Instruksar for rettleiing og sensur av masteroppgåver ved Det juridiske fakultet

Vedteke av Studieutvalget 5. mars 2025

Rettleiaren skal gjere seg kjent med emneskildringa, særleg punkta «Arbeids- og undervisningsformer» og «Obligatorisk undervisningsaktivitet». Her går det mellom anna fram at dei tildelte rettleiingstimane omfattar tida som rettleiaren bruker til lesing og godkjenning av prosjektnotat, lesing av utkast, utarbeiding av kommentarar, telefonkontakt, korrespondanse og samtale med studenten/studentane. I tillegg går det fram at det å ta imot rettleiing er eit arbeidskrav som studenten må oppfylle for at masteroppgåva skal bli sensurert.

Rettleiaren skal vidare gjere seg kjent med læringsmåla og bidra til å skape ei forståing hos studenten for korleis masteroppgåva kan vise at ulike moment i læringsmåla er nådd.

Kort tid etter at prosjektnotatet er godkjent, skal rettleiaren invitere studenten til ein oppstartssamtale. Føremålet med samtalen er å hjelpe studenten vidare i arbeidet og å gjere avtale om framdriftsplan fram mot innleveringsfristen. Framdriftsplanen bør tilpassast Retningsliner for handheving av mottatt rettleiing som arbeidskrav, slik at første gongs levering av tekst til rettleiar skjer før den ordinære fristen for godkjenning av arbeidskravet.

I den grad det er behov for avgrensing eller justering av problemstillinga(ne) som skal behandlast i oppgåva, bør rettleiaren ta opp temaet i oppstartssamtalen. Rettleiaren kan då gi råd om kva som står fram som fagleg interessant, kva som vil gi best føresetnader for å vise at læringsmåla er nådd og kva som realistisk sett kan omhandlast innanfor rammene som ordgrensa og innleveringsfristen set for oppgåva. Rettleiaren bør likevel søkje å inspirere studenten til å finne problemstillingar som studenten sjølv opplever som viktige og fagleg interessante. Det er eit siktemål at studenten i størst mogleg grad skal ha eigarskap til oppgåva.

Fellesundervisninga på JUS390 tar opp ei rekkje tema innanfor forskingsetikk, særleg bruk av andre sine arbeid og KI-verktøy, krav til kjeldetilvisingar og tekstkvalitet meir allment. Det er ikkje forventa at rettleiaren driv aktiv opplæring av studentane om slike tema. Rettleiaren må likevel vere førebudd på å gi tilbakemelding og råd også om slike forhold. Dette gjeld særleg dersom den konkrete oppgåva aktualiserer særeigne forskingsetiske problemstillingar, eller gjer bruk av andre kjelder enn dei mest vanlege.

Rettleiaren må vere merksam på at tekst som er skapt av KI-verktøy, ikkje blir rekna som studentens eigen tekst, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 4-1. Dersom slik tekst utgjer «en ikke ubetydelig del av det samlede arbeidet», vil kravet til sjølvstendigheit ikkje vere oppfylt, jf. § 4-1 nr. 2. Ein kvar bruk av KI-generert tekst blir rekna som fusk dersom det ikkje er sitert på reieleg måte, jf. § 4-1 nr. 1.

Dersom rettleiaren mottar tekst frå studenten som heilt eller delvis står fram som KI-generert, skal rettleiaren ta opp temaet med studenten og framheve ovanståande. Sjå elles Retningsliner for handheving av mottatt rettleiing som arbeidskrav om konsekvensar for høvet til å godkjenne arbeidskravet.

Der masteroppgåva er eit gruppearbeid, bør rettleiaren sjå til at begge studentane i gruppa deltar i arbeidet med oppgåva. Begge studentane skal også vere til stades under rettleiingsmøta.

Rettleiinga er knytt til den skriftlege oppgåva. Det er ikkje forventa at rettleiaren hjelper studenten med førebuing til den justerande munnlege prøven.

Rettleiaren har ikkje ansvar for det endelege resultatet; studentane si faglege rekkjevidde varierer, og dette vil naturleg reflekterast også i masteroppgåvene. Rettleiaren si rolle er å hjelpe studenten til å kunne yte sitt beste.

Dersom rettleiaren ønskjer å bruke KI-verktøy som hjelpemiddel i arbeidet med studentens tekstar, skal studenten informerast om dette. Dersom bruken av KI-verktøyet medfører fare for at studentens opphavsrett til eigen tekst blir krenka, gjeld det eit krav om informert førehandssamtykke frå studenten.

Alle studentprosjekt som behandlar personopplysningar skal vere registrert i UiBs prosjektoversyn RETTE, jf. nærmare om dette i Retningslinjer for å ivareta forskingsetikk og personvern i masterprosjekt ved Det juridiske fakultet.

Rettleiaren skal elles gjere seg kjent med Instruks for sensur i JUS390 Masteroppgåve, Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB og Etiske retningslinjer for relasjonen mellom veileder og student eller kandidat ved Universitetet i Bergen.

Instruks for vurdering av skriftleg oppgåve i JUS390 Masteroppgåve

Vedteke av Studieutvalget 5. mars 2025

Denne instruksen gjeld vurderinga av skriftleg masteroppgåve og fastsetting av foreløpig karakter. Det er gitt separat Instruks for gjennomføring og vurdering av justerande munnleg prøve.

Masteroppgåva blir sensurert av to sensorar. Rettleiaren skal ikkje delta som sensor.

Dersom sensorane ikkje blir samde om foreløpig karakter, skal den emneansvarlege utnemne ein tredje sensor til å delta ved sensuren.

Masteroppgåveemnet har som overordna føremål å gi studentane trening i å analysere eit sjølvvald problem på ein sjølvstendig måte og i samsvar med faglege ideal. Det finst ingen fasit eller standard for korleis oppgåva skal sjå ut, og studentane har stor fridom for så vidt gjeld tilnærming og struktur. Det avgjerande for vurderinga er om, og i kva grad, oppgåva viser at læringsmåla i emneskildringa er nådd.

For at masteroppgåva skal vurderast til greidd (E eller betre), må studenten ha vist evne til å identifisere og formulere ei problemstilling som er eigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppgåve, og evne til å løyse denne på ein fagleg forsvarleg måte. I tillegg må studenten ha vist god materiell kunnskap innan temaet som er vald, eller delar av dette.

