Hjem
Aktuelt
Nyhet

Gigantisk strålingsutbrudd i verdensrommet fanget opp av UiB-instrument

I mer enn 10 millioner år reiste det enorme strålingsglimtet fra en magnetar - en sjelden type nøytronstjerne - gjennom universet, før det traff vårt solsystem 15. april 2020. Strålingen ble blant annet observert av ASIM-instrumentet, som er delvis utviklet ved Birkelandsenteret for romforskning, UiB.

Magnetar
Fremstilling av en magnetar (en sjelden type nøytronstjerne) i det den kaster fra seg store mengder stråling ut i det store verdensrommet.
Foto/ill.:
Birkelandsenteret for romforskning og Mount Visual

Hovedinnhold

Vanligvis vil instrumenter gå i metning innledningsvis i møtet med en slik enorm stråling, da denne rett og slett blir for intens. Men ASIM viste seg å bli historisk – for første gang har et instrument klart å fange opp helt avgjørende detaljer i det første møtet med et slikt strålingsglimt fra en magnetar.

De banebrytende forskningsfunnene blir 22. desember presentert i et av verdens mest prestisjetunge tidsskrift, Nature.

Sjeldent fenomen

- Målinger av strålingsutbrudd fra magnetarer er ekstremt sjeldne, kan Alberto J. Castro-Tirado (Institute of Astrophysics of Andalucía, CSIC, Spania) forklare. Han utdyper:

- Utbruddet den 15 april var første gang vi observerte stråling fra en magnetar siden 2004. I løpet av et sjettedels sekund, frigjorde utbruddet en energi som kan sammenlignes med hva vår egen sol stråler ut i løpet av 100.000 år.

I en banebrytende artikkel [Castro-Tirado, Østgaard, Göğüş et al., 2021] som nettopp er blitt publisert i siste utgave av Nature, kan forfatterne - inkludert 8 forskere fra Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) ved Universitetet i Bergen - for første gang vise frem hvordan strålingsintensiteten varierer i de første millisekundene av utbruddet.

Følsom elektronikk muliggjorde målingene

Det å studere detaljer rundt strålingens innledende fase har ikke vært mulig tidligere, fordi instrumentene som har observert slik stråling alltid har gått i metning. Strålingen har rett og slett vært for intens. Men altså ikke for ASIM. Ifølge Kjetil Ullaland (BCSS) skyldes de oppsiktsvekkende målingene ASIM-instruments høye oppløsning og følsomme elektronikk.

- En rekke artikler om strålingsutbruddet fra 15 april 2020 er allerede blitt publisert, basert på data fra instrumenter som Fermi Gamma-ray Space Telescope, Konus WIND, og Swift Gamma-Ray Burst Mission» forteller andreforfatter og senterleder for BCSS, Nikolai Østgaard.

- Men mens alle disse andre instrumentene gikk i metning de første millisekundene av utbruddet, er ASIM det eneste instrumentet som detekterte gammastråler i hele energiområdet i den innledende fasen av utbruddet uten å gå i metning.

Og det plasserer ASIM i en unik posisjon til å avdekke noen av hemmelighetene som omgir fenomenet magnetar.

- Takket være ASIMs følsomme elektronikk, har vi klart å avdekke fire ulike faser i strålingsintensiteten i løpet av energiglimtet, kan Martino Marisaldi (BCSS) fortelle.

- Slike plutselige variasjoner i strålingen på en slik kort tidsskala er avgjørende bidrag til å forstå det puslespillet som en magnetar er for oss.