Hjem
Michael Sars-senteret

Nyhetsarkiv for Michael Sars-senteret

En ny artikkel som er publisert i Science antyder grunnleggende forskjeller i arkitekturen av nervenettverket som utfordrer vår tidligere forståelse av evolusjonen av nervesystemer og hvordan de overfører informasjon.
Human Frontier Science Program (HFSP) Research Grant til Fred Wolf og Pawel Burkhardt.
Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi bytter navn til Michael Sars-senteret for å hedre en av Norges mest betydningsfulle marinbiologers ekstraordinære bidrag til vitenskapen. Senteret blir nå en del av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Comb jellies (ctenophores), one of the earliest-branching animal lineages, provide new insights into the evolutionary history of synapses and neurons. Ctenophores are fascinating marine organisms famous for locomotion by cilia and for their apparently simple nerve net. However, the molecular composition of ctenophore neurons was unknown, and it has been hypothesized that ctenophore neurons... Les mer
Forskere ved Sars-senteret har plassert embryoet til et sekkedyr under mikroskopet. Genene til dyret er modifisert slik at nervecellene lyser opp på dataskjermen.
Etter ei lang nedstenging av laboratoriearbeidet grunna Covid-19 utbrottet, er dei fleste av oss no tilbake på labben for fullt. Her gjenopptek vi eksperimenta våre med ny giv og oppfriska idéar At dette er mogleg, kan vi takke våre dedikerte teknikarar, og somme forskarar for. Dei har teke vare på det biologiske materialet på senteret, inkludert våre eigne favorittdyr i det marine mangfaldet!
Sarssenteret stengte den eksperimentelle aktiviteten 13. mars 2020, på grunn av coronavirus (COVID-19). Med denne handlinga vil vi bidra til å bremse spreidninga av viruset, oppretthalde tryggleiken og helsa for våre ansatte, og viktigast av alt, hjelpe til med å beskytte dei svakaste i samfunnet vårt.
Kven er han? Lat oss finne det ut..
Forskarar frå Universitetet i Bergen har funne armfotingane sin urgamle forfar, og provar at skalet og busten på skjella har eit mykje eldre opphav enn ein har trudd. Resultata er publiserte i det anerkjente vitskaplege tidsskriftet PNAS.

Sider