Ved fastsetting av foreløpig karakter skal vurderinga knytast nært til læringsmåla, og bygge på den kvalitative karakterskildringa og dei følgjande retningslinene:

• Det skal leggast vekt på om studenten har funne fram til ei eller fleire problemstillingar som er veleigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppgåve. I denne vurderinga er det mellom anna relevant om problemstillinga står fram som uavklart, kor god dekning problemstillinga har i litteraturen og om problemstillinga eller tilnærminga til denne inneber at KI-verktøy ikkje kan tilby ei adekvat løysing.
• Evne til å skilje mellom ulike problemstillingar, forståing for forholdet mellom ulike problemstillingar og evne til å setje dei inn i ein større, fagleg samanheng skal leggast vekt på.
• Evne til å drøfte problemstillingar på ein fagleg forsvarleg og skjønnsam måte, og til å utnytte tilgjengelege kjelder i samsvar med anerkjente metodiske prinsipp, skal leggast vekt på. Til dette høyrer også blikk for kva som er vesentleg og kva som er uvesentleg eller irrelevant, evne til å skilje mellom det sikre og det tvilsame og evne til å dimensjonere dei ulike delane av oppgåva på ein føremålstenleg måte.
• Moment knytt til metode og kjeldebruk skal leggast større vekt på enn dei materielle momenta.
• Det skal leggast vekt på tekstkvaliteten i oppgåva, under dette om problemstillingar, argumentasjon og konklusjonar er formulert på ein presis måte og om oppgåva både i dei einskilde delane og i sin heilskap er strukturert på ein føremålstenleg og ryddig måte.
• Det skal leggast vekt på om kjeldetilvisingane i oppgåva er presise, etterprøvbare og elles ryddige. Ulike referansestilar kan oppfylle krava til presisjon og etterprøvbarheit og såleis vere like gode, men studenten bør vere konsekvent i utforminga.
• Moment som avdekker sjølvstende og fagleg kreativitet skal givast utteljing, føresett at tilnærminga eller analysen mv. er fagleg forsvarleg.
• Det skal givast utteljing for moment som viser at studenten har vore i stand til å sjå faglege eller metodiske samanhengar som ikkje kan lesast direkte ut av litteratur eller andre kjelder.
• Det skal givast utteljing for blikk for rettspolitiske dimensjonar innanfor temaet i oppgåva, så lenge studenten samtidig viser forståing for forholdet (og grensa) mellom reelle omsyn som rettskjelde og rettspolitiske vurderingar.
• Rammene for masteroppgåva inneber at studenten kan måtte gjere visse avgrensingar. Dersom ei avgrensing er gjort eksplisitt og er velgrunna, skal det ikkje trekkjast for manglande behandling av temaet som det er avgrensa mot.

Sensorane kan ikkje bruke KI-verktøy i samband med sensur av masteroppgåver. Dette inneber at sensorane ikkje kan bruke KI-verktøy som eit hjelpemiddel for å utforme grunngiving til studentane. Sensorane skal heller ikkje bruke KI-verktøy for å identifisere om ei masteroppgåve heilt eller delvis er utforma ved hjelp av KI-verktøy.

Dersom sensorane vurderer det som sannsynleg at det ligg føre brot på Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 4-1, skal dei melde ifrå om dette til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Vedteke av Studieutvalget 5. mars 2025

I emnet JUS390 Masteroppgåve (20 sp) blir karakter fastsett på grunnlag av masteroppgåva og ein justerande munnleg prøve. I emneskildringa er den munnlege prøven omtalt i punktet «vurderingsformer». I det følgjande blir det gitt supplerande instruks for gjennomføringa av prøven og fastsetting av endeleg karakter. Hovudføremålet med den justerande munnlege prøven er å avgjere endeleg karakter i tvilstilfelle og å undersøkje om inntrykket som den skriftlege oppgåva gir av studenten sin sjølvstendige innsats, er i samsvar med realitetane.

Registrering av foreløpig karakter og førebuing av munnleg prøve

Innan fire veker etter innleveringsfristen, skal sensorane bli samde om foreløpig karakter og registrere denne i Inspera. Etter samtale om foreløpig karakter, skal sensorane legge ein plan for gjennomføringa av den munnlege prøven, under dette kva for spørsmål studenten skal få. Begge sensorane skal delta under den munnlege prøven, men dei kan bli samde om at éin av dei skal ha hovudansvaret for å stille spørsmål.

Tidspunkt for gjennomføring av munnleg prøve og protokollfrist

Etter at foreløpig karakter er lagt inn i Inspera, skal ein av sensorane opprette eit digitalt møte i sikker versjon av Teams eller Zoom, og kalle inn medsensoren og studenten til dette. Innkalling og møtelenke skal sendast til studenten per e-post, med medsensoren i kopi. E-posten skal vere i tråd med ein gitt mal som sensorane får tilsendt frå fakultetet. Innkallinga til studenten og medsensoren skal sendast seinast to arbeidsdagar før den munnlege prøven skal gjennomførast.

Fristen for å registrere endeleg karakter (protokollfristen) er seks veker etter innleveringsfristen.

Den munnlege prøven skal finne stad i løpet av dei siste tre vekene før protokollfristen. For oppgåver levert i haustsemesteret skal den munnlege prøven ikkje gjennomførast tidlegare enn veke 2.

Den munnlege prøven skal som hovudregel gjennomførast innanfor normal arbeidstid på kvardagar (kl. 8-16). Sensorane kan likevel kalle inn til munnleg prøve med starttidspunkt mellom kl. 16-20 på kvardagar, men skal då opplyse studenten om at han eller ho kan krevje gjennomføring innanfor normal arbeidstid. Studenten kan ikkje avvise eit tidspunkt innanfor normal arbeidstid på kvardagar utan i tilfelle av gyldig fråvær.

Sensorane avtalar seg imellom kven som skal opprette digitalt møte og sende møteinnkalling. Utover den kontakten som er nødvendig for å fastsetje tidspunkt for munnleg prøve og få sett opp det digitale møtet, skal det ikkje vere kontakt mellom studenten og sensorane før den munnlege prøven.

Dersom masteroppgåva er levert som gruppearbeid, skal e-posten med innkalling og møtelenke sendast til begge studentane samtidig.

Dersom studenten ikkje møter til den munnlege prøven, skal studieadministrasjonen straks underrettast om dette. Studenten har ansvar for å kontakte studieadministrasjonen og dokumentere gyldig fråvær. Både ved gyldig og ikkje-gyldig fråvær skal studenten finne et nytt tidspunkt for prøve i samråd med sensorane. Dersom det ikkje er tale om gyldig fråvær, skal fråværet i seg sjølv telje negativt i endeleg sensur etter at munnleg prøve er gjennomført. Det skal ikkje treffast sensurvedtak utan at munnleg prøve er gjennomført, jf. emneskildringa under «Vurderingsformer».

