Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Pressemelding

Nordlyset og sørlyset er ikke speilbilder av hverandre

I siste nummer av Nature presenterer norske forskere bevis for at nordlys og sørlys kan se helt forskjellig ut. Dette er stikk i strid med hva man hittil har trodd, nemlig at sørlys og nordlys er speilbilder av hverandre.

Bildet av nordlys og sørlys som er brukt på forsiden av Nature 23. juli 2009
Bildet av nordlys og sørlys som er brukt på forsiden av Nature 23. juli 2009
Foto/ill.:
IMAGE WIC/S. B. Mende og Polar VIS Earth/J. Sigwarth

Hovedinnhold

Studien med de oppsiktsvekkende resultatene er utført av stipendiat Karl Magnus Laundal og professor Nikolai Østgaard ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Nordlys dannes som følge av kollisjoner mellom atmosfæren og elektrisk ladete partikler som strømmer ned langs jordens magnetiske feltlinjer.
– Siden dette skjer over begge halvkulene, får vi dannet både nordlys og sørlys. Så langt har forskerne tatt det for gitt at nordlyset og sørlyset er speilbilder av hverandre, men våre funn viser at dette slett ikke alltid er tilfelle, sier professor Nikolai Østgaard

UiB-forskerne har benyttet data fra NASA-satellittene IMAGE og Polar til å undersøke bilder av nordlyset og sørlyset. I Nature-artikkelen presenterer de en rekke mulige forklaringer på det uventede resultatet.
– Vi tror forklaringen kan være at forskjeller i solbelysning fører til elektriske strømmer langs magnetfeltlinjene mellom de to halvkulene. Dette kan være forklaringen på at nordlyset og sørlyset ikke er identisk, sier stipendiat Karl Magnus Laundal.

I tillegg til at UiB-forskerne har oppdaget nye sider ved nordlys og sørlys, får resultatene også stor betydning for andre forskere som studerer fysiske prosesser i vårt nære verdensrom.
– Studien vår viser at data fra bare én halvkule er utilstrekkelig til å si noe om den motsatte halvkulen. Dette er viktig fordi det aller meste av vår kunnskap om nordlys, og prosesser i den øvre atmosfæren i polområdene, bare er basert på data fra nord, understreker Østgaard

Det prestisjetunge forskningstidsskriftet Nature har også valgt å la et bilde av nordlyset og sørlyset, fra Østgaard og Laundals artikkel, pryde omslaget av det nye nummeret. Forskningsarbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom polarårprosjektet IPY-ICESTAR.

Kontaktpersoner:
Professor Nikolai Østgaard, tlf 4727 0653, epost: nikolai.ostgaard@ift.uib.no
Stipendiat Karl Magnus Laundal, tlf 9135 0772, epost: karl.laundal@ift.uib.no

Spørsmål om pressebilder og video: Arve Aksnes, mediekontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB: tlf 55 58 81 53, mobil 480 26 563, epost: arve.aksnes@mnfa.uib.no

Fakta om nordlys og sørlys
Nordlys og sørlys er lys som oppstår når partikler fra solen kolliderer med jordens atmosfære. Vi finner nordlyset først og fremst på høyere breddegrader, over nordlige deler av Skandinavia, Island, Grønland, Canada, og Russland. Sørlyset opptrer på samme måte som nordlyset, men over Antarktis på den sørlige halvkule.

Nordlys kalles også for Aurora Borealis, som betyr "den nordlige morgenrøden", mens sørlyset har navnet Aurora Australis, som betyr "den sørlige morgenrøden". Studier av nordlys og sørlys gir kunnskap om fysikken i det nære verdensrommet rundt jorden, noe som blir stadig viktigere i vårt moderne samfunn hvor satellitter står sentralt innen bl.a. navigasjon, meteorologi, overvåking, og kommunikasjon. Den norske fysikeren Kristian Birkeland (1867-1917) var den første som forstod hvordan nordlyset blir til. Birkeland er i dag avbildet på 200-kroneseddelen.