Hjem
Aktuelt
Vingen helleristningsfelt

Viste frem kulturarven

Universitetet i Bergen viste frem Vingen helleristningsfelt til blant annet klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Viste frem Vingen
F.v. professor ved Universitetsmuseet Nils Anfinset, prorektor ved UiB Margareth Hagen, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og forsker ved Universitetsmuseet Trond Lødøen.
Foto/ill.:
Odd Vegard Kandal-Wright, UiB

Hovedinnhold

Universitetet i Bergen er grunneier og forvalter av helleristningsfeltet som ligger i Bremanger kommune i ytre Nordfjord. Med sine over 2000 helleristninger, er Vingenfeltet blant de største feltene for bergkunst i Nord-Europa.

- Dette er virkelig imponerende. Vi kan se bilder av helleristningene eller se det virtuelt på nett, men å se dette i virkeligheten, med fjellklippen Hornelen i bakgrunnen er majestetisk, sier Rotevatn.

Universitetet i Bergen har sammen med Riksantikvaren laget en virtuell versjon av helleristningsfeltet på Vingen. Her kan du lese mer, og få en virtuell tur på Vingenfeltet.

Helleristningene på Vingenfeltet er mellom 6200 og 6900 år gamle. Noe av den unike bergkunsten har opp gjennom årene blitt usatt for hærverk, men mest av alt tæret av tidens tann. Det vestlandske kystklimaet har satt sitt preg på bergflatene, hvor sjøsprøyt og nedbør har oppløst mineraler i sandsteinen, og hvor frostprosesser og forvitring har slitt ned bergflatene, før de har blitt dekket av både lav, mose og annen vegetasjon. Allikevel er det på området godt over 2000 tydelige bilder som viser både dyr og mennesker.

Mystikk rundt meningsinnhold i bildene

Trond Lødøen er forsker ved Universitetsmuseet, og bruker mye av sin tid på Vingenfeltet. Han har skrevet bok om Vingen og publisert en rekke artikler om helleristningene.

- Bergkunsten er mer enn bare serier av enkeltfigurer. På de ulike bergflatene finnes det sammensetninger av figurer som trolig er fortellinger – kanskje mytologiske fortellinger - med motivsammensetninger som helt sikkert representerer bestemte meningsinnhold. Fokuset har lenge har vært rettet mot de mange dyrefigurene, og at bergkunsten var uttrykk for jaktmagi, mens andre motiver bare har fått et beskjedent fokus. Det er for eksempel en rekke menneskeskjeletter blant motivene, noe som gjør det vel så nærliggende å knytte aktiviteten i Vingen til døderiter og dødsprosesser, sier Lødøen.

Universitetet i Bergen har utbredt forskningsaktivitet på Vingenfeltet. Prorektor Margareth Hagen er svært glad for at UiB fikk vise frem kulturarven.

Viktig med godt samarbeid for forvaltning

- Det er veldig fint at statsråden satt av en hel dag til å se dette stedet. Det er bra at vi kan samles og møte alle partnerne som forvalter denne kulturarven. Samarbeidet er viktig for å kunne lykkes med en god forvaltning og forskning på området, sier Hagen.

Under besøket til Vingen deltok også Riksantikvaren, representanter fra Vesland fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestland, og Bremanger kommune. Både Riksantikvar Hanna Geiran og fylkesordfører Jon Askeland trekker frem viktigheten av samarbeidet for å bevare bergkunsten.

- Kulturarven sikres best når vi jobber sammen, og her i Vingen vil jeg spesielt trekke frem viktigheten av at de lokale også er med på denne jobben. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med alle aktører, sier Askeland.