Varigheit

Den munnlege prøven skal som hovudregel vare i om lag 30 minuttar, eller om lag 45 minuttar dersom oppgåva er levert som gruppearbeid. Ved gruppearbeid skal sensorane sørge for at tida blir fordelt om lag likt mellom dei to studentane.

Gjennomføring av munnleg prøve

Både sensorane og studenten må ha kamera på under heile den munnlege prøven. Det skal ikkje gjerast opptak av prøven.

Før prøven startar, skal sensorane gjennomføre ID-kontroll av studenten. Sensorane har på førehand mottatt studenten sitt studentnummer frå fakultetet. ID-kontrollen blir gjennomført ved at studenten viser fram studentbeviset sitt.
Prøven skal innleiast med at studenten gir ein kort presentasjon på maksimalt fem minuttar av (hovud)problemstilling, kvifor studenten valde å skrive om denne og kva studenten vurderer som sitt viktigaste funn. Dersom oppgåva er levert som gruppearbeid, kan presentasjonen vare i inntil 10 minuttar, og dei to studentane skal dele tida mellom seg.

Sensorane si utspørjing skal ta utgangspunkt i oppgåva som er levert og læringsutbyteskildringa for emnet. Studenten kan bli spurt om problemstillinga(r) som oppgåva omhandlar, tilgrensande problemstillingar innanfor det same eller tilknytte fagområde og om relevante metodiske problemstillingar. Den munnlege prøven skal såleis ikkje vere ein test av generell kunnskap innanfor det valde fagområdet. Studenten kan også bli bedt om å fortelje om framgangsmåte ved kjeldesøk og om å reflektere over eigen arbeidsprosess. Den munnlege prøven kan i tillegg brukast for å kontrollere at oppgåva er eit sjølvstendig arbeid frå studenten og i samsvar med grunnleggande krav til reielegheit, under dette gjennom spørsmål knytt til studentens bruk av andre sine arbeid og eventuell bruk av KI-verktøy.

Karaktervurdering og grunngiving

Etter at den munnlege prøven er avslutta, skal studenten forlate det digitale møterommet mens sensorane blir samde om endeleg karakter (inntil eitt steg opp eller ned på karakterskalaen) og hovudtrekka i grunngivinga.

Vurderinga av studenten sin prestasjon under den munnlege prøven skal skje med utgangspunkt i læringsutbyteskildringa for emnet. Av særleg tyding for den munnlege prøven, er at studentane skal vere i stand til  å «gi ein munnleg presentasjon av hovudproblemstilling(ar) og funn i oppgåva, og delta i ein fagleg samtale om desse og om tilgrensande problemstillingar», og vidare at dei skal kunne «formidle omfattande sjølvstendige arbeid på en ryddig og presis måte». Sensorane skal legge vekt på om studenten har vist evne til sjølvstendig refleksjon, særleg for så vidt gjeld metodiske problemstillingar. Evna til å halde seg innanfor tidsramma som er sett for den innleiande presentasjonen, kan også leggast vekt på.
Studenten skal deretter inviterast inn igjen i det digitale møterommet. Sensorane informerer om resultatet og gir ei grunngiving for den samla vurderinga av masteroppgåva og den munnlege prøven. Sensorane blir samde om kven som skal føre ordet, men begge må vere til stades. Studenten vil ikkje ha rett til å krevje ytterlegare grunngiving.

Sensorane kan ikkje bruke KI-verktøy i samband med sensur av masteroppgåver. Dette inneber at sensorane ikkje kan bruke KI-verktøy som eit hjelpemiddel for å utforme grunngiving til studentane. 

Dersom sensorane ikkje blir samde om karakter etter munnleg prøve, skal dei informere studenten om at sensurvedtak er utsett, og melde ifrå til masteroppgave.jurfa@uib.no. I slike tilfelle vil det bli oppnemnt ein tredje sensor, i tråd med fakultetet sine retningsliner for slike situasjonar.

Dersom sensorane etter den munnlege prøven vurderer det som klart sannsynleg at det ligg føre fusk, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet §§ 4-1 og 4-2, skal dei informere studenten om at sensurvedtak er utsett, og melde frå til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Oppnemning av settesensor 

Dersom ein av sensorane, grunna akutt alvorleg sjukdom eller andre tvingande velferdsgrunnar, ikkje har høve til å delta i justerande munnleg prøve innanfor tidsramma som følgjer av instruksen, skal den emneansvarlege oppnemne ein settesensor. Dersom den emneansvarlege er medsensor for den aktuelle kandidaten, skal visedekan for undervisning oppnemne settesensor.

Instruks for rettleiing i JUS392 Masteroppgåve (30 studiepoeng)

Vedteke av Studieutvalet, 30. april 2025

JUS392 Masteroppgåve er masteroppgåva i MAJUR-2, som er eit toårig masterprogram i rettsvitskap for studentar med bachelor i rettsvitskap frå ein annan institusjon. Emnet krev at studentane leverer ei skriftleg oppgåve og gjennomfører ein justerande munnleg prøve, sjå nærmare i emneskildringa under «Vurderingsformer».

Masteroppgåva på MAJUR-2 er på 30 studiepoeng, jf. Forskrift om krav til mastergrad § 6. Oppgåva er større enn masteroppgåva på det ordinære masterprogrammet i rettsvitskap, JUS390 Masteroppgåve (20 sp). Rettleiande ordgrense på JUS392 er 15 000 ord, mot 12 000 ord på JUS390. Oppgåver på JUS392 kan vere inntil 18 000 ord, mot 15 000 på JUS390. 

30 studiepoeng er eit heilt semester. Omrekna i timar skal 30 studiepoeng innebere 750-900 arbeidstimar for studentane. Til samanlikning skal JUS390 Masteroppgåve innebere 500-600 arbeidstimar for studentane.

Rettleiaren skal gjere seg godt kjent med emneskildringa, særleg punkta «Arbeids- og undervisningsformer» og «Obligatorisk undervisningsaktivitet». Her går det mellom anna fram at dei tildelte rettleiingstimane omfattar tida som rettleiaren bruker til lesing og godkjenning av prosjektnotat, lesing av utkast, utarbeiding av kommentarar, telefonkontakt, korrespondanse og samtale med studenten/studentane. I tillegg går det fram at det å ta imot rettleiing er eit arbeidskrav som studenten må oppfylle for at masteroppgåva skal bli sensurert.

