Hjem
Kommunikasjonsavdelingen

Nyhetsarkiv for Kommunikasjonsavdelingen

3,5 milliarder år gammel stein i Sør-Afrika kan inneholde spor fra det første livet på Jorden.
På havbotnen er det alltid mørkt. I lyset frå undervassroboten leitar forskarane etter liv, liv som kanskje kan fortelje om byrjinga på evolusjonen. Det stinkar.
Dei er små. Dei er mange. Og dei er avgjerande for alt liv i havet og klimaet på jorda. Med UiB i spissen vil forskarar forstå meir om marine mikroorganismar i polare strøk.
Så snart trålposen glir over ripen, er biologer på plass med hjelmer og regntøy, for å sikre seg eksemplarer av dagens fangst. I tolv dager har de samlet og sortert ulike sjødyr til forskning om bord, og samlet data til senere analyser.
Den raske tilbakesmeltingen av sjøisen i Arktis har forbløffet en hel verden. Golfstrømmen mistenkes å være synderen, ved at den bringer med seg varme fra tropene til nordiske farvann.
Da Ivar Aanderaa høsten 1960 fikk i oppdrag å utvikle et instrument som kunne registrere havstrømmer over lange tidsrom, ble dette begynnelsen på en av Bergens største forsknings- og næringslivssuksesser.
For ti år siden var skredder-sydd medisin basert på genteknologi det store nye håpet. Men fagfeltet viste seg å være mer komplisert enn først antatt.
Vestlige ideer om rettigheter og individuelle valg, kan slå forferdelig feil når de skal overføres til ikke-vestlige forhold. Da hjelper det ikke å tro at man driver helsefremmende arbeid.
Årleg døyr titusenvis av menneske i Etiopia på grunn av malaria, men varsling kan redde mange av desse liva.
Noreg har store samlingar av vevsprøver frå menneske som kan hjelpe forskarane til å løyse dei store sjukdomsgåtene. Dersom politikarane vil.
Omsider ser det ut til at nokre land i Afrika har greidd å redusere spreiinga av hiv, men dette avgrensar seg til folk med utdanning. No gjeld det å få dei fattigaste til å endre åtferd.
Bakteriar som framkallar diaré tek tusenvis av liv i Bangladesh kvart år, dei fleste barn. Nytt utstyr og forskarutdanning på internasjonalt nivå skal auke kunnskapen om og dermed bekjempe bakteriane.
Hva er det som gjør at vi forandrer oss fra en kuleformet celleklump til å få den avlange formen vi har som ferdig dannede individer? Det er spørsmålet bak forskningen til Di Jiang.
Dei store havdjupa er ein ørken der alt er aude og mørkt. Lyskastaren på miniubåten avdekkjer berre livlaus øydemark. Men så skjer det noko. Brått er havbotnen dekt av store teppe av rust.
Klimaforskere har vurdert fremtiden til den viktige termohaline sirkulasjonen i Polhavet og Norskehavet. Bjerknessenterets unike målinger viser at havstrømmen nordover fra ekvator er blitt varmere og saltere, noe som kan demme opp for at sirkulasjonen er redusert.
Når en sykdom er i ferd med å endre hele samfunnet og de medisinske ressursene er knappe, må behandlerne foreta nesten umulige valg om hvem som skal få behandling. Forsker Kjell Arne Johansson studerer Tanzanias aids-dilemmaer.
Et globalt varslingssystem for epidemier skal etableres i et samarbeid mellom internasjonale forskere. Stikkordet er sammenhengen mellom klima og helse.
Labforsøk på fisk har påvist at alder ved kjønnsmodning kan endres etter kun fire generasjoner. Det er ekstremt kjapt, vanligvis er evolusjon noe som skjer i et tidsperspektiv på millioner av år.

Sider