Hjem
Aktuelt
Plastforskning

Konsekvenser av plast – og plastrydding

I et nytt forskningsprosjekt samarbeider NORCE, UiB og frivillige organisasjoner om å finne ut hvordan plast påvirker kystlandskap – og hva som skjer når plasten fjernes.

Lisle Lyngøyna
Fra 9. til 13. august er forskere og studenter på feltarbeid på Lisle Lyngøyna, kjent fra en rekke oppslag og dokumentarer om plastforsøpling.
Foto/ill.:
Veronica Helle, NORCE

Hovedinnhold

Formålet med det NORCE-ledede prosjektet sentrert rundt «plastøya» Lisle Lyngøyna utenfor Bergen, er å undersøke hvordan plastforsøpling påvirker økosystemet. Videre vil forskerne se på hvilke konsekvenser det får når plasten brått fjernes.

Forsøpling endrer landskapet

Fra 9. til 13. august er forskere, studenter og frivillige samlet på feltarbeid på Lisle Lyngøyna, som i flere tiår har vært et oppsamlingssted for enorme mengder plastforsøpling. På den tiden har plasten vært med på å endre landskapet, eksempelvis ved at jordsmonn bygges opp rundt plast, eller at plastsøppel demmer opp for vannets løp.

- Så hva skjer da dersom plasten fjernes? Man endrer brått et økosystem som har bygget seg opp over flere tiår, sier Marte Haave som er forsker ved NORCE og førsteamanuensis ved Kjemisk institutt, UiB. 

Plast i hav og på land

- Et stort spørsmål er om det er best for økosystemet at man fjerner plasten – eller om man heller bør ta vare på naturen rundt, sier Haave.

For å svare på det, skal forskergruppen blant annet se på om plastforsøpling gjør skade på mikroorganismer, planteliv, insekter og dyr – og om økosystemet tar skade når man brått fjerner plasten igjen.

I dag eksisterer det ikke retningslinjer for håndtering av plastforurenset grunn. Prosjektet vil blant annet skape kunnskap som kan bidra til å utarbeide slike retningslinjer.

Plastrydding

Resultatene vil også kunne skape retningslinjer for hvordan man på en best og mest mulig skånsom måte kan rydde forurensede strender og viker.

- Det er bra at folk engasjerer seg i å rydde plast som ligger på overflaten, men hva med søppel som har grodd fast i bakken, eller ligger dekket av jordsmonn? Med dette prosjektet vil vi finne svar på om man bør fjerne plasten med makt eller med anleggsmaskiner, eller om det i disse tilfellene er best å la det ligge, sier Haave.

Mikroplast og planter

Førsteamanuensis Gidske Leknæs Andersen ved Institutt for geografi, UiB, er deltaker i det nye prosjektet. Hun skal undersøke hvordan vegetasjonen og noen utvalgte plantearter påvirkes av plastforurensing, både i felt og under kontrollerte betingelser.

Utviklingen skal også følges etter rydding; hvor Andersen blant annet vil studere forskjeller i vekst og artssammensetning mellom planter som vokser i «ren» jord og i jord med mye mikroplast.

- Det er først nylig man har begynt å se på effekter av mikroplast i jord og på overflaten. Forskningen på dette er helt i startgropen, sier Andersen, og legger til:

- Man finner at ulike typer mikroplast har ulik påvirkning på planter, mye bestemt av hvordan mikroplasten endrer jordsmonnet. Når plantenes vekst påvirkes, ser man også at artssammensetning kan endres, og det kan få betydning for økosystemets funksjon. Men det er store kunnskapshull for de fleste arter og økosystemer, og det mangler langsiktige studier og feltbaserte kunnskap, understreker hun.

- Hva kan bli betydningen av denne forskningen?

- Lisle Lyngøyna er et unikt feltlaboratorium som binder sammen det marine, akvatiske og terrestriske miljøet. Prosjektet studerer hele økosystemet og kystlandskapet det er en del av. Vi skal følge opp området over tid, og se nærmere på konsekvenser av rydding. På den måten ønsker vi å bidra til bedre forvaltning av den sårbare kysten vår og til rydding av naturlige miljø som er plastforurenset, sier Andersen.