Rettleiaren skal også gjere seg godt kjent med læringsmåla og bidra til å skape ei forståing hos studenten for korleis masteroppgåva kan vise at ulike moment i læringsmåla er nådd.

Somme studentar vil ha behov for ein kort, innleiande samtale før prosjektnotatet blir levert. Det er ønskjeleg at rettleiaren prøver å imøtekomme eit slikt ønske, og rettleiaren kan då be om at studenten sender prosjektskissa i forkant av samtalen.

Kort tid etter at prosjektnotatet er godkjent, skal rettleiaren og studenten gjennomføre ein oppstartssamtale. Føremålet med samtalen er å hjelpe studenten vidare i arbeidet og å gjere avtale om framdriftsplan fram mot innleveringsfristen.

I den grad det er behov for avgrensing eller justering av problemstillinga(ne) som skal behandlast i oppgåva, bør rettleiaren ta opp temaet i oppstartssamtalen. Rettleiaren kan då gi råd om kva som vil gi best føresetnader for å vise at læringsmåla er nådd og kva som realistisk sett kan behandlast innanfor rammene som ordgrensa og innleveringsfristen set for oppgåva. Rettleiaren bør likevel søkje å inspirere studenten til å formulere problemstillingar som studenten sjølv opplever som fagleg interessante og handterbare. Det er eit siktemål at studenten i størst mogleg grad skal ha eigarskap til oppgåva.

Studentane på JUS392 følgjer undervisningsopplegget for JUS390. Fellesundervisninga tar opp ei rekkje tema innanfor forskingsetikk, særleg bruk av andre sine arbeid og KI-verktøy, krav til kjeldetilvisingar og tekstkvalitet meir allment. Det er ikkje forventa at rettleiaren driv aktiv opplæring av studentane om slike tema. Rettleiaren må likevel vere førebudd på å gi tilbakemelding og råd også om slike aspekt. Dette gjeld særleg dersom den konkrete oppgåva aktualiserer særeigne forskingsetiske problemstillingar, eller gjer bruk av andre kjelder enn dei mest vanlege.

Rettleiaren må vere merksam på at tekst som er skapt av KI-verktøy, ikkje blir rekna som studentens eigen tekst, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 4-1. Dersom slik tekst utgjer «en ikke ubetydelig del av det samlede arbeidet», vil kravet til sjølvstende ikkje vere oppfylt, jf. § 4-1 nr. 2. Bruk av KI-generert tekst utan at det er oppgitt, blir rekna som fusk, jf. § 4-1 nr. 1.

Dersom rettleiaren mottar tekst frå studenten som heilt eller delvis står fram som KI-generert, skal rettleiaren ta opp temaet med studenten og framheve innhaldet i § 4-1. Levering av KI-generert tekst til rettleiaren kan også medføre at arbeidskravet om mottatt rettleiing ikkje kan godkjennast, sjå retningslinene for handheving av arbeidskravet.

Der masteroppgåva er eit gruppearbeid, bør rettleiaren sjå til at begge studentane i gruppa deltar i arbeidet med oppgåva. Begge studentane skal også vere til stades under rettleiingsmøta.

Rettleiinga er knytt til den skriftlege oppgåva. Det er ikkje forventa at rettleiaren hjelper studenten med førebuing til den justerande munnlege prøven.

Rettleiaren har ikkje ansvar for det endelege resultatet; studentane si faglege rekkjevidde varierer, og dette vil naturleg reflekterast også i masteroppgåvene. Rettleiaren si rolle er å hjelpe studenten til å kunne yte sitt beste.

Dersom rettleiaren ønskjer å bruke KI-verktøy som hjelpemiddel i arbeidet med studenten sine tekstar, skal studenten informerast om dette. Dersom bruken av KI-verktøyet medfører fare for at studenten sin opphavsrett til eigen tekst blir krenka, gjeld det eit krav om informert førehandssamtykke frå studenten. Rettleiaren skal berre bruke trygge KI-verktøy.

Alle studentprosjekt som behandlar personopplysningar skal vere registrert i UiBs prosjektoversyn RETTE, jf. nærmare om dette i Retningslinjer for å ivareta forskingsetikk og personvern i masterprosjekt ved Det juridiske fakultet.

Rettleiaren skal elles gjere seg kjent med

• Instruks for vurdering av skriftleg oppgåve i JUS392 Masteroppgåve
• Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB
• UiB: Reielegheit og fusk
• Etiske retningslinjer for relasjonen mellom veileder og student eller kandidat ved Universitetet i Bergen.

Instruks for vurdering av skriftleg oppgåve i JUS392 Masteroppgåve

Vedteke av Studieutvalet, 30. april 2025

JUS392 Masteroppgåve er masteroppgåva i MAJUR-2, som er eit toårig masterprogram i rettsvitskap for studentar med bachelor i rettsvitskap frå ein annan institusjon. Emnet krev at studentane leverer ei skriftleg oppgåve og gjennomfører ein justerande munnleg prøve, sjå nærmare i emneskildringa under «Vurderingsformer».

Denne instruksen gjeld vurderinga av skriftleg masteroppgåve og fastsetting av foreløpig karakter. Det er gitt separat Instruks for gjennomføring og vurdering av justerande munnleg prøve.

Masteroppgåva på MAJUR-2 er på 30 studiepoeng, jf. Forskrift om krav til mastergrad § 6. Oppgåva er større enn masteroppgåva på det ordinære masterprogrammet i rettsvitskap, JUS390 Masteroppgåve (20 sp). Rettleiande ordgrense på JUS392 er 15 000 ord, mot 12 000 ord på JUS390. Oppgåver på JUS392 kan vere inntil 18 000 ord, mot 15 000 på JUS390. 

30 studiepoeng er eit heilt semester. Omrekna i timar skal 30 studiepoeng innebere 750-900 arbeidstimar for studentane. Til samanlikning skal JUS390 Masteroppgåve innebere 500-600 arbeidstimar for studentane.

Masteroppgåva blir sensurert av to sensorar. Rettleiaren skal ikkje delta som sensor.

Masteroppgåveemnet har som overordna føremål å gi studentane trening i å analysere eit sjølvvald problem på ein sjølvstendig måte og i samsvar med faglege ideal. Det finst ingen fasit eller standard for korleis oppgåva skal sjå ut, og studentane har stor fridom for så vidt gjeld tilnærming og struktur. Det avgjerande for vurderinga er om, og i kva grad, oppgåva viser at læringsmåla i emneskildringa er nådd.

For at masteroppgåva skal vurderast til greidd (E eller betre), må studenten ha vist evne til å identifisere og formulere ei problemstilling som er eigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppgåve, og evne til å løyse denne på ein fagleg forsvarleg måte. I tillegg må studenten ha vist god materiell kunnskap innan temaet som er vald, eller delar av dette.

Ved fastsetting av foreløpig karakter skal vurderinga knytast nært til læringsmåla, og bygge på den kvalitative karakterskildringa og dei følgjande retningslinene:

• Det skal leggast vekt på om studenten har funne fram til ei eller fleire problemstillingar som er veleigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppgåve. I denne vurderinga er det mellom anna relevant om problemstillinga står fram som uavklart, kor god dekning problemstillinga har i litteraturen og om problemstillinga eller tilnærminga til denne inneber at KI-verktøy ikkje kan tilby ei adekvat løysing.
• Evne til å skilje mellom ulike problemstillingar, forståing for forholdet mellom ulike problemstillingar og evne til å setje dei inn i ein større, fagleg samanheng skal leggast vekt på.
• Evne til å drøfte problemstillingar på ein fagleg forsvarleg og skjønnsam måte, og til å utnytte tilgjengelege kjelder i samsvar med anerkjente metodiske prinsipp, skal leggast vekt på. Til dette høyrer også blikk for kva som er vesentleg og kva som er uvesentleg eller irrelevant, evne til å skilje mellom det sikre og det tvilsame og evne til å dimensjonere dei ulike delane av oppgåva på ein føremålstenleg måte.
• Moment knytt til metode og kjeldebruk skal leggast større vekt på enn dei materielle momenta.
• Det skal leggast vekt på tekstkvaliteten i oppgåva, under dette om problemstillingar, argumentasjon og konklusjonar er formulert på ein presis måte og om oppgåva både i dei einskilde delane og i sin heilskap er strukturert på ein føremålstenleg og ryddig måte.
• Det skal leggast vekt på om kjeldetilvisingane i oppgåva er presise, etterprøvbare og elles ryddige. Ulike referansestilar kan oppfylle krava til presisjon og etterprøvbarheit og såleis vere like gode, men studenten bør vere konsekvent i utforminga.
• Moment som avdekker sjølvstende og fagleg kreativitet skal givast utteljing, føresett at tilnærminga eller analysen mv. er fagleg forsvarleg.
• Det skal givast utteljing for moment som viser at studenten har vore i stand til å sjå faglege eller metodiske samanhengar som ikkje kan lesast direkte ut av litteratur eller andre kjelder.
• Det skal givast utteljing for blikk for rettspolitiske dimensjonar innanfor temaet i oppgåva, så lenge studenten samtidig viser forståing for forholdet (og grensa) mellom reelle omsyn som rettskjelde og rettspolitiske vurderingar.
• Rammene for masteroppgåva inneber at studenten kan sjå det som nødvendig å gjere visse avgrensingar. Dersom ei avgrensing er gjort eksplisitt og er velgrunna, skal det ikkje trekkjast for manglande behandling av temaet som det er avgrensa mot.

Sensorane kan ikkje bruke KI-verktøy i samband med sensur av masteroppgåver. Dette inneber at sensorane ikkje kan bruke KI-verktøy som eit hjelpemiddel for å utforme grunngiving til studentane. Sensorane skal heller ikkje bruke KI-verktøy for å identifisere om ei masteroppgåve heilt eller delvis er utforma ved hjelp av KI-verktøy.

Innan fire veker etter innleveringsfristen, skal sensorane bli samde om foreløpig karakter og registrere denne i Inspera, jf. Instruks for gjennomføring og vurdering av justerande munnleg prøve i JUS392.

Dersom sensorane ikkje blir samde om foreløpig karakter, skal dei straks melde ifrå om dette til masteroppgave.jurfa@uib.no. Den emneansvarlege vil då utnemne ein tredje sensor til å delta ved sensuren.

Dersom sensorane vurderer det som klart sannsynleg at det ligg føre fusk, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet §§ 4-1 og 4-2, skal dei straks melde ifrå om dette til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Vedteke av Studieutvalet, 30. april 2025

I emnet JUS392 Masteroppgåve (30 sp) blir karakter fastsett på grunnlag av masteroppgåva og ein justerande munnleg prøve. I emneskildringa er den munnlege prøven omtalt i punktet «Vurderingsformer». I det følgjande blir det gitt supplerande instruks for gjennomføringa av prøven og fastsetting av endeleg karakter.

Hovudføremålet med den justerande munnlege prøven er å avgjere endeleg karakter i tvilstilfelle og å undersøkje om inntrykket som den skriftlege oppgåva gir av studenten sin sjølvstendige innsats, er i samsvar med realitetane.

Registrering av foreløpig karakter og førebuing av munnleg prøve

Innan fire veker etter innleveringsfristen, skal sensorane bli samde om foreløpig karakter og registrere denne i Inspera. Etter samtale om foreløpig karakter, skal sensorane legge ein plan for gjennomføringa av den munnlege prøven, under dette kva for spørsmål studenten skal få. Begge sensorane skal delta under den munnlege prøven, men dei kan bli samde om at éin av dei skal ha hovudansvaret for å stille spørsmål.

Tidspunkt for gjennomføring av munnleg prøve og protokollfrist

Etter at foreløpig karakter er lagt inn i Inspera, skal ein av sensorane opprette eit digitalt møte i sikker versjon av Teams eller Zoom, og kalle inn medsensoren og studenten til dette. Innkalling og møtelenke skal sendast til studenten per e-post, med medsensoren i kopi. E-posten skal vere i tråd med ein gitt mal som sensorane får tilsendt frå fakultetet. Innkallinga til studenten og medsensoren skal sendast seinast to arbeidsdagar før den munnlege prøven skal gjennomførast.

Fristen for å registrere endeleg karakter (protokollfristen) er seks veker etter innleveringsfristen.

Den munnlege prøven skal finne stad i løpet av dei siste tre vekene før protokollfristen. For oppgåver levert i haustsemesteret skal den munnlege prøven ikkje gjennomførast tidlegare enn veke 2.

Den munnlege prøven skal som hovudregel gjennomførast innanfor normal arbeidstid på kvardagar (kl. 8-16). Sensorane kan likevel kalle inn til munnleg prøve med starttidspunkt mellom kl. 16-20 på kvardagar, men skal då opplyse studenten om at han eller ho kan krevje gjennomføring innanfor normal arbeidstid. Studenten kan ikkje avvise eit tidspunkt innanfor normal arbeidstid på kvardagar utan i tilfelle av gyldig fråvær.

Sensorane avtalar seg imellom kven som skal opprette digitalt møte og sende møteinnkalling. Utover den kontakten som er nødvendig for å fastsetje tidspunkt for munnleg prøve og få sett opp det digitale møtet, skal det ikkje vere kontakt mellom studenten og sensorane før den munnlege prøven.

Dersom masteroppgåva er levert som gruppearbeid, skal e-posten med innkalling og møtelenke sendast til begge studentane samtidig.

Dersom studenten ikkje møter til den munnlege prøven, skal studieadministrasjonen straks underrettast om dette. Studenten har ansvar for å kontakte studieadministrasjonen og dokumentere gyldig fråvær. Både ved gyldig og ikkje-gyldig fråvær skal studenten finne et nytt tidspunkt for prøve i samråd med sensorane. Dersom det ikkje er tale om gyldig fråvær, skal fråværet i seg sjølv telje negativt i endeleg sensur etter at munnleg prøve er gjennomført. Det skal ikkje treffast sensurvedtak utan at munnleg prøve er gjennomført, jf. emneskildringa under «Vurderingsformer».

Varigheit

Den munnlege prøven skal som hovudregel vare i inntil 30 minuttar, eller inntil 45 minuttar dersom oppgåva er levert som gruppearbeid. Ved gruppearbeid skal sensorane sørge for at tida blir fordelt om lag likt mellom dei to studentane.

Gjennomføringa av munnleg prøve

Både sensorane og studenten må ha kamera på under heile den munnlege prøven. Det skal ikkje gjerast opptak av prøven.

Før prøven startar, skal sensorane gjennomføre ID-kontroll av studenten. Sensorane har på førehand mottatt studenten sitt studentnummer frå fakultetet. ID-kontrollen blir gjennomført ved at studenten viser fram studentbeviset sitt.

Prøven skal innleiast med at studenten gir ein kort presentasjon på maksimalt fem minuttar av (hovud)problemstilling, kvifor studenten valde å skrive om denne og kva studenten vurderer som sitt viktigaste funn. Dersom oppgåva er levert som gruppearbeid, kan presentasjonen vare i inntil 10 minuttar, og dei to studentane skal dele tida mellom seg.

Sensorane si utspørjing skal ta utgangspunkt i oppgåva som er levert og læringsutbyteskildringa for emnet. Studenten kan bli spurt om problemstillinga(r) som oppgåva omhandlar, tilgrensande problemstillingar innanfor det same eller tilknytte fagområde og om relevante metodiske problemstillingar. Den munnlege prøven skal såleis ikkje vere ein test av generell kunnskap innanfor det valde fagområdet. Studenten kan også bli bedt om å fortelje om framgangsmåte ved kjeldesøk og om å reflektere over eigen arbeidsprosess. Den munnlege prøven kan i tillegg brukast for å kontrollere at oppgåva er eit sjølvstendig arbeid frå studenten og i samsvar med grunnleggande krav til reielegheit, under dette gjennom spørsmål knytt til studentens bruk av andre sine arbeid og eventuell bruk av KI-verktøy.

Karaktervurdering og grunngiving

Etter at den munnlege prøven er avslutta, skal studenten forlate det digitale møterommet mens sensorane blir samde om endeleg karakter (inntil eitt steg opp eller ned på karakterskalaen) og hovudtrekka i grunngivinga.

Vurderinga av studenten sin prestasjon under den munnlege prøven skal skje med utgangspunkt i læringsutbyteskildringa for emnet. Av særleg tyding for den munnlege prøven, er at studentane skal vere i stand til  å «gi ein munnleg presentasjon av hovudproblemstilling(ar) og funn i oppgåva, og delta i ein fagleg samtale om desse og om tilgrensande problemstillingar», og vidare at dei skal kunne «formidle omfattande sjølvstendige arbeid på en ryddig og presis måte». Sensorane skal legge vekt på om studenten har vist evne til sjølvstendig refleksjon, særleg for så vidt gjeld metodiske problemstillingar. Evna til å halde seg innanfor tidsramma som er sett for den innleiande presentasjonen, kan også leggast vekt på.

Studenten skal deretter inviterast inn igjen i det digitale møterommet. Sensorane informerer om resultatet og gir ei grunngiving for den samla vurderinga av masteroppgåva og den munnlege prøven. Sensorane blir samde om kven som skal føre ordet, men begge må vere til stades. Studenten vil ikkje ha rett til å krevje ytterlegare grunngiving.

Sensorane kan ikkje bruke KI-verktøy i samband med sensur av masteroppgåver. Dette inneber at sensorane ikkje kan bruke KI-verktøy som eit hjelpemiddel for å utforme grunngiving til studentane.

Dersom sensorane ikkje blir samde om karakter etter munnleg prøve, skal dei informere studenten om at sensurvedtak er utsett, og melde ifrå til masteroppgave.jurfa@uib.no. I slike tilfelle vil det bli oppnemnt ein tredje sensor, i tråd med fakultetet sine retningsliner for slike situasjonar.

Dersom sensorane etter den munnlege prøven vurderer det som klart sannsynleg at det ligg føre fusk, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet §§ 4-1 og 4-2, skal dei informere studenten om at sensurvedtak er utsett, og melde ifrå til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Oppnemning av settesensor 

Dersom ein av sensorane, grunna akutt alvorleg sjukdom eller andre tvingande velferdsgrunnar, ikkje har høve til å delta i justerande munnleg prøve innanfor tidsramma som følgjer av instruksen, skal den emneansvarlege oppnemne ein settesensor. Dersom den emneansvarlege er medsensor for den aktuelle kandidaten, skal visedekan for undervisning oppnemne settesensor.

Instruks for rettleiing og sensur av JUS399

Vedtatt i Fakultetsstyret 9. juni 2015 og trådte i kraft 1. august 2015.

