Hjem
Aktuelt
Podcast

De første menneskene var smarte, spiste sjømat og brukte smykker

I den nyeste episoden av podcasten UiB Popviten får lytterne bli kjent med de aller første menneskene. Ukens gjest er postdoktor Magnus Mathisen Haaland ved Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE).

UiB Popviten
Blombos cave i Sør-Afrika, en av hulene hvor de første menneskene holdt til i uker av gangen for hundre tusen år siden.
Foto/ill.:
Magnus Mathisen Haaland

Hovedinnhold

- Det å pynte seg er veldig menneskelig. Vi kjenner ikke til noen andre dyr som går rundt med døde ting på seg og tenker at det er fint, sier postdoktor i arkeologi Magnus Mathisen Haaland.

Derfor er bruk av smykker en av kategoriene forskerne bruker for å definere overgangen fra ikke-mennesker til mennesker, eller fra natur til kultur.

Hverdagsskrot

I nyeste episode av podcasten UiP popviten får vi et innblikk i livene til de aller første menneskene.

- Min forskergruppe arbeider i huler langs kysten i Sør-Afrika, og der finner vi alt hverdagsskrotet som de la igjen for hundre tusen år siden. For første gang finner vi blant annet spor etter såkalt avansert teknologi. Det vil si gjenstander som måtte planlegges når man laget dem, som pil og buer, sier Haaland.

Forskergruppen har også funnet de tidligste nedskrevne tegnene eller symbolene. Blant annet noen røde streker på en stein som ble datert til å være 73 tusen år gammel og dermed verdens eldste kjente tegning.

- Det at de laget slike enkle mønstre forteller oss at de hadde fått evnen til å tenke abstrakt og kommunisere gjennom noe utenfor seg selv, forteller han.

Aboriginer og Khoisan-folk

Ut fra analyser av nåværende mennesker har man også funnet ut hvordan de første menneskene sannsynligvis så ut.

- Det kan lett bli oppfattet som politisk ukorrekt å snakke om mennesketyper og hvordan folk ser ut, men vi ser at noen menneskegrupper har et genetisk materiale som går veldig langt tilbake i tid, forteller Haaland.

Det gjelder særlig aboriginer i Australia og khoisan-folk i Namibia og Angola.

- De er nok representative for hvordan de første menneskene så ut, selv om de naturligvis ikke er helt like.

Omega-3-rik kost

I podcastepisoden snakker Haaland også om hva som forårsaket utviklingsspranget som resulterte i det moderne mennesket.

- Det er nok ikke tilfeldig at de områdene vi snakker om, blant annet i Marokko og i Sør-Afrika ligger langs kysten, sier han.

Forskere mener at det å bruke marine ressurser, å spise fisk, skjell og hval eller sel som kom opp på stranden kan ha vært viktig.

- De hadde en næringskilde som ikke bare var utrolig enkel å få tak i, men som også var veldig næringsrik. Vi vet at de fikk i seg mye omega-3, og det kan ha bidratt til en positiv hjerneutvikling, sier Haaland.

Hør episoden her for å lære mer om de første menneskene: