktersystemet ved den/de aktuelle institusjonene.

Eksamensprestasjoner, prosjektbeskrivelsen og vitenskapelig produksjon er faktorer som kan vise et høyt faglig nivå og potensial for en rettsvitenskapelig doktorgrad. Det er verken mulig eller hensiktsmessig å sette opp kriterier for vurdering av vitenskapelig produksjon i denne veiledningen. Her må bedømmelseskomiteen støtte seg på den praksis som er etablert blant fagfeller. Enkelte problemstillinger har likevel jevnlig dukket opp i forbindelse med søknader til stipendiatstillinger ved fakultetet og noen få punkter er viet særskilt oppmerksomhet her.

Søkerne kan både sende inn vitenskapelige arbeider og manuskripter som er upubliserte. Bedømmelsespraksis ved fakultetet er at de sakkyndige foretar en kvalitetsvurdering av arbeidet. At arbeidet ikke er publisert, er uten betydning, men eventuell manglende ferdigstillelse skal likevel trekke ned.

Ved eventuelt samforfatterskap må søkerne sende inn medforfattererklæring, som angir hvordan forfatterne har samarbeidet og eventuelt hvilke deler av arbeidet hver av forfatterne har skrevet. Eneforfatterskap eller førsteforfatterskap vil i alminnelighet telle mer enn sekundærforfatterskap. Dersom søkeren er medforfatter sammen med en svært erfaren forsker, vil et arbeid der partenes enkelte bidrag ikke kan identifiseres telle noe mindre, dersom den kvalitet som stammer fra søkeren ikke kan identifiseres.

Masteravhandlinger på 30 studiepoeng eller andre studentarbeider er i utgangspunktet en del av en eksamensprestasjon og skal ikke vurderes som vitenskapelige arbeider, med mindre de er publisert. Komiteen kan likevel gå inn og foreta nærmere vurderingen av masteravhandlingen, særlig dersom de er i tvil om søkeren er kvalifisert. Ved tvil om rangeringen mellom flere søkere, kan det også legges vekt på om søkeren viser vitenskapelig potensial i masteroppgaven. Komiteen skal alltid vurdere store masteroppgaver på 60 eller 70 studiepoeng, og legge vekt på kvaliteten på disse. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt i de tilfeller hvor søkeren har avlagt en masteroppgave i det øvre sjiktet av karakteren A.

Søkerne skal legge ved en prosjektbeskrivelse. Er denne fraværende eller har åpenbare mangler, skal søkeren bedømmes som ikke-kvalifisert. Søkeren skal gjennom prosjektbeskrivelse vise at emnet som sådan er egnet for en doktoravhandling og at søkerens konkrete prosjekt er gjennomtenkt, gjennomarbeidet og tilpasset rammevilkårene fakultetet har satt for stipendiatstillinger. Ved vurderingen av prosjektbeskrivelsen, skal det legges vekt på hvilket kunnskaps- og analysenivå søkeren utviser, bevissthet om både potensiale i og risiko ved prosjektet, og hvilket vitenskapelig potensiale beskrivelsen generelt reflekterer.

 

c) Øvrige faktorer

Øvrige faktorer er bare aktuelle for vurderingen av rangeringen mellom søkerne. Følgende faktorer er her relevante. Rekkefølgen av momentene er ikke ment som en rangering.

• Gjennomført forskerlinje 70 studiepoeng

• Pedagogiske kvalifikasjoner (f. eks. arbeid som arbeidsgruppeleder eller som sensor)

• Formidlingsarbeid (f. eks. skriving av kronikker)

• Faglige kvalifikasjoner av annen art (f. eks. yrkeserfaring som jurist).

• Administrative kvalifikasjoner og annen virksomhet

3. Samlet vurdering og rangering

Et grunnkrav for å være kvalifisert er at søker holder et «høyt faglig nivå». I rangeringen av søkere som står tilnærmet likt, skal det ses hen til de øvrige kvalifikasjoner.

Komiteen skal gi en veiledende vurdering og rangere søkerne i tråd med de ovenfor angitte kriteriene. Er det bare utlyst én stilling, skal de tre best kvalifiserte søkerne rangeres, og ved flere stillinger skal det rangeres tre flere søkere enn det er stillinger for. Dersom søkere av begge kjønn har tilnærmet likeverdig kompetanse, må dette fremgå klart av vurderingen. Komiteen skal ikke uttale seg om spørsmål om likestilling, fortrinnsrett, personlig egnethet eller andre forhold som ikke gjelder søkernes samlede dokumenterte faglige kvalifikasjoner, jf. UiBs Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglige/administrative lederstillinger pkt. 6.2.3.  Komiteen skal heller ikke ta stilling til om søkerne skal tilbys fire års stilling mot undervisningsplikt.

4. Bedømmelsens form

Komiteens innstilling skal utformes etter følgende punkter:

• Redegjøre for komiteens formelle grunnlag for vurderingene; forskrifter, gjeldende regler fra Regelsamlingen til UiB, utlysningstekst, stillingsomtale, veiledninger osv. som er grunnlaget for komiteens arbeid.

• Hver søker gis en kort omtale med hensyn til utdanning, eventuell yrkeserfaring og andre kvalifiserende meritter. Prosjektbeskrivelsen skal omtales særskilt og komiteen skal vurdere prosjektets potensial for en rettsvitenskapelig doktorgrad. Komiteen skal også vurdere eventuelle innsendte vitenskapelige arbeider. Vurderingen av hver av søkerne avsluttes med konklusjon om hvorvidt søkeren er kvalifisert for stillingen.

• Komiteen gir avslutningsvis en samlet, sammenlignende vurdering av de best kvalifiserte søkerne som grunnlag for å konkludere med rangering av minst 3 av de best kvalifiserte.

5. Innlevert arbeid

Innlevert vitenskapelig arbeid skal ikke returneres til fakultetet med mindre søkeren i søknaden ber om å få arbeidene i retur.