• Læringsmålene det vises til i teksten nedenfor står i emnebeskrivelsen.
• Veiledningen skal følge studenten(e) gjennom alle momentene i læringsmålene.
• Veileder må være forberedt på å introdusere studenten(e) for elementære krav til skriftlige arbeider, som krav til kildehenvisninger. Også etiske betraktninger kan være ukjent for studenten(e), men forutsettes å være innarbeidet i løpet av skriveprosessen.
• Veileder skal i innledningsfasen være behjelpelig med å formulere og avgrense problemstillingen som behandles i oppgaven, herunder også å veilede om hva som realistisk kan omhandles innenfor ordgrensen.
• Veileder har ikke ansvar for det endelige resultatet; studenten(e)s faglige rekkevidde vil variere, og det er ingen grunn til at ikke dette skal gjenspeiles også i masteroppgaven. Veilederens rolle er å hjelpe studenten(e) til å kunne yte sitt beste.
• Veileder kan bistå i utformingen av tema for oppgaven dersom studenten(e) ber om det. Det gjelder både med hensyn til omfang og med hensyn til faglig relevans - er det noe interessant å skrive om her innenfor de rammer som gjelder for en masteroppgave? Likevel bør veilederen mest mulig inspirere studenten(e) til å finne temaer og problemstillinger som studenten selv kan se er viktige og faglig interessante.
• Der masteroppgaven er et gruppearbeid, bør veileder påse at begge/alle studentene i gruppen deltar i prosessen.

• Masteroppgave sensureres av to sensorer. Dersom sensorene ikke blir enige om vurderingen, skal leder av Studieutvalget utnevne en tredje sensor til å delta ved sensuren.
• Veileder deltar som hovedregel ikke i sensur av masteroppgaver på 30 studiepoeng, og aldri i sensur av masteroppgaver på 60 studiepoeng.
• Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes nært til læringsmålene.
• Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges større vekt – i begge retninger – enn de materielle momentene. For bestått karakter er det likevel et krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen temaet, eller innen delar av det.
• Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng vektlegges i begge retninger.
• Momenter som avdekker selvstendighet skal belønnes. Det gjelder for eksempel der studenten(e) behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger på interessante måter, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte.
• Momenter som viser at studenten(e) har vært i stand til selv å se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, belønnes. Herunder også blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda.
• Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har også betydning for bedømmelsen. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig.
• Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven.
• Evne til framstilling og formidling er et selvstendig mål med oppgaven: språkbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger vektlegges i begge retninger.

Det skal ikke avholdes muntlig prøve uten at sensorene finner grunn til det. Ved den muntlige prøven eksaminerer begge sensorene studenten(e) i tema som har tilknytning til oppgaven eller til det tema oppgaven gjelder. Muntlig prøve kan også brukes til å kontrollere at oppgaven er et selvstendig arbeid fra studenten(e).

LLM399 Master’s Thesis is the thesis component of the Master of Laws (LL.M.) Programme in EU and EEA Law.

The course requires students to submit a written thesis., as detailed in the course description under “Assessment Methods”.

The Master’s thesis is worth 30 ECTS credits.

The indicative word limit is 12,000 words. A thesis of more than 15,000 words will not be assessed. Footnotes and endnotes are included in the word limit. Foreword/preface, front page, table of contents, registers, bibliography, and appendices are not included in the word limit. A thesis which is rejected as a result of exceeding the word limit must be reworked and submitted in a later semester. No additional individual supervision is provided for such reworking.

30 ECTS credits correspond to a full semester. Converted into hours, 30 ECTS should entail 750–900 hours of work for students.

The supervisor must become well acquainted with the course description, particularly the sections “Teaching and Learning Methods” and “Compulsory Teaching Activities”. These specify that the allocated supervision hours include time spent reading and approving the project proposal, reviewing drafts, preparing comments, telephone contact, correspondence, and meetings with the student(s).

The supervisor must also become well acquainted with the learning objectives and help the student understand how the thesis can demonstrate achievement of these objectives.

Some students may require a brief initial meeting before submitting the project description. Supervisors are encouraged to accommodate such requests and may ask the student to send a project outline in advance of the meeting.

Shortly after the project description is approved, the supervisor and student must hold a start-up meeting. The purpose of this meeting is to support the student’s progress and agree on a timeline leading up to the submission deadline.

If there is a need to narrow or adjust the research question(s) addressed in the thesis, the supervisor should raise this during the start-up meeting. The supervisor may advise on what best supports the demonstration of learning outcomes and what can realistically be addressed within the word limit and submission deadline. However, the supervisor should aim to inspire the student to formulate research questions that they find academically interesting and manageable. The goal is for the student to take as much ownership of the thesis as possible.

Supervisors must be aware that text generated by AI tools is not considered the student’s own work, cf. Supplementary Regulations for Studies at the Faculty of Law § 4-1. If such text constitutes “a non-negligible part of the total work”, the requirement for independence is not met, cf. § 4-1 no. 2. Use of AI-generated text without disclosure is considered cheating, cf. § 4-1 no. 1.

If the supervisor receives text from the student that appears wholly or partly AI-generated, the issue must be discussed with the student and the content of § 4-1 emphasised. Submission of AI-generated text to the supervisor may also result in the supervision requirement not being approved, see the guidelines for enforcing the supervision requirement.

The supervisor is not responsible for the final result; students’ academic abilities vary, and this will naturally be reflected in their theses. The supervisor’s role is to help the student perform to the best of their ability.

If the supervisor wishes to use AI tools to assist with the student’s texts, the student must be informed. If such use risks infringing the student’s copyright, informed prior consent is required. The supervisor must only use secure AI tools.

All student projects involving personal data must be registered in UiB’s project overview RETTE (only in Norwegian), cf. the Guidelines for Ensuring Research Ethics and Data Protection in Master’s Projects at the Faculty of Law.

The supervisor must also familiarise themselves with:

• Instructions for Assessment of the Written Thesis in LLM399 Master’s Thesis
• Requirements for Written Work in the Master’s Programme in Law at UiB (only in Norwegian)
• UiB: Academic Integrity and Cheating
• Ethical Guidelines for the Relationship Between Supervisor and Student or Candidate at the University of Bergen

LLM399 Master’s Thesis is the thesis component of the Master of Laws (LL.M.) Programme in EU and EEA Law.

The course requires students to submit a written thesis as detailed under “Forms of Assessment” in the course description.

This guideline applies to the assessment of the written thesis and the determination of the preliminary grade. A separate guideline governs the conduct and assessment of the oral adjustment examination (effective from the spring semester of 2026).

The LLM399 thesis carries 30 ECTS credits, in accordance with §6 of the Master’s Degree Regulations. The indicative word limit is 12,000 words. A thesis of more than 15,000 words will not be assessed. Footnotes and endnotes are included in the word limit. Foreword/preface, front page, table of contents, registers, bibliography, and appendices are not included in the word limit. 30 ECTS credits correspond to a full semester, equating to approximately 750–900 hours of student work.

The thesis is assessed by two examiners. The supervisor must not act as an examiner.

The overarching aim of the thesis is to train students in independently analysing a self-chosen legal issue in line with academic standards. There is no fixed format or template; students have considerable freedom in approach and structure. The key criterion is whether, and to what extent, the thesis demonstrates achievement of the learning outcomes.

