Hjem
Kommunikasjonsavdelingen

Nyhetsarkiv for Kommunikasjonsavdelingen

For Richard Stallman er fri programvare et spørsmål om etikk. Og han lar verken seg selv eller noen andre slippe billig unna.
UiB er ett av 14 forskningssentre som går sammen om å studere fiskens livssyklus. – Dette er forskningens Champion’s League, mener professor Sigurd Stefansson.
Det kan bli både valte og tilsette instituttleiarar på UiB i framtida. Men fakulteta må bestemme seg for det eine eller det andre.
Globalisering og internasjonalisering blir stadig viktigere for norsk utdanning. UiB inviterte til heldagskonferanse om internasjonal mobilitet på onsdag.
Den første avanserte målestasjonen for langtidsobservasjonar av klimaendringar i ein av dei viktigaste havstraumane i verda er nå på plass i det islagte Weddellhavet i Antarktis.
Ein blodfersk artikkel publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Geoscience viser at perioden mot slutten av siste istid er prega av ekstreme og kortvarige variasjonar, som til slutt tok knekken på istiden.
3,5 milliarder år gammel stein i Sør-Afrika kan inneholde spor fra det første livet på Jorden.
På havbotnen er det alltid mørkt. I lyset frå undervassroboten leitar forskarane etter liv, liv som kanskje kan fortelje om byrjinga på evolusjonen. Det stinkar.
Dei er små. Dei er mange. Og dei er avgjerande for alt liv i havet og klimaet på jorda. Med UiB i spissen vil forskarar forstå meir om marine mikroorganismar i polare strøk.
Så snart trålposen glir over ripen, er biologer på plass med hjelmer og regntøy, for å sikre seg eksemplarer av dagens fangst. I tolv dager har de samlet og sortert ulike sjødyr til forskning om bord, og samlet data til senere analyser.
Den raske tilbakesmeltingen av sjøisen i Arktis har forbløffet en hel verden. Golfstrømmen mistenkes å være synderen, ved at den bringer med seg varme fra tropene til nordiske farvann.
Da Ivar Aanderaa høsten 1960 fikk i oppdrag å utvikle et instrument som kunne registrere havstrømmer over lange tidsrom, ble dette begynnelsen på en av Bergens største forsknings- og næringslivssuksesser.
For ti år siden var skredder-sydd medisin basert på genteknologi det store nye håpet. Men fagfeltet viste seg å være mer komplisert enn først antatt.
Vestlige ideer om rettigheter og individuelle valg, kan slå forferdelig feil når de skal overføres til ikke-vestlige forhold. Da hjelper det ikke å tro at man driver helsefremmende arbeid.
Årleg døyr titusenvis av menneske i Etiopia på grunn av malaria, men varsling kan redde mange av desse liva.
Noreg har store samlingar av vevsprøver frå menneske som kan hjelpe forskarane til å løyse dei store sjukdomsgåtene. Dersom politikarane vil.
Omsider ser det ut til at nokre land i Afrika har greidd å redusere spreiinga av hiv, men dette avgrensar seg til folk med utdanning. No gjeld det å få dei fattigaste til å endre åtferd.
Bakteriar som framkallar diaré tek tusenvis av liv i Bangladesh kvart år, dei fleste barn. Nytt utstyr og forskarutdanning på internasjonalt nivå skal auke kunnskapen om og dermed bekjempe bakteriane.

Sider