The students are not required to address implications for Norwegian law unless this is a topic they have decided to address in their master’s thesis.

To receive a passing grade (E or better), the student must demonstrate the ability to identify and formulate a legal issue suitable for academic analysis, and to resolve it in a professionally sound manner. Additionally, the student must show solid substantive knowledge of the chosen topic or relevant parts thereof.

Criteria for Preliminary Grade Determination
Assessment must be closely tied to the learning outcomes and based on qualitative grading descriptions and the following guidelines:

• The suitability of the chosen issue(s) for legal analysis, including whether the issue is unresolved, its coverage in the literature, and whether AI tools could offer an adequate solution.
   
• Ability to distinguish between issues, understand their interrelations, and place them in a broader academic context.
   
• Ability to discuss issues in a professionally sound and judicious manner, using available sources in line with recognised methodological principles. This includes identifying what is essential versus irrelevant, distinguishing between certainty and uncertainty, and appropriately structuring the thesis.
   
• Greater emphasis is placed on methodology and source use than on substantive content.
   
• Text quality, including precise formulation of issues, arguments, and conclusions, and a clear and purposeful structure throughout.
   
• Accuracy, verifiability, and consistency in referencing. Various citation styles are acceptable if they meet these standards, but consistency is expected.
   
• Independent thinking and academic creativity are rewarded, provided the approach or analysis is professionally sound.
   
• Recognition is given for identifying academic or methodological connections not directly evident in the literature or other sources.
   
• Consideration of legal policy dimensions is rewarded, provided the student also demonstrates understanding of the distinction between legal sources and policy considerations.
   
• Explicit and well-founded delimitations are accepted and not penalised.
   
• The students are not required to address implications for Norwegian law unless this is a topic they have decided to address in their master’s thesis.

Examiners must not use AI tools in connection with thesis assessment. This includes drafting feedback or identifying AI-generated content.

Within four weeks of the submission deadline, examiners must agree on a preliminary grade and register it in Inspera.

If examiners cannot agree on a preliminary grade, they must immediately notify llm@uib.no. A third examiner will then be appointed.

If examiners suspect academic misconduct, as defined in §§ 4-1 and 4-2 of the Supplementary Rules for Studies at the Faculty of Law, they must immediately report this to llm@uib.no.

In the course LLM399 Master’s Thesis (30 ECTS), the final grade is determined based on the written thesis and an adjusting oral examination. The oral exam is described under “Assessment Methods” in the course description. These instructions provide supplementary guidance for conducting the oral exam and determining the final grade.

The primary purpose of the oral examination is to confirm the final grade in borderline cases and to verify that the impression given by the written thesis regarding the student’s independent work is accurate.

Preliminary Grade and Oral Exam Preparation
Within four weeks after the submission deadline, examiners must agree on a preliminary grade and register it in Inspera. After agreeing on the preliminary grade, examiners should plan the oral exam, including the questions to be asked. Both examiners must attend the oral exam, but they may agree that one will take the lead in conducting the questioning.

Time for Conducting the Oral Exam and Deadlines
After registering the preliminary grade, one of the examiners schedules a secure digital meeting in Teams or Zoom and invites the co-examiner and the student. The invitation and meeting link must be sent to the student by email, with the co-examiner copied, using the template provided by the faculty. The invitation must be sent no later than two working days before the oral exam.

The deadline for registering the final grade (protocol deadline) is six weeks after the submission deadline.

The oral exam must take place within the last three weeks before this deadline. For a thesis submitted in the autumn semester, the oral exam should not be held earlier than week 2.

The oral exam should normally be scheduled during regular working hours (08:00–16:00). Examiners may schedule exams between 16:00–20:00 on weekdays but must inform the student that they have the right to request an appointment within regular hours.  Students may not decline a scheduled time within regular hours unless they can provide documentation for a valid reason for absence.

If the thesis was submitted as a group project, the invitation and meeting link must be sent to both students simultaneously.

If the student fails to attend the oral exam, the study administration must be notified immediately. The student is responsible for contacting the administration and providing documentation for valid absence. In all cases, a new exam time must be arranged with the examiners.  If the absence is not considered valid, the grade cannot be finalized. As stated under “Forms of Assessment” in the course description, no final grade can be awarded without completion of the oral examination.

Duration
As a general rule, the oral examination shall last up to 30 minutes, or up to 45 minutes if the thesis has been submitted as group work. In the case of group work, the examiners shall ensure that the time is distributed approximately equally between the two students

Conducting the Oral Exam
Both examiners and student(s) must have their cameras on throughout the exam. The session must not be recorded.

Before starting, the examiners must verify the student’s identity using their student ID. The faculty will provide the student’s ID number in advance.

The exam begins with a short presentation by the student (maximum five minutes) covering the main research question, why they chose the topic, and their most important findings. For group submissions, the presentation may last up to 10 minutes, divided between the students.

Questioning should be based on the submitted thesis and the course learning outcomes. Students may be asked about the research question(s), related issues within the same or connected fields, and relevant methodological considerations. The oral exam is not a test of general knowledge in the subject area. Students may also be asked about their approach to source searches and to reflect on their work process. The oral exam may additionally be used to confirm that the thesis is independent work and follows the principles of academic integrity, including questions about the use of others’ work and any use of AI tools.

Grade Assessment and explanation of grade
After the oral exam, the student leaves the digital meeting while the examiners agree on the final grade (which may be adjusted by one grade up or down) and the main points of the explanation of grade.

The assessment should be based on the course learning outcomes. Of particular relevance is the student’s ability to “give an oral presentation of the main research question(s) and findings in the thesis, and participate in an academic discussion about these and related issues,” as well as their ability to “communicate extensive independent work in a clear and precise manner.” Examiners should emphasize the student’s capacity for independent reflection, especially regarding methodological issues. Adherence to the time limit for the initial presentation may also be considered.

The student is then invited back into the digital meeting where the student is informed about the result, and provided an explanation of the grade based on the overall assessment of the thesis and oral exam. Both examiners must be present, though one may lead the conversation. The student is not entitled to request further explanation of the grade.

Examiners may not use AI tools in connection with grading master’s theses, including drafting feedback.

If examiners cannot agree on a final grade, they must immediately notify llm@uib.no. A third examiner will then be appointed.

If examiners suspect academic misconduct, as defined in §§ 4-1 and 4-2 of the Supplementary Rules for Studies at the Faculty of Law, they must immediately report this to llm@